1 Muitas vezes me angustiaram desde a minha mocidade, diga agora Israel;

2 Muitas vezes me angustiaram desde a minha mocidade; todavia não prevaleceram contra mim.

3 Os lavradores araram sobre as minhas costas; compridos fizeram os seus sulcos.

4 O Senhor é justo; cortou as cordas dos ímpios.

5 Sejam confundidos, e voltem para trás todos os que odeiam a Sião.

6 Sejam como a erva dos telhados que se seca antes que a arranquem.

7 Com a qual o segador não enche a sua mão, nem o que ata os feixes enche o seu braço.

8 Nem tampouco os que passam dizem: A bênção do Senhor seja sobre vós; nós vos abençoamos em nome do Senhor.

1 En sang ved festreisene. Meget har de trengt mig fra min ungdom av - så sie Israel -

2 meget har de trengt mig fra min ungdom av; men de har ikke fått overhånd over mig.

3 Min rygg har plogmenn pløid, de har gjort sine furer lange.

4 Herren er rettferdig, han har avhugget de ugudeliges rep.

5 De skal bli til skamme og vike tilbake alle de som hater Sion,

6 de skal bli som gress på takene, som er visnet før det blir rykket op:

7 Høstmannen fyller ikke sin hånd, ei heller den som binder kornbånd, sitt fang.

8 Og de som går forbi, sier ikke: Herrens velsignelse være over eder, vi velsigner eder i Herrens navn!