28 E, dito isto, ia caminhando adiante, subindo para Jerusalém.

29 E aconteceu que, chegando perto de Betfagé, e de Betânia, ao monte chamado das Oliveiras, mandou dois dos seus discípulos,

30 Dizendo: Ide à aldeia que está defronte, e aí, ao entrar, achareis preso um jumentinho em que nenhum homem ainda montou; soltai-o e trazei-o.

31 E, se alguém vos perguntar: Por que o soltais? Assim lhe direis: Porque o Senhor o há de mister.

32 E, indo os que haviam sido mandados, acharam como lhes dissera.

33 E, quando soltaram o jumentinho, seus donos lhes disseram: Por que soltais o jumentinho?

34 E eles responderam: O Senhor o há de mister.

35 E trouxeram-no a Jesus; e, lançando sobre o jumentinho as suas vestes, puseram Jesus em cima.

36 E, indo ele, estendiam no caminho as suas vestes.

37 E, quando já chegava perto da descida do Monte das Oliveiras, toda a multidão dos discípulos, regozijando-se, começou a dar louvores a Deus em alta voz, por todas as maravilhas que tinham visto,

38 Dizendo: Bendito o Rei que vem em nome do Senhor; paz no céu, e glória nas alturas.

39 E disseram-lhe de entre a multidão alguns dos fariseus: Mestre, repreende os teus discípulos.

40 E, respondendo ele, disse-lhes: Digo-vos que, se estes se calarem, as próprias pedras clamarão.

28 Og da han hadde sagt dette, drog han videre foran dem på sin vandring op til Jerusalem.

29 Og det skjedde da han kom nær til Betfage og Betania, til det berg som kalles Oljeberget, da sendte han to av sine disipler avsted og sa:

30 Gå bort til den by som ligger rett for oss! Når I kommer inn i den, skal I finne en fole bundet, som intet menneske har sittet på; løs den og før den hit!

31 Og dersom nogen spør eder: Hvorfor løser I den? da skal I si så: Herren har bruk for den.

32 Så gikk de utsendte avsted, og de fant det så som han hadde sagt dem.

33 Og da de løste folen, sa dens eiermenn til dem: Hvorfor løser I folen?

34 De sa: Herren har bruk for den.

35 Og de førte den til Jesus, og de la sine klær på folen og lot Jesus sette sig på den.

36 Da han nu drog frem, bredte de sine klær under ham på veien.

37 Men da han allerede var nær ved nedgangen fra Oljeberget, begynte hele disippel-flokken glad å love Gud med høi røst for alle de kraftige gjerninger de hadde sett, og sa:

38 Velsignet være kongen som kommer i Herrens navn! Fred i himmelen, og ære i det høieste!

39 Og nogen av fariseerne blandt mengden sa til ham: Mester! irettesett dine disipler!

40 Men han svarte og sa til dem: Jeg sier eder: Om disse tier, skal stenene rope.