1 Maar ek sê: So lank as die erfgenaam 'n kind is, verskil hy niks van 'n dienskneg nie, al is hy heer van alles;
2 maar hy staan onder voogde en bestuurders tot op die tyd tevore deur die vader bepaal.
3 So was ons ook, toe ons kinders was, in diensbaarheid onder die eerste beginsels van die wêreld.
4 Maar toe die volheid van die tyd gekom het, het God sy Seun uitgestuur, gebore uit 'n vrou, gebore onder die wet,
5 om die wat onder die wet was, los te koop, sodat ons die aanneming tot kinders kan ontvang.
6 En omdat julle kinders is, het God die Gees van sy Seun in julle harte uitgestuur, en Hy roep: Abba, Vader!
7 Daarom is jy nie meer dienskneg nie, maar kind; en as jy kind is, dan ook erfgenaam van God deur Christus.
8 Maar destyds, toe julle God nie geken het nie, het julle die gedien wat van nature geen gode is nie;
9 maar nou dat julle God ken, of liewer deur God geken is, hoe keer julle weer terug tot die swakke en armoedige eerste beginsels wat julle weer van voor af aan wil dien?
10 Julle neem dae en en maande en tye en jare waar.
11 Ek vrees vir julle dat ek miskien tevergeefs aan julle gearbei het.
12 Broeders, ek bid julle, word soos ek, want ek is ook soos julle. Julle het my geen onreg aangedoen nie;
13 maar julle weet dat ek ten gevolge van krankheid van die vlees die eerste keer die evangelie aan julle verkondig het;
14 en julle het my beproewing in my vlees nie verag of verfoei nie, maar julle het my ontvang as 'n engel van God, ja, as Christus Jesus.
15 Wat was dan julle saligprysing? Want ek getuig van julle dat julle, as dit moontlik was, jul oë uitgegrawe en vir my sou gegee het.
16 Het ek dan julle vyand geword deur julle die waarheid te vertel?
17 Hulle ywer vir julle is nie goed nie, maar hulle wil ons buitesluit, sodat julle vir hulle kan ywer.
18 Dit is goed as daar altyd geywer word in 'n goeie saak en nie alleen wanneer ek by julle teenwoordig is nie,
19 my kinders, vir wie ek weer in barensnood is totdat Christus in julle 'n gestalte verkry.
20 En ek sou wens om nou by julle teenwoordig te wees en my stem te verander, want ek is buite raad met julle.
21 Julle wat onder die wet wil wees, sê vir my, luister julle nie na die wet nie?
22 Want daar is geskrywe dat Abraham twee seuns gehad het, een uit die slavin en een uit die vrye.
23 Maar die een uit die slavin is gebore na die vlees, en die ander een uit die vrye deur die belofte.
24 Dit is sinnebeelde, want die vroue staan vir twee verbonde: een, van die berg Sinai afkomstig, wat vir die slawerny kinders baar -- dit is Hagar;
25 want Hagar staan vir die berg Sinai in Arabië en kom ooreen met die teenswoordige Jerusalem en is met haar kinders saam in slawerny.
26 Maar Jerusalem daarbo is vry; en dit is die moeder van ons almal.
27 Want daar is geskrywe: Verbly jou, onvrugbare wat nie baar nie; breek uit en roep, jy wat geen barensnood het nie, want die kinders van die eensame is meer as van haar wat 'n man het.
28 Maar ons, broeders, is soos Isak, kinders van die belofte;
29 maar soos destyds hy wat na die vlees gebore is, hom wat na die Gees was, vervolg het, so is dit nou ook.
30 Maar wat sê die Skrif? Werp die slavin en haar seun uit, want nooit mag die seun van die slavin saam met die seun van die vrye erwe nie.
31 Daarom, broeders, ons is nie kinders van die slavin nie, maar van die vrye.
1 Men jeg sier: Så lenge arvingen er barn, er det ingen forskjell mellem ham og en træl, enda han er herre over alt sammen;
2 men han er under formyndere og husholdere inntil den tid som hans far forut har fastsatt.
3 Således var også vi, dengang vi var barn, trælbundet under verdens barnelærdom;
4 men da tidens fylde kom, utsendte Gud sin Sønn, født av en kvinne, født under loven,
5 forat han skulde kjøpe dem fri som var under loven, forat vi skulde få barnekår.
6 Og fordi I er sønner, har Gud sendt sin Sønns Ånd i våre hjerter, som roper: Abba, Fader!
7 Så er du da ikke lenger træl, men sønn; men er du sønn, da er du og arving ved Gud.
8 Men dengang da I ikke kjente Gud, trælet I under de guder som i virkeligheten ikke er guder;
9 men nu, da I kjenner Gud, ja det som mere er, er kjent av Gud, hvorledes kan I da vende om igjen til den skrøpelige og fattige barnelærdom? vil I da på ny igjen træle under den?
10 I tar vare på dager og måneder og tider og år;
11 jeg frykter for eder at jeg kanskje forgjeves har gjort mig møie med eder.
12 Vær som jeg! for jeg er jo som I. Brødre! jeg ber eder. I har ingen urett gjort mig;
13 men I vet at det var på grunn av skrøpelighet i mitt kjød at jeg første gang kom til å forkynne evangeliet for eder;
14 og til tross for den fristelse som voldtes eder ved mitt kjød, ringeaktet og avskydde I mig ikke. I tok imot mig som en Guds engel, ja, som Kristus Jesus.
15 Hvor I dengang priste eder salige! for jeg gir eder det vidnesbyrd at hadde det vært mulig, så hadde I revet eders øine ut og gitt mig dem.
16 Så er jeg da blitt eders fiende ved å si eder sannheten!
17 De legger sig efter eder med en iver som ikke er god; men de vil stenge eder ute, forat I skal være ivrige for dem.
18 Men det er godt å vise iver i det gode alltid, og ikke bare når jeg er til stede hos eder.
19 Mine barn, som jeg atter føder med smerte, inntil Kristus vinner skikkelse i eder!
20 Jeg skulde ønske å være til stede hos eder nu og omskifte min røst; for jeg er rådvill med eder.
21 Si mig, I som vil være under loven: Hører I ikke loven?
22 Det er jo skrevet at Abraham hadde to sønner, én med trælkvinnen og én med den frie kvinne;
23 men trælkvinnens sønn er født efter kjødet, den frie kvinnes derimot ifølge løftet.
24 I dette ligger en dypere mening under; for disse kvinner er to pakter, den ene fra berget Sinai, og den føder barn til trældom; dette er Hagar.
25 For Hagar er berget Sinai i Arabia, og svarer til det Jerusalem som nu er; for det er i trældom med sine barn.
26 Men det Jerusalem som er der oppe, er fritt, og det er vår mor;
27 for det er skrevet: Vær glad, du ufruktbare, du som ikke føder! bryt ut og rop, du som ikke har veer! for den enslige kvinnes barn er mange flere enn hennes som har mannen.
28 Men vi, brødre, er løftets barn, likesom Isak.
29 Men likesom dengang han som var født efter kjødet, forfulgte ham som var født efter Ånden, således og nu.
30 Men hvad sier Skriften? Driv ut trælkvinnen og hennes sønn! for trælkvinnens sønn skal ingenlunde arve med den frie kvinnes sønn.
31 Derfor, brødre, er vi ikke trælkvinnens barn, men den frie kvinnes.