1 Então respondendo Bildade o suíta, disse:

2 Até quando falarás tais coisas, e as palavras da tua boca serão como um vento impetuoso?

3 Porventura perverteria Deus o direito? E perverteria o Todo-Poderoso a justiça?

4 Se teus filhos pecaram contra ele, também ele os lançou na mão da sua transgressão.

5 Mas, se tu de madrugada buscares a Deus, e ao Todo-Poderoso pedires misericórdia;

6 Se fores puro e reto, certamente logo despertará por ti, e restaurará a morada da tua justiça.

7 O teu princípio, na verdade, terá sido pequeno, porém o teu último estado crescerá em extremo.

8 Pois, eu te peço, pergunta agora às gerações passadas; e prepara-te para a inquirição de seus pais.

9 Porque nós somos de ontem, e nada sabemos; porquanto nossos dias sobre a terra são como a sombra.

10 Porventura não te ensinarão eles, e não te falarão, e do seu coração não tirarão palavras?

11 Porventura cresce o junco sem lodo? Ou cresce a espadana sem água?

12 Estando ainda no seu verdor, ainda que não cortada, todavia antes de qualquer outra erva se seca.

13 Assim são as veredas de todos quantos se esquecem de Deus; e a esperança do hipócrita perecerá.

14 Cuja esperança fica frustrada; e a sua confiança será como a teia de aranha.

15 Encostar-se-á à sua casa, mas ela não subsistirá; apegar-se-á a ela, mas não ficará em pé.

16 Ele é viçoso perante o sol, e os seus renovos saem sobre o seu jardim;

17 As suas raízes se entrelaçam, junto à fonte; para o pedregal atenta.

18 Se Deus o consumir do seu lugar, negá-lo-á este, dizendo: Nunca te vi!

19 Eis que este é a alegria do seu caminho, e outros brotarão do pó.

20 Eis que Deus não rejeitará ao reto; nem toma pela mão aos malfeitores;

21 Até que de riso te encha a boca, e os teus lábios de júbilo.

22 Os que te odeiam se vestirão de confusão, e a tenda dos ímpios não existirá mais.

1 Da tok Bildad fra Suah til orde og sa:

2 Hvor lenge vil du tale så? Hvor lenge skal din munns ord være som et veldig vær?

3 Skulde vel Gud forvende retten, eller den Allmektige forvende rettferdigheten?

4 Har dine sønner syndet mot ham, så har han gitt dem deres brøde i vold.

5 Hvis du vender dig til Gud og beder den Allmektige om nåde,

6 hvis du er ren og opriktig, da vil han våke over dig og gjenreise din rettferds bolig,

7 og din forrige lykke vil bli ringe mot din senere lykke, for den skal være overmåte stor.

8 For spør bare fremfarne slekter og akt på det som deres fedre har gransket ut

9 - for vi er fra igår og vet intet; for en skygge er våre dager på jorden -

10 de skal lære dig og si dig det og bære frem ord fra sitt hjerte.

11 Vokser sivet op hvor det ikke er myrlendt? Blir starrgresset stort uten vann?

12 Ennu står det friskt og grønt og blir ikke skåret; da visner det før alt annet gress.

13 Således går det alle dem som glemmer Gud, og den gudløses håp går til grunne;

14 hans tillit avskjæres, og det han trøster sig til, er spindelvev.

15 Han støtter sig på sitt hus, men det står ikke; han holder sig fast i det, men det står ikke fast.

16 Frodig står han der i solens skinn, og hans skudd breder sig ut over hans have;

17 om en stenrøs slynger sig hans røtter, mellem stener trenger han sig frem.

18 Ryddes han bort fra sitt sted, så kjennes det ikke ved ham, men sier: Jeg har aldri sett dig.

19 Se, det er gleden på hans vei, og av mulden spirer andre frem.

20 Nei, Gud forkaster ikke en som er ulastelig, og han holder ikke ugudelige ved hånden.

21 Ennu vil han fylle din munn med latter og dine leber med jubel.

22 De som hater dig, skal klædes med skam, og de ugudeliges telt skal ikke mere finnes.