1 Alef. Welgeluksalig is die opregtes van weg, wat in die wet van die HERE wandel.

2 Welgeluksalig is die wat sy getuienisse bewaar, Hom van ganser harte soek;

3 ook geen ongeregtigheid doen nie, maar in sy weë wandel.

4 U het u bevele gegee om dit trou te onderhou.

5 Ag, was my weë maar vas om u insettinge te onderhou!

6 Dan sal ek nie beskaamd staan as ek op al u gebooie let nie.

7 Ek sal U loof in opregtheid van hart as ek u regverdige verordeninge leer.

8 Ek sal u insettinge onderhou; verlaat my nie geheel en al nie.

9 Bet. Waarmee sal die jongeling sy pad suiwer hou? Deur dit te hou na u woord.

10 Ek soek U met my hele hart; laat my nie afdwaal van u gebooie nie.

11 Ek het u woord in my hart gebêre, dat ek teen U nie sal sondig nie.

12 Lofwaardig is U, o HERE! Leer my u insettinge!

13 Ek het met my lippe vertel al die verordeninge van u mond.

14 Ek is vrolik in die weg van u getuienisse soos oor allerhande rykdom.

15 Ek wil u bevele oordink en op u paaie let.

16 Ek sal my verlustig in u insettinge, u woord sal ek nie vergeet nie.

17 Gimel. Doen goed aan u kneg, sodat ek kan lewe; dan wil ek u woord bewaar.

18 Open my oë, dat ek kan sien die wonders uit u wet.

19 Ek is 'n vreemdeling op die aarde; verberg u gebooie nie vir my nie.

20 My siel vergaan van verlange na u verordeninge altyddeur.

21 U dreig die vermeteles as gevloektes wat van u gebooie afdwaal.

22 Wentel smaad en veragting van my af, want u getuienisse het ek bewaar.

23 Al sit vorste en beraadslaag teen my -- u kneg oordink u insettinge.

24 Ja, u getuienisse is my verlustiging, my raadsmanne.

25 Dalet. My siel kleef aan die stof; maak my lewend na u woord.

26 My weë het ek vertel, en U het my verhoor; leer my u insettinge!

27 Laat my die weg van u bevele verstaan, dat ek u wonders kan oordink.

28 My siel drup weg van kommer; rig my op na u woord.

29 Verwyder van my die weg van leuens, en verleen my genadiglik u wet.

30 Ek het die weg van waarheid verkies; u verordeninge het ek voor my gestel.

31 Ek kleef u getuienisse aan; o HERE, maak my nie beskaamd nie!

32 Ek sal op die weg van u gebooie wandel, want U verruim my hart.

33 He. HERE, leer my die weg van u insettinge, sodat ek dit tot die einde toe kan bewaar.

34 Gee my verstand, dat ek u wet kan bewaar, ja, dit kan onderhou van ganser harte.

35 Laat my wandel op die pad van u gebooie, want daarin het ek 'n behae.

36 Neig my hart tot u getuienisse en nie tot winsbejag nie.

37 Wend my oë af, dat hulle geen nietigheid sien nie; maak my lewend in u weë.

38 Vervul aan u kneg u belofte wat pas by u vrees.

39 Wend my smaadheid af wat ek vrees, want u verordeninge is goed.

40 Gewis, ek het 'n begeerte tot u bevele; maak my lewend deur u geregtigheid.

41 Wau. En laat u goedertierenhede oor my kom, o HERE, u heil volgens u belofte,

42 sodat ek my smader iets kan antwoord, want ek vertrou op u woord.

43 En onttrek die woord van waarheid nie geheel en al aan my mond nie, want op u verordeninge wag ek.

44 Dan wil ek u wet altyddeur onderhou, vir ewig en altyd,

45 en in die ruimte wandel, want ek soek u bevele.

46 Ook wil ek voor konings van u getuienisse spreek en my nie skaam nie.

47 En ek wil my verlustig in u gebooie wat ek liefhet,

48 en my hande ophef na u gebooie wat ek liefhet, en u insettinge oordink.

49 Sajin. Gedenk die woord aan u kneg, omdat U my laat hoop het.

50 Dit is my troos in my ellende, dat u belofte my lewend maak.

51 Vermeteles het baie met my gespot; van u wet het ek nie afgewyk nie.

52 Ek het gedink, o HERE, aan u oordele van ouds, en ek het my getroos.

53 Toorngloed het my aangegryp vanweë die goddelose wat u wet verlaat.

54 U insettinge was gesange vir my in die huis van my vreemdelingskap.

55 HERE, in die nag het ek gedink aan u Naam, en ek het u wet onderhou.

56 Dit het my deel geword, omdat ek u bevele bewaar het.

57 Get. Die HERE is my deel; ek het gesê dat ek u woorde sal bewaar.

58 Ek het U van ganser harte om genade gesmeek; wees my genadig volgens u belofte.

59 Ek het my weë oordink en my voete laat teruggaan na u getuienisse.

60 Ek het my gehaas, en nie getalm nie, om u gebooie te onderhou.

61 Die strikke van die goddelose het my omring; u wet het ek nie vergeet nie.

62 Middernag staan ek op om U te loof vir u regverdige verordeninge.

63 Ek is 'n metgesel van almal wat U vrees, en van die wat u bevele onderhou.

64 HERE, die aarde is vol van u goedertierenheid; leer my u insettinge.

65 Tet. U het goed gedoen aan u kneg, HERE, na u woord.

66 Leer my 'n goeie insig en kennis, want ek glo aan u gebooie.

67 Voordat ek verdruk was, het ek gedwaal; maar nou onderhou ek u woord.

68 U is goed en doen goed; leer my u insettinge.

69 Vermeteles het my leuens toegedig; maar ,k bewaar van ganser harte u bevele.

70 Hulle hart is ongevoelig soos vet; maar ,k verlustig my in u wet.

71 Dit is goed vir my dat ek verdruk was, sodat ek u insettinge sou leer.

72 Die wet van u mond is vir my beter as duisende stukke goud en silwer.

73 Jod. U hande het my gemaak en my toeberei; maak my verstandig, dat ek u gebooie kan leer.

74 Die wat U vrees, sien my, en hulle is bly; want op u woord wag ek.

75 Ek weet, HERE, dat u oordele regverdig is en dat U my uit getrouheid verdruk het.

76 Laat tog u goedertierenheid wees om my te troos volgens u belofte aan u kneg.

77 Laat u barmhartighede oor my kom, dat ek kan lewe; want u wet is my verlustiging.

78 Laat die vermeteles beskaamd staan, omdat hulle sonder oorsaak my onregverdig behandel het; maar ,k oordink u bevele.

79 Laat die wat U vrees, na my terugkeer, en die wat u getuienisse ken.

80 Laat my hart opreg wees in u insettinge, sodat ek nie beskaamd hoef te staan nie.

81 Kaf. My siel smag na u heil; op u woord wag ek.

82 My oë smag na u belofte en sê: Wanneer sal U my vertroos?

83 Want ek het geword soos 'n leersak in die rook; u insettinge het ek nie vergeet nie.

84 Hoeveel sal die dae van u kneg wees? Wanneer sal U gerig oefen onder my vervolgers?

85 Vermeteles het vir my kuile gegrawe, hulle wat nie lewe na u wet nie.

86 Al u gebooie is waarheid; hulle vervolg my sonder oorsaak; help my!

87 Hulle het my amper vernietig op die aarde; maar ,k het u bevele nie verlaat nie.

88 Maak my lewend na u goedertierenheid, dat ek die getuienis van u mond kan onderhou.

89 Lamed. Vir ewig, o HERE, staan u woord vas in die hemele.

90 U trou is van geslag tot geslag; U het die aarde bevestig, en dit bly staan.

91 Volgens u verordeninge bly hulle vandag nog staan, want alle dinge is u knegte.

92 As u wet nie my verlustiging was nie, dan het ek omgekom in my ellende.

93 Ek sal u bevele tot in ewigheid nie vergeet nie, want deur hulle het U my lewend gemaak.

94 Aan U behoort ek: verlos my, want ek soek u bevele.

95 Die goddelose lê en wag op my, om my om te bring; ek gee ag op u getuienisse.

96 Aan alle volmaaktheid het ek 'n einde gesien, maar u gebod is baie wyd.

97 Mem. Hoe lief het ek u wet; dit is my bepeinsing die hele dag.

98 U gebooie maak my wyser as my vyande, want hulle is myne vir ewig.

99 Ek is verstandiger as al my leermeesters, want u getuienisse is my bepeinsing.

100 Ek het meer verstand as die ou mense, want ek bewaar u bevele.

101 Ek het my voete teruggehou van elke verkeerde pad, dat ek u woord kan bewaar.

102 Ek het van u verordeninge nie afgewyk nie, want U het my geleer.

103 Hoe soet is u beloftes vir my verhemelte, meer as heuning vir my mond.

104 Uit u bevele kry ek verstand; daarom haat ek elke leuenpad.

105 Noen. U woord is 'n lamp vir my voet en 'n lig vir my pad.

106 Ek het gesweer, en dit gehou, om u regverdige verordeninge te onderhou.

107 Ek is baie diep neergedruk; HERE, maak my lewend na u woord!

108 Laat tog die vrywillige offerandes van my mond U behaag, o HERE, en leer my u verordeninge.

109 My lewe is altyddeur in my hand; nogtans vergeet ek u wet nie.

110 Die goddelose het vir my 'n vangnet gespan; nogtans het ek van u bevele nie afgedwaal nie.

111 Ek het u getuienisse vir ewig as erfdeel ontvang, want hulle is die vreugde van my hart.

112 Ek het my hart geneig, om u insettinge te betrag, vir ewig, tot die einde toe.

113 Samek. Twyfelaars haat ek, maar u wet het ek lief.

114 U is my skuilplek en my skild; op u woord wag ek.

115 Gaan weg van my, kwaaddoeners, dat ek die gebooie van my God kan bewaar!

116 Ondersteun my volgens u belofte, dat ek kan lewe; en maak my nie beskaamd vanweë my hoop nie.

117 Steun my, dat ek verlos word; dan sal ek altyddeur op u insettinge let.

118 U verag almal wat van u insettinge afdwaal, want hulle bedrieëry is leuens.

119 U ruim al die goddelose van die aarde weg soos skuim; daarom het ek u getuienisse lief.

120 My vlees sidder van skrik vir U, en ek vrees vir u oordele.

121 Ajin. Ek het reg en geregtigheid gedoen: gee my nie oor aan my verdrukkers nie.

122 Wees borg vir u kneg ten goede; laat vermeteles my nie verdruk nie.

123 My oë smag na u heil en na die belofte van u geregtigheid.

124 Handel met u kneg na u goedertierenheid, en leer my u insettinge.

125 Ek is u kneg; maak my verstandig, dat ek u getuienisse kan ken.

126 Dit is tyd vir die HERE om te handel: hulle het u wet verbreek.

127 Daarom het ek u gebooie lief, meer as goud, ja, as baie fyn goud.

128 Daarom hou ek al die bevele aangaande alles vir reg; elke leuenpad haat ek.

129 Pe. U getuienisse is wonderbaar; daarom bewaar my siel hulle.

130 Die opening van u woorde gee lig; dit maak die eenvoudiges verstandig.

131 Ek maak my mond wyd oop en hyg, want na u gebooie verlang ek.

132 Wend U tot my en wees my genadig volgens die reg van die wat u Naam liefhet.

133 Maak my voetstappe vas in u woord, en laat geen ongeregtigheid oor my heers nie.

134 Verlos my van die mens se verdrukking, sodat ek u bevele kan onderhou.

135 Laat u aangesig skyn oor u kneg, en leer my u insettinge.

136 My oë loop af in strome van water, omdat hulle u wet nie onderhou nie.

137 Sade. HERE, U is regverdig, en reg is u verordeninge.

138 In geregtigheid het U u getuienisse beveel en in louter trou.

139 My ywer verteer my, omdat my teëstanders u woorde vergeet het.

140 U woord is deur en deur gelouter, en u kneg het dit lief.

141 Ek is klein en verag, maar u bevele vergeet ek nie.

142 U geregtigheid is geregtigheid tot in ewigheid, en u wet is waarheid.

143 Benoudheid en angs het my getref, maar u gebooie is my verlustiging.

144 U getuienisse is geregtigheid tot in ewigheid; maak my verstandig, dat ek kan lewe.

145 Kof. Ek het geroep van ganser harte; verhoor my, o HERE! Ek wil u insettinge bewaar.

146 Ek het U aangeroep; verlos my, dat ek u getuienisse kan onderhou.

147 Voor die môreskemering roep ek om hulp; op u woord wag ek.

148 My oë is die nagwake voor om u woord te oordink.

149 Hoor my stem na u goedertierenheid; o HERE, maak my lewend volgens u verordeninge.

150 Hulle kom nader wat skandelike dade najaag, hulle wat ver van u wet af is.

151 U, o HERE, is naby, en al u gebooie is waarheid.

152 Lankal het ek geweet uit u getuienisse dat U hulle vir ewig gegrond het.

153 Resj. Sien my ellende aan en red my, want u wet vergeet ek nie.

154 Verdedig my regsaak en verlos my; maak my lewend volgens u belofte.

155 Die heil is ver van die goddelose, want hulle soek u insettinge nie.

156 HERE, u barmhartighede is menigvuldig; maak my lewend volgens u verordeninge.

157 My vervolgers en my teëstanders is talryk; van u getuienisse wyk ek nie af nie.

158 Ek het diegene gesien wat troueloos handel, en dit het my gewalg dat hulle u woord nie onderhou nie.

159 Aanskou dat ek u bevele liefhet; o HERE, maak my lewend na u goedertierenheid.

160 Die hele inhoud van u woord is waarheid, en al u regverdige verordeninge is tot in ewigheid.

161 Sin, Sjin. Vorste het my sonder oorsaak vervolg, maar my hart vrees vir u woord.

162 Ek is vrolik oor u belofte soos een wat 'n groot buit vind.

163 Leuens haat ek en het daar 'n afsku van; u wet het ek lief.

164 Ek loof u sewe maal elke dag oor u regverdige verordeninge.

165 Die wat u wet liefhet, het groot vrede, en vir hulle is daar geen struikelblok nie.

166 o HERE, ek hoop op u heil, en ek hou u gebooie.

167 My siel onderhou u getuienisse, en ek het hulle baie lief.

168 Ek onderhou u bevele en u getuienisse, want al my weë is voor U.

169 Tau. o HERE, laat my smeking nader kom voor u aangesig; maak my verstandig volgens u woord.

170 Laat my smeking voor u aangesig kom; red my volgens u belofte.

171 My lippe sal lofsange laat uitstroom, want U leer my u insettinge.

172 My tong sal u woord besing, want al u gebooie is geregtigheid.

173 Laat u hand my tot hulp wees, want ek het u bevele verkies.

174 o HERE, ek verlang na u heil, en u wet is my verlustiging.

175 Laat my siel lewe, dat dit U kan loof; en laat u gerigte my help.

176 Ek het gedwaal soos 'n verlore skaap; soek u kneg, want u gebooie vergeet ek nie.

1 Salige er de hvis vei er ulastelig, som vandrer i Herrens lov.

2 Salige er de som tar vare på hans vidnesbyrd, som søker ham av hele sitt hjerte

3 og ikke gjør urett, men vandrer på hans veier.

4 Du har gitt dine befalinger forat en skal holde dem nøie.

5 O, at mine veier måtte bli faste, så jeg holder dine forskrifter!

6 Da skal jeg ikke bli til skamme når jeg gir akt på alle dine bud.

7 Jeg vil prise dig i hjertets opriktighet når jeg lærer din rettferdighets lover å kjenne.

8 Dine forskrifter vil jeg holde; du må ikke rent forlate mig!

9 Hvorved skal den unge holde sin sti ren? Ved å holde sig efter ditt ord.

10 Av hele mitt hjerte har jeg søkt dig; la mig ikke fare vill fra dine bud!

11 I mitt hjerte har jeg gjemt ditt ord forat jeg ikke skal synde imot dig.

12 Lovet være du, Herre! Lær mig dine forskrifter!

13 Med mine leber har jeg forkynt alle lover fra din munn.

14 Over dine vidnesbyrds vei har jeg gledet mig, som over all rikdom.

15 På dine befalinger vil jeg grunde og tenke på dine stier.

16 I dine forskrifter forlyster jeg mig, jeg glemmer ikke ditt ord.

17 Gjør vel imot din tjener, så jeg kan leve! Da vil jeg holde ditt ord.

18 Lat op mine øine, så jeg kan skue de underfulle ting i din lov!

19 Jeg er en gjest på jorden; skjul ikke dine bud for mig!

20 Min sjel er knust, så jeg lenges efter dine lover til enhver tid.

21 Du har truet de overmodige, de forbannede, som farer vill fra dine bud.

22 Ta skam og forakt bort fra mig! For jeg har tatt vare på dine vidnesbyrd.

23 Fyrster har også sittet og talt sammen imot mig; din tjener grunder på dine forskrifter.

24 Dine vidnesbyrd er også min lyst; de er mine rådgivere.

25 Min sjel er nedtrykt i støvet; hold mig i live efter ditt ord!

26 Jeg fortalte dig mine veier, og du svarte mig; lær mig dine forskrifter!

27 La mig forstå dine befalingers vei! Så vil jeg grunde på dine undergjerninger.

28 Min sjel gråter av sorg; reis mig op efter ditt ord!

29 Vend løgnens vei bort fra mig, og unn mig din lov!

30 Trofasthets vei har jeg utvalgt, dine lover har jeg satt for mig.

31 Jeg henger ved dine vidnesbyrd; Herre, la mig ikke bli til skamme!

32 Dine buds vei vil jeg løpe; for du frir mitt hjerte fra angst.

33 Lær mig, Herre, dine forskrifters vei! Så vil jeg ta vare på den inntil enden.

34 Lær mig! Så vil jeg ta vare på din lov og holde den av hele mitt hjerte.

35 Led mig frem på dine buds sti! For i den har jeg min lyst.

36 Bøi mitt hjerte til dine vidnesbyrd og ikke til vinning!

37 Vend mine øine bort fra å se efter tomhet, hold mig i live på din vei!

38 Opfyll for din tjener ditt ord, som er for dem som frykter dig!

39 Ta bort min vanære, som jeg frykter for! For dine lover er gode.

40 Se, jeg lenges efter dine befalinger; hold mig i live ved din rettferdighet!

41 La dine nådegjerninger, Herre, komme over mig, din frelse efter ditt ord!

42 Jeg vil gi den svar som håner mig; for jeg setter min lit til ditt ord.

43 Ta ikke sannhets ord så rent bort fra min munn! For jeg bier på dine dommer.

44 Jeg vil holde din lov stadig, evindelig og alltid.

45 La mig vandre i fritt rum! For jeg spør efter dine befalinger.

46 Jeg vil tale om dine vidnesbyrd for konger og skal ikke bli til skamme.

47 Jeg har min lyst i dine bud, som jeg elsker.

48 Jeg løfter mine hender til dine bud, som jeg elsker, og jeg vil grunde på dine forskrifter.

49 Kom i hu ordet til din tjener, fordi du har gitt mig håp!

50 Det er min trøst i min elendighet at ditt ord har holdt mig i live.

51 De overmodige har spottet mig såre; fra din lov er jeg ikke avveket.

52 Jeg kom dine dommer fra evighet i hu, Herre, og jeg blev trøstet.

53 En brennende harme har grepet mig over de ugudelige, som forlater din lov.

54 Dine forskrifter er blitt mine lovsanger i min utlendighets hus.

55 Jeg kom om natten ditt navn i hu, Herre, og jeg holdt din lov.

56 Dette blev mig gitt: at jeg har tatt vare på dine befalinger.

57 Herren er min del, sa jeg, idet jeg holdt dine ord.

58 Jeg bønnfalt dig av hele mitt hjerte: Vær mig nådig efter ditt ord!

59 Jeg eftertenkte mine veier og vendte mine føtter til dine vidnesbyrd.

60 Jeg hastet og ventet ikke med å holde dine bud.

61 De ugudeliges strikker har omspent mig, din lov har jeg ikke glemt.

62 Midt om natten står jeg op for å prise dig for din rettferdighets lover.

63 Jeg holder mig til alle dem som frykter dig, og som holder dine befalinger.

64 Jorden er full av din miskunnhet, Herre; lær mig dine forskrifter!

65 Du har gjort vel imot din tjener, Herre, efter ditt ord.

66 Lær mig god skjønnsomhet og kunnskap! For jeg tror på dine bud.

67 Før jeg blev ydmyket, fór jeg vill; men nu holder jeg ditt ord.

68 Du er god og gjør godt; lær mig dine forskrifter!

69 De overmodige har spunnet løgn sammen imot mig; jeg holder dine befalinger av hele mitt hjerte.

70 Deres hjerte er som en fettklump; jeg har min lyst i din lov.

71 Det var mig godt at jeg blev ydmyket, forat jeg kunde lære dine forskrifter.

72 Din munns lov er mig bedre enn tusen stykker gull og sølv.

73 Dine hender har skapt mig og gjort mig; gi mig forstand, forat jeg må lære dine bud!

74 De som frykter dig, skal se mig og glede sig; for jeg venter på ditt ord.

75 Jeg vet, Herre, at dine dommer er rettferdighet, og i trofasthet har du ydmyket mig.

76 La din miskunnhet være mig til trøst efter ditt ord til din tjener!

77 La din miskunnhet komme over mig, forat jeg kan leve! For din lov er min lyst.

78 La de overmodige bli til skamme! For de har trykket mig ned uten årsak; jeg grunder på dine befalinger.

79 La dem vende tilbake til mig, de som frykter dig og kjenner dine vidnesbyrd!

80 La mitt hjerte være fullkomment i dine forskrifter, forat jeg ikke skal bli til skamme!

81 Min sjel vansmekter av lengsel efter din frelse; jeg venter på ditt ord.

82 Mine øine vansmekter av lengsel efter ditt ord idet jeg sier: Når vil du trøste mig?

83 For jeg er som en skinnsekk i røk*; dine forskrifter glemmer jeg ikke. / {* d.e. jeg tørker bort.}

84 Hvor mange er vel din tjeners dager? Når vil du holde dom over mine forfølgere?

85 De overmodige har gravd graver for mig, de som ikke skikker sig efter din lov.

86 Alle dine bud er trofasthet; uten årsak forfølger de mig; hjelp mig!

87 På lite nær har de tilintetgjort mig i landet; men jeg har ikke forlatt dine befalinger.

88 Hold mig i live efter din miskunnhet! Så vil jeg ta vare på din munns vidnesbyrd.

89 Til evig tid, Herre, står ditt ord fast i himmelen.

90 Fra slekt til slekt varer din trofasthet; du grunnfestet jorden, og den stod der.

91 Til å utføre dine dommer står de* der enn idag; for alle ting er dine tjenere. / {* himmelen og jorden.}

92 Dersom din lov ikke hadde vært min lyst, var jeg omkommet i min elendighet.

93 Til evig tid skal jeg ikke glemme dine befalinger; for ved dem har du holdt mig i live.

94 Din er jeg, frels mig! For jeg har søkt dine befalinger.

95 De ugudelige har bidd på mig for å ødelegge mig; jeg gir akt på dine vidnesbyrd.

96 På all fullkommenhet har jeg sett en ende, men ditt bud strekker sig såre vidt.

97 Hvor jeg har din lov kjær! Hele dagen grunder jeg på den.

98 Dine bud gjør mig visere enn mine fiender; for til evig tid eier jeg dem.

99 Jeg er blitt klokere enn alle mine lærere; for jeg grunder på dine vidnesbyrd.

100 Jeg er forstandigere enn de gamle; for jeg har tatt vare på dine befalinger.

101 Fra enhver ond sti har jeg holdt mine føtter borte forat jeg kunde holde ditt ord.

102 Fra dine lover er jeg ikke avveket; for du har lært mig.

103 Hvor dine ord er søte for min gane, mere enn honning for min munn!

104 Av dine befalinger får jeg forstand; derfor hater jeg all løgnens sti.

105 Ditt ord er en lykte for min fot og et lys for min sti.

106 Jeg har svoret, og jeg har holdt det, å ta vare på din rettferdighets lover.

107 Jeg er såre nedbøiet; Herre, hold mig i live efter ditt ord!

108 La min munns frivillige offere tekkes dig, Herre, og lær mig dine lover!

109 Jeg går alltid med livet i hendene, men din lov har jeg ikke glemt.

110 De ugudelige har lagt snare for mig, men jeg har ikke forvillet mig fra dine befalinger.

111 Jeg har fått dine vidnesbyrd i eie evindelig; for de er mitt hjertes glede.

112 Jeg har bøiet mitt hjerte til å gjøre efter dine forskrifter evindelig, inntil enden.

113 De tvesinnede hater jeg, men din lov elsker jeg.

114 Du er mitt skjul og mitt skjold, jeg venter på ditt ord.

115 Vik fra mig, I som gjør ondt, forat jeg må holde min Guds bud!

116 Hold mig oppe efter ditt ord, forat jeg kan leve, og la mig ikke bli til skamme med mitt håp!

117 Støtt mig, så jeg må bli frelst! Da vil jeg alltid skue med lyst på dine forskrifter.

118 Du akter for intet alle dem som farer vill fra dine forskrifter; for deres svik er forgjeves.

119 Som slagg bortrydder du alle ugudelige på jorden; derfor elsker jeg dine vidnesbyrd.

120 Av redsel for dig gyser min kropp, og jeg frykter for dine dommer.

121 Jeg har gjort rett og rettferdighet; du vil ikke overgi mig til dem som undertrykker mig.

122 Gå i borgen for din tjener, forat det kan gå ham vel! La ikke de overmodige undertrykke mig!

123 Mine øine vansmekter av lengsel efter din frelse og efter din rettferdighets ord.

124 Gjør med din tjener efter din miskunnhet, og lær mig dine forskrifter!

125 Jeg er din tjener; lær mig, så jeg kan kjenne dine vidnesbyrd!

126 Det er tid for Herren å gripe inn; de har brutt din lov.

127 Derfor elsker jeg dine bud mere enn gull, ja mere enn fint gull.

128 Derfor holder jeg alle befalinger om alle ting for å være rette; jeg hater all løgnens sti.

129 Underfulle er dine vidnesbyrd; derfor tar min sjel vare på dem.

130 Dine ords åpenbaring oplyser, den gjør enfoldige forstandige.

131 Jeg åpnet min munn og sukket av lengsel; for jeg stundet efter dine bud.

132 Vend dig til mig og vær mig nådig, som rett er mot dem som elsker ditt navn!

133 Gjør mine trin faste ved ditt ord, og la ingen urett herske over mig!

134 Forløs mig fra menneskers vold! Så vil jeg holde dine befalinger.

135 La ditt åsyn lyse for din tjener, og lær mig dine forskrifter!

136 Mine øine flyter bort i vannstrømmer over dem som ikke holder din lov.

137 Du er rettferdig, Herre, og dine dommer er rettvise.

138 Du har fastsatt dine vidnesbyrd i rettferdighet og stor trofasthet.

139 Min nidkjærhet har fortært mig, fordi mine motstandere har glemt dine ord.

140 Ditt ord er vel renset, og din tjener elsker det.

141 Jeg er liten og foraktet; jeg har ikke glemt dine befalinger.

142 Din rettferdighet er en evig rettferdighet, og din lov er sannhet.

143 Nød og trengsel fant mig; dine bud er min lyst.

144 Dine vidnesbyrd er rettferdige til evig tid; lær mig, forat jeg kan leve!

145 Jeg roper av hele mitt hjerte; svar mig, Herre! Jeg vil ta vare på dine forskrifter.

146 Jeg roper til dig, frels mig! Så vil jeg holde dine vidnesbyrd.

147 Jeg var årle oppe i morgenlysningen og ropte om hjelp; jeg ventet på dine ord.

148 Mine øine var oppe før nattevaktene, forat jeg kunde grunde på ditt ord.

149 Hør min røst efter din miskunnhet! Herre, hold mig i live efter dine lover!

150 De er kommet nær som jager efter ugjerning; fra din lov er de kommet langt bort.

151 Du er nær, Herre, og alle dine bud er sannhet.

152 For lenge siden vet jeg av dine vidnesbyrd at du har grunnet dem for evig tid.

153 Se min elendighet og utfri mig! For jeg har ikke glemt din lov.

154 Før min sak og forløs mig, hold mig i live efter ditt ord!

155 Frelse er langt borte fra de ugudelige; for de søker ikke dine forskrifter.

156 Din miskunnhet er stor, Herre; hold mig i live efter dine dommer!

157 Mange er mine forfølgere og mine motstandere; jeg er ikke avveket fra dine vidnesbyrd.

158 Jeg så de troløse og vemmedes, dem som ikke holdt ditt ord.

159 Se at jeg har elsket dine befalinger! Herre, hold mig i live efter din miskunnhet!

160 Summen av ditt ord er sannhet, og til evig tid står all din rettferdighets lov fast.

161 Fyrster forfulgte mig uten årsak, men mitt hjerte fryktet for dine ord.

162 Jeg gleder mig over ditt ord som en som finner meget bytte.

163 Løgn har jeg hatet og avskydd, din lov har jeg elsket.

164 Syv ganger om dagen har jeg prist dig for din rettferdighets lover.

165 Megen fred har de som elsker din lov, og det er ikke noget anstøt for dem.

166 Jeg har ventet på din frelse, Herre, og jeg har holdt dine bud.

167 Min sjel har holdt dine vidnesbyrd, og jeg elsket dem såre.

168 Jeg har holdt dine befalinger og dine vidnesbyrd; for alle mine veier er for ditt åsyn.

169 La mitt klagerop komme nær for ditt åsyn, Herre! Lær mig efter ditt ord!

170 La min inderlige bønn komme for ditt åsyn! Frels mig efter ditt ord!

171 Mine leber skal flyte over av lovsang; for du lærer mig dine forskrifter.

172 Min tunge skal synge om ditt ord; for alle dine bud er rettferdighet.

173 La din hånd være mig til hjelp! For jeg har utvalgt dine befalinger.

174 Jeg lenges efter din frelse, Herre, og din lov er min lyst.

175 La min sjel leve og love dig, og la dine dommer hjelpe mig!

176 Jeg har faret vill; opsøk din tjener som et tapt får! for jeg har ikke glemt dine bud.