1 Amo ao Senhor, porque ele ouviu a minha voz e a minha súplica.

2 Porque inclinou a mim os seus ouvidos; portanto, o invocarei enquanto viver.

3 Os cordéis da morte me cercaram, e angústias do inferno se apoderaram de mim; encontrei aperto e tristeza.

4 Então invoquei o nome do Senhor, dizendo: Ó Senhor, livra a minha alma.

5 Piedoso é o Senhor e justo; o nosso Deus tem misericórdia.

6 O Senhor guarda aos símplices; fui abatido, mas ele me livrou.

7 Volta, minha alma, para o teu repouso, pois o Senhor te fez bem.

8 Porque tu livraste a minha alma da morte, os meus olhos das lágrimas, e os meus pés da queda.

9 Andarei perante a face do Senhor na terra dos viventes.

10 Cri, por isso falei. Estive muito aflito.

11 Dizia na minha pressa: Todos os homens são mentirosos.

12 Que darei eu ao Senhor, por todos os benefícios que me tem feito?

13 Tomarei o cálice da salvação, e invocarei o nome do Senhor.

14 Pagarei os meus votos ao Senhor, agora, na presença de todo o seu povo.

15 Preciosa é à vista do Senhor a morte dos seus santos.

16 Ó Senhor, deveras sou teu servo; sou teu servo, filho da tua serva; soltaste as minhas ataduras.

17 Oferecer-te-ei sacrifícios de louvor, e invocarei o nome do Senhor.

18 Pagarei os meus votos ao Senhor, na presença de todo o seu povo,

19 Nos átrios da casa do Senhor, no meio de ti, ó Jerusalém. Louvai ao Senhor.

1 Jeg elsker Herren, for han hører min røst, mine inderlige bønner.

2 For han har bøiet sitt øre til mig, og alle mine dager vil jeg påkalle ham.

3 Dødens rep hadde omspent mig, og dødsrikets angster hadde funnet mig; nød og sorg fant jeg.

4 Men jeg påkalte Herrens navn: Akk Herre, frels min sjel!

5 Herren er nådig og rettferdig, og vår Gud er barmhjertig.

6 Herren verner de enfoldige; jeg var elendig, og han frelste mig.

7 Kom igjen, min sjel, til din ro! For Herren har gjort vel imot dig.

8 For du fridde min sjel fra døden, mitt øie fra gråt, min fot fra fall.

9 Jeg skal vandre for Herrens åsyn i de levendes land.

10 Jeg trodde, for jeg talte; jeg var såre plaget.

11 Jeg sa i min angst: Hvert menneske er en løgner.

12 Hvormed skal jeg gjengjelde Herren alle hans velgjerninger imot mig?

13 Jeg vil løfte frelsens beger og påkalle Herrens navn.

14 Jeg vil holde for Herren mine løfter, og det for hele hans folks øine.

15 Kostelig i Herrens øine er hans frommes død.

16 Akk Herre! Jeg er jo din tjener, jeg er din tjener, din tjenerinnes sønn; du har løst mine bånd.

17 Dig vil jeg ofre takkoffer, og Herrens navn vil jeg påkalle.

18 Jeg vil holde for Herren mine løfter, og det for hele hans folks øine,

19 i forgårdene til Herrens hus, midt i dig, Jerusalem. Halleluja!