1 Então respondeu Elifaz, o temanita, dizendo:

2 Porventura será o homem de algum proveito a Deus? Antes a si mesmo o prudente será proveitoso.

3 Ou tem o Todo-Poderoso prazer em que tu sejas justo, ou algum lucro em que tu faças perfeitos os teus caminhos?

4 Ou te repreende, pelo temor que tem de ti, ou entra contigo em juízo?

5 Porventura não é grande a tua malícia, e sem termo as tuas iniquidades?

6 Porque sem causa penhoraste a teus irmãos, e aos nus despojaste as vestes.

7 Não deste ao cansado água a beber, e ao faminto retiveste o pão.

8 Mas para o poderoso era a terra, e o homem tido em respeito habitava nela.

9 As viúvas despediste vazias, e os braços dos órfãos foram quebrados.

10 Por isso é que estás cercado de laços, e te perturba um pavor repentino,

11 Ou trevas em que nada vês, e a abundância de águas que te cobre.

12 Porventura Deus não está na altura dos céus? Olha para a altura das estrelas; quão elevadas estão.

13 Se dizes: Que sabe Deus? Porventura julgará ele através da escuridão?

14 As nuvens são esconderijo para ele, para que não veja; e passeia pelo circuito dos céus.

15 Porventura queres guardar a vereda antiga, que pisaram os homens iníquos?

16 Eles foram arrebatados antes do seu tempo; sobre o seu fundamento um dilúvio se derramou.

17 Diziam a Deus: Retira-te de nós. E: Que foi que o Todo-Poderoso nos fez?

18 Contudo ele encheu de bens as suas casas; mas o conselho dos ímpios esteja longe de mim.

19 Os justos o veem, e se alegram, e o inocente escarnece deles.

20 Porquanto o nosso adversário não foi destruído, mas o fogo consumiu o que restou deles.

21 Apega-te, pois, a ele, e tem paz, e assim te sobrevirá o bem.

22 Aceita, peço-te, a lei da sua boca, e põe as suas palavras no teu coração.

23 Se te voltares ao Todo-Poderoso, serás edificado; se afastares a iniquidade da tua tenda,

24 E deitares o teu tesouro no pó, e o ouro de Ofir nas pedras dos ribeiros,

25 Então o Todo-Poderoso será o teu tesouro, e a tua prata acumulada.

26 Porque então te deleitarás no Todo-Poderoso, e levantarás o teu rosto para Deus.

27 Orarás a ele, e ele te ouvirá, e pagarás os teus votos.

28 Determinarás tu algum negócio, e ser-te-á firme, e a luz brilhará em teus caminhos.

29 Quando te abaterem, então tu dirás: Haja exaltação! E Deus salvará ao humilde.

30 E livrará até ao que não é inocente; porque será libertado pela pureza de tuas mãos.

1 Da tok Elifas fra Teman til orde og sa:

2 Kan vel en mann være til gagn for Gud? Nei, bare sig selv gagner den forstandige.

3 Er det til nogen nytte for den Allmektige at du er rettferdig, eller til nogen vinning at du vandrer ulastelig?

4 Er det for din gudsfrykts skyld han refser dig eller går i rette med dig?

5 Er ikke din ondskap stor og dine misgjerninger uten ende?

6 Du tok jo pant av dine brødre uten grunn og drog klærne av de nakne.

7 Du gav ikke den trette vann å drikke, og den sultne nektet du brød.

8 Men den som gikk frem med vold, han fikk landet i eie, og den som var høit aktet, bodde i det.

9 Enker har du latt fare tomhendt, og farløses armer blev knust.

10 Derfor er det snarer rundt omkring dig, og en hastig redsel forferder dig.

11 Eller ser du ikke mørket og den vannflom som dekker dig?

12 Er ikke Gud høi som himmelen? Og se de øverste stjerner, hvor høit de står!

13 Og du sier: Hvad vet Gud? Kan han vel dømme gjennem mørket?

14 Skyene er et dekke for ham, så han ikke ser noget, og på himmelens hvelving vandrer han.

15 Vil du følge den sti som syndens menn vandret på i de gamle dager,

16 de som blev bortrykket før tiden, og under hvis føtter grunnen fløt bort som en strøm,

17 de menn som sa til Gud: Vik fra oss, og som spurte hvad den Allmektige vel skulde kunne gjøre for dem,

18 enda han hadde fylt deres hus med det som var godt? - Men de ugudeliges tanker er lang fra mine tanker. -

19 De rettferdige så det* og gledet sig, og de uskyldige spottet dem: / {* JBS 22, 16.}

20 Sannelig, våre fiender er tilintetgjort, og ild har fortært deres overflod.

21 Forlik dig nu med ham, så vil du få fred! Og så skal lykke times dig.

22 Ta imot lærdom av hans munn og legg dig hans ord på hjerte!

23 Vender du om til den Allmektige, da skal din lykke bli bygget op igjen; men du må få urett bort fra dine telt.

24 Kast ditt gull i støvet og ditt Ofir-gull blandt bekkenes stener!

25 Så skal den Allmektige være ditt gull, være som dynger av sølv for dig,

26 for da skal du glede dig i den Allmektige og løfte ditt åsyn til Gud.

27 Du skal bede til ham, og han skal høre dig, og du skal opfylle dine løfter,

28 og setter du dig noget fore, da skal det lykkes for dig, og over dine veier skal det skinne lys;

29 når de fører nedover, skal du si: Opover! Han skal frelse den som slår sitt øie ned;

30 han skal redde endog den som ikke er uskyldig; ved dine henders renhet skal han bli reddet*. / {* når du beder for ham. 1TI 2, 8. JAK 5 16.}