1 Alef. Welgeluksalig is die opregtes van weg, wat in die wet van die HERE wandel.

2 Welgeluksalig is die wat sy getuienisse bewaar, Hom van ganser harte soek;

3 ook geen ongeregtigheid doen nie, maar in sy weë wandel.

4 U het u bevele gegee om dit trou te onderhou.

5 Ag, was my weë maar vas om u insettinge te onderhou!

6 Dan sal ek nie beskaamd staan as ek op al u gebooie let nie.

7 Ek sal U loof in opregtheid van hart as ek u regverdige verordeninge leer.

8 Ek sal u insettinge onderhou; verlaat my nie geheel en al nie.

9 Bet. Waarmee sal die jongeling sy pad suiwer hou? Deur dit te hou na u woord.

10 Ek soek U met my hele hart; laat my nie afdwaal van u gebooie nie.

11 Ek het u woord in my hart gebêre, dat ek teen U nie sal sondig nie.

12 Lofwaardig is U, o HERE! Leer my u insettinge!

13 Ek het met my lippe vertel al die verordeninge van u mond.

14 Ek is vrolik in die weg van u getuienisse soos oor allerhande rykdom.

15 Ek wil u bevele oordink en op u paaie let.

16 Ek sal my verlustig in u insettinge, u woord sal ek nie vergeet nie.

17 Gimel. Doen goed aan u kneg, sodat ek kan lewe; dan wil ek u woord bewaar.

18 Open my oë, dat ek kan sien die wonders uit u wet.

19 Ek is 'n vreemdeling op die aarde; verberg u gebooie nie vir my nie.

20 My siel vergaan van verlange na u verordeninge altyddeur.

21 U dreig die vermeteles as gevloektes wat van u gebooie afdwaal.

22 Wentel smaad en veragting van my af, want u getuienisse het ek bewaar.

23 Al sit vorste en beraadslaag teen my -- u kneg oordink u insettinge.

24 Ja, u getuienisse is my verlustiging, my raadsmanne.

25 Dalet. My siel kleef aan die stof; maak my lewend na u woord.

26 My weë het ek vertel, en U het my verhoor; leer my u insettinge!

27 Laat my die weg van u bevele verstaan, dat ek u wonders kan oordink.

28 My siel drup weg van kommer; rig my op na u woord.

29 Verwyder van my die weg van leuens, en verleen my genadiglik u wet.

30 Ek het die weg van waarheid verkies; u verordeninge het ek voor my gestel.

31 Ek kleef u getuienisse aan; o HERE, maak my nie beskaamd nie!

32 Ek sal op die weg van u gebooie wandel, want U verruim my hart.

33 He. HERE, leer my die weg van u insettinge, sodat ek dit tot die einde toe kan bewaar.

34 Gee my verstand, dat ek u wet kan bewaar, ja, dit kan onderhou van ganser harte.

35 Laat my wandel op die pad van u gebooie, want daarin het ek 'n behae.

36 Neig my hart tot u getuienisse en nie tot winsbejag nie.

37 Wend my oë af, dat hulle geen nietigheid sien nie; maak my lewend in u weë.

38 Vervul aan u kneg u belofte wat pas by u vrees.

39 Wend my smaadheid af wat ek vrees, want u verordeninge is goed.

40 Gewis, ek het 'n begeerte tot u bevele; maak my lewend deur u geregtigheid.

41 Wau. En laat u goedertierenhede oor my kom, o HERE, u heil volgens u belofte,

42 sodat ek my smader iets kan antwoord, want ek vertrou op u woord.

43 En onttrek die woord van waarheid nie geheel en al aan my mond nie, want op u verordeninge wag ek.

44 Dan wil ek u wet altyddeur onderhou, vir ewig en altyd,

45 en in die ruimte wandel, want ek soek u bevele.

46 Ook wil ek voor konings van u getuienisse spreek en my nie skaam nie.

47 En ek wil my verlustig in u gebooie wat ek liefhet,

48 en my hande ophef na u gebooie wat ek liefhet, en u insettinge oordink.

49 Sajin. Gedenk die woord aan u kneg, omdat U my laat hoop het.

50 Dit is my troos in my ellende, dat u belofte my lewend maak.

51 Vermeteles het baie met my gespot; van u wet het ek nie afgewyk nie.

52 Ek het gedink, o HERE, aan u oordele van ouds, en ek het my getroos.

53 Toorngloed het my aangegryp vanweë die goddelose wat u wet verlaat.

54 U insettinge was gesange vir my in die huis van my vreemdelingskap.

55 HERE, in die nag het ek gedink aan u Naam, en ek het u wet onderhou.

56 Dit het my deel geword, omdat ek u bevele bewaar het.

57 Get. Die HERE is my deel; ek het gesê dat ek u woorde sal bewaar.

58 Ek het U van ganser harte om genade gesmeek; wees my genadig volgens u belofte.

59 Ek het my weë oordink en my voete laat teruggaan na u getuienisse.

60 Ek het my gehaas, en nie getalm nie, om u gebooie te onderhou.

61 Die strikke van die goddelose het my omring; u wet het ek nie vergeet nie.

62 Middernag staan ek op om U te loof vir u regverdige verordeninge.

63 Ek is 'n metgesel van almal wat U vrees, en van die wat u bevele onderhou.

64 HERE, die aarde is vol van u goedertierenheid; leer my u insettinge.

65 Tet. U het goed gedoen aan u kneg, HERE, na u woord.

66 Leer my 'n goeie insig en kennis, want ek glo aan u gebooie.

67 Voordat ek verdruk was, het ek gedwaal; maar nou onderhou ek u woord.

68 U is goed en doen goed; leer my u insettinge.

69 Vermeteles het my leuens toegedig; maar ,k bewaar van ganser harte u bevele.

70 Hulle hart is ongevoelig soos vet; maar ,k verlustig my in u wet.

71 Dit is goed vir my dat ek verdruk was, sodat ek u insettinge sou leer.

72 Die wet van u mond is vir my beter as duisende stukke goud en silwer.

73 Jod. U hande het my gemaak en my toeberei; maak my verstandig, dat ek u gebooie kan leer.

74 Die wat U vrees, sien my, en hulle is bly; want op u woord wag ek.

75 Ek weet, HERE, dat u oordele regverdig is en dat U my uit getrouheid verdruk het.

76 Laat tog u goedertierenheid wees om my te troos volgens u belofte aan u kneg.

77 Laat u barmhartighede oor my kom, dat ek kan lewe; want u wet is my verlustiging.

78 Laat die vermeteles beskaamd staan, omdat hulle sonder oorsaak my onregverdig behandel het; maar ,k oordink u bevele.

79 Laat die wat U vrees, na my terugkeer, en die wat u getuienisse ken.

80 Laat my hart opreg wees in u insettinge, sodat ek nie beskaamd hoef te staan nie.

81 Kaf. My siel smag na u heil; op u woord wag ek.

82 My oë smag na u belofte en sê: Wanneer sal U my vertroos?

83 Want ek het geword soos 'n leersak in die rook; u insettinge het ek nie vergeet nie.

84 Hoeveel sal die dae van u kneg wees? Wanneer sal U gerig oefen onder my vervolgers?

85 Vermeteles het vir my kuile gegrawe, hulle wat nie lewe na u wet nie.

86 Al u gebooie is waarheid; hulle vervolg my sonder oorsaak; help my!

87 Hulle het my amper vernietig op die aarde; maar ,k het u bevele nie verlaat nie.

88 Maak my lewend na u goedertierenheid, dat ek die getuienis van u mond kan onderhou.

89 Lamed. Vir ewig, o HERE, staan u woord vas in die hemele.

90 U trou is van geslag tot geslag; U het die aarde bevestig, en dit bly staan.

91 Volgens u verordeninge bly hulle vandag nog staan, want alle dinge is u knegte.

92 As u wet nie my verlustiging was nie, dan het ek omgekom in my ellende.

93 Ek sal u bevele tot in ewigheid nie vergeet nie, want deur hulle het U my lewend gemaak.

94 Aan U behoort ek: verlos my, want ek soek u bevele.

95 Die goddelose lê en wag op my, om my om te bring; ek gee ag op u getuienisse.

96 Aan alle volmaaktheid het ek 'n einde gesien, maar u gebod is baie wyd.

97 Mem. Hoe lief het ek u wet; dit is my bepeinsing die hele dag.

98 U gebooie maak my wyser as my vyande, want hulle is myne vir ewig.

99 Ek is verstandiger as al my leermeesters, want u getuienisse is my bepeinsing.

100 Ek het meer verstand as die ou mense, want ek bewaar u bevele.

101 Ek het my voete teruggehou van elke verkeerde pad, dat ek u woord kan bewaar.

102 Ek het van u verordeninge nie afgewyk nie, want U het my geleer.

103 Hoe soet is u beloftes vir my verhemelte, meer as heuning vir my mond.

104 Uit u bevele kry ek verstand; daarom haat ek elke leuenpad.

105 Noen. U woord is 'n lamp vir my voet en 'n lig vir my pad.

106 Ek het gesweer, en dit gehou, om u regverdige verordeninge te onderhou.

107 Ek is baie diep neergedruk; HERE, maak my lewend na u woord!

108 Laat tog die vrywillige offerandes van my mond U behaag, o HERE, en leer my u verordeninge.

109 My lewe is altyddeur in my hand; nogtans vergeet ek u wet nie.

110 Die goddelose het vir my 'n vangnet gespan; nogtans het ek van u bevele nie afgedwaal nie.

111 Ek het u getuienisse vir ewig as erfdeel ontvang, want hulle is die vreugde van my hart.

112 Ek het my hart geneig, om u insettinge te betrag, vir ewig, tot die einde toe.

113 Samek. Twyfelaars haat ek, maar u wet het ek lief.

114 U is my skuilplek en my skild; op u woord wag ek.

115 Gaan weg van my, kwaaddoeners, dat ek die gebooie van my God kan bewaar!

116 Ondersteun my volgens u belofte, dat ek kan lewe; en maak my nie beskaamd vanweë my hoop nie.

117 Steun my, dat ek verlos word; dan sal ek altyddeur op u insettinge let.

118 U verag almal wat van u insettinge afdwaal, want hulle bedrieëry is leuens.

119 U ruim al die goddelose van die aarde weg soos skuim; daarom het ek u getuienisse lief.

120 My vlees sidder van skrik vir U, en ek vrees vir u oordele.

121 Ajin. Ek het reg en geregtigheid gedoen: gee my nie oor aan my verdrukkers nie.

122 Wees borg vir u kneg ten goede; laat vermeteles my nie verdruk nie.

123 My oë smag na u heil en na die belofte van u geregtigheid.

124 Handel met u kneg na u goedertierenheid, en leer my u insettinge.

125 Ek is u kneg; maak my verstandig, dat ek u getuienisse kan ken.

126 Dit is tyd vir die HERE om te handel: hulle het u wet verbreek.

127 Daarom het ek u gebooie lief, meer as goud, ja, as baie fyn goud.

128 Daarom hou ek al die bevele aangaande alles vir reg; elke leuenpad haat ek.

129 Pe. U getuienisse is wonderbaar; daarom bewaar my siel hulle.

130 Die opening van u woorde gee lig; dit maak die eenvoudiges verstandig.

131 Ek maak my mond wyd oop en hyg, want na u gebooie verlang ek.

132 Wend U tot my en wees my genadig volgens die reg van die wat u Naam liefhet.

133 Maak my voetstappe vas in u woord, en laat geen ongeregtigheid oor my heers nie.

134 Verlos my van die mens se verdrukking, sodat ek u bevele kan onderhou.

135 Laat u aangesig skyn oor u kneg, en leer my u insettinge.

136 My oë loop af in strome van water, omdat hulle u wet nie onderhou nie.

137 Sade. HERE, U is regverdig, en reg is u verordeninge.

138 In geregtigheid het U u getuienisse beveel en in louter trou.

139 My ywer verteer my, omdat my teëstanders u woorde vergeet het.

140 U woord is deur en deur gelouter, en u kneg het dit lief.

141 Ek is klein en verag, maar u bevele vergeet ek nie.

142 U geregtigheid is geregtigheid tot in ewigheid, en u wet is waarheid.

143 Benoudheid en angs het my getref, maar u gebooie is my verlustiging.

144 U getuienisse is geregtigheid tot in ewigheid; maak my verstandig, dat ek kan lewe.

145 Kof. Ek het geroep van ganser harte; verhoor my, o HERE! Ek wil u insettinge bewaar.

146 Ek het U aangeroep; verlos my, dat ek u getuienisse kan onderhou.

147 Voor die môreskemering roep ek om hulp; op u woord wag ek.

148 My oë is die nagwake voor om u woord te oordink.

149 Hoor my stem na u goedertierenheid; o HERE, maak my lewend volgens u verordeninge.

150 Hulle kom nader wat skandelike dade najaag, hulle wat ver van u wet af is.

151 U, o HERE, is naby, en al u gebooie is waarheid.

152 Lankal het ek geweet uit u getuienisse dat U hulle vir ewig gegrond het.

153 Resj. Sien my ellende aan en red my, want u wet vergeet ek nie.

154 Verdedig my regsaak en verlos my; maak my lewend volgens u belofte.

155 Die heil is ver van die goddelose, want hulle soek u insettinge nie.

156 HERE, u barmhartighede is menigvuldig; maak my lewend volgens u verordeninge.

157 My vervolgers en my teëstanders is talryk; van u getuienisse wyk ek nie af nie.

158 Ek het diegene gesien wat troueloos handel, en dit het my gewalg dat hulle u woord nie onderhou nie.

159 Aanskou dat ek u bevele liefhet; o HERE, maak my lewend na u goedertierenheid.

160 Die hele inhoud van u woord is waarheid, en al u regverdige verordeninge is tot in ewigheid.

161 Sin, Sjin. Vorste het my sonder oorsaak vervolg, maar my hart vrees vir u woord.

162 Ek is vrolik oor u belofte soos een wat 'n groot buit vind.

163 Leuens haat ek en het daar 'n afsku van; u wet het ek lief.

164 Ek loof u sewe maal elke dag oor u regverdige verordeninge.

165 Die wat u wet liefhet, het groot vrede, en vir hulle is daar geen struikelblok nie.

166 o HERE, ek hoop op u heil, en ek hou u gebooie.

167 My siel onderhou u getuienisse, en ek het hulle baie lief.

168 Ek onderhou u bevele en u getuienisse, want al my weë is voor U.

169 Tau. o HERE, laat my smeking nader kom voor u aangesig; maak my verstandig volgens u woord.

170 Laat my smeking voor u aangesig kom; red my volgens u belofte.

171 My lippe sal lofsange laat uitstroom, want U leer my u insettinge.

172 My tong sal u woord besing, want al u gebooie is geregtigheid.

173 Laat u hand my tot hulp wees, want ek het u bevele verkies.

174 o HERE, ek verlang na u heil, en u wet is my verlustiging.

175 Laat my siel lewe, dat dit U kan loof; en laat u gerigte my help.

176 Ek het gedwaal soos 'n verlore skaap; soek u kneg, want u gebooie vergeet ek nie.

1 Heureux ceux qui sont intègres dans leur voie, Qui marchent selon la loi de l'Eternel!

2 Heureux ceux qui gardent ses préceptes, Qui le cherchent de tout leur coeur,

3 Qui ne commettent point d'iniquité, Et qui marchent dans ses voies!

4 Tu as prescrit tes ordonnances, Pour qu'on les observe avec soin.

5 Puissent mes actions être bien réglées, Afin que je garde tes statuts!

6 Alors je ne rougirai point, A la vue de tous tes commandements.

7 Je te louerai dans la droiture de mon coeur, En apprenant les lois de ta justice.

8 Je veux garder tes statuts: Ne m'abandonne pas entièrement!

9 Comment le jeune homme rendra-t-il pur son sentier? En se dirigeant d'après ta parole.

10 Je te cherche de tout mon coeur: Ne me laisse pas égarer loin de tes commandements!

11 Je serre ta parole dans mon coeur, Afin de ne pas pécher contre toi.

12 Béni sois-tu, ô Eternel! Enseigne-moi tes statuts!

13 De mes lèvres j'énumère Toutes les sentences de ta bouche.

14 Je me réjouis en suivant tes préceptes, Comme si je possédais tous les trésors.

15 Je médite tes ordonnances, J'ai tes sentiers sous les yeux.

16 Je fais mes délices de tes statuts, Je n'oublie point ta parole.

17 Fais du bien à ton serviteur, pour que je vive Et que j'observe ta parole!

18 Ouvre mes yeux, pour que je contemple Les merveilles de ta loi!

19 Je suis un étranger sur la terre: Ne me cache pas tes commandements!

20 Mon âme est brisée par le désir Qui toujours la porte vers tes lois.

21 Tu menaces les orgueilleux, ces maudits, Qui s'égarent loin de tes commandements.

22 Décharge-moi de l'opprobre et du mépris! Car j'observe tes préceptes.

23 Des princes ont beau s'asseoir et parler contre moi, Ton serviteur médite tes statuts.

24 Tes préceptes font mes délices, Ce sont mes conseillers.

25 Mon âme est attachée à la poussière: Rends-moi la vie selon ta parole!

26 Je raconte mes voies, et tu m'exauces: Enseigne-moi tes statuts!

27 Fais-moi comprendre la voie de tes ordonnances, Et je méditerai sur tes merveilles!

28 Mon âme pleure de chagrin: Relève-moi selon ta parole!

29 Eloigne de moi la voie du mensonge, Et accorde-moi la grâce de suivre ta loi!

30 Je choisis la voie de la vérité, Je place tes lois sous mes yeux.

31 Je m'attache à tes préceptes: Eternel, ne me rends point confus!

32 Je cours dans la voie de tes commandements, Car tu élargis mon coeur.

33 Enseigne-moi, Eternel, la voie de tes statuts, pour que je la retienne jusqu'à la fin!

34 Donne-moi l'intelligence, pour que je garde ta loi Et que je l'observe de tout mon coeur!

35 Conduis-moi dans le sentier de tes commandements! Car je l'aime.

36 Incline mon coeur vers tes préceptes, Et non vers le gain!

37 Détourne mes yeux de la vue des choses vaines, Fais-moi vivre dans ta voie!

38 Accomplis envers ton serviteur ta promesse, Qui est pour ceux qui te craignent!

39 Eloigne de moi l'opprobre que je redoute! Car tes jugements sont pleins de bonté.

40 Voici, je désire pratiquer tes ordonnances: Fais-moi vivre dans ta justice!

41 Eternel, que ta miséricorde vienne sur moi, Ton salut selon ta promesse!

42 Et je pourrai répondre à celui qui m'outrage, Car je me confie en ta parole.

43 N'ôte pas entièrement de ma bouche la parole de la vérité! Car j'espère en tes jugements.

44 Je garderai ta loi constamment, A toujours et à perpétuité.

45 Je marcherai au large, Car je recherche tes ordonnances.

46 Je parlerai de tes préceptes devant les rois, Et je ne rougirai point.

47 Je fais mes délices de tes commandements. Je les aime.

48 Je lève mes mains vers tes commandements que j'aime, Et je veux méditer tes statuts.

49 Souviens-toi de ta promesse à ton serviteur, Puisque tu m'as donné l'espérance!

50 C'est ma consolation dans ma misère, Car ta promesse me rend la vie.

51 Des orgueilleux me chargent de railleries; Je ne m'écarte point de ta loi.

52 Je pense à tes jugements d'autrefois, ô Eternel! Et je me console.

53 Une colère ardente me saisit à la vue des méchants Qui abandonnent ta loi.

54 Tes statuts sont le sujet de mes cantiques, Dans la maison où je suis étranger.

55 La nuit je me rappelle ton nom, ô Eternel! Et je garde ta loi.

56 C'est là ce qui m'est propre, Car j'observe tes ordonnances.

57 Ma part, ô Eternel! je le dis, C'est de garder tes paroles.

58 Je t'implore de tout mon coeur: Aie pitié de moi, selon ta promesse!

59 Je réfléchis à mes voies, Et je dirige mes pieds vers tes préceptes.

60 Je me hâte, je ne diffère point D'observer tes commandements.

61 Les pièges des méchants m'environnent; Je n'oublie point ta loi.

62 Au milieu de la nuit je me lève pour te louer, A cause des jugements de ta justice.

63 Je suis l'ami de tous ceux qui te craignent, Et de ceux qui gardent tes ordonnances.

64 La terre, ô Eternel! est pleine de ta bonté; Enseigne-moi tes statuts!

65 Tu fais du bien à ton serviteur, O Eternel! selon ta promesse.

66 Enseigne-moi le bon sens et l'intelligence! Car je crois à tes commandements.

67 Avant d'avoir été humilié, je m'égarais; Maintenant j'observe ta parole.

68 Tu es bon et bienfaisant; Enseigne-moi tes statuts!

69 Des orgueilleux imaginent contre moi des faussetés; Moi, je garde de tout mon coeur tes ordonnances.

70 Leur coeur est insensible comme la graisse; Moi, je fais mes délices de ta loi.

71 Il m'est bon d'être humilié, Afin que j'apprenne tes statuts.

72 Mieux vaut pour moi la loi de ta bouche Que mille objets d'or et d'argent.

73 Tes mains m'ont créé, elles m'ont formé; Donne-moi l'intelligence, pour que j'apprenne tes commandements!

74 Ceux qui te craignent me voient et se réjouissent, Car j'espère en tes promesses.

75 Je sais, ô Eternel! que tes jugements sont justes; C'est par fidélité que tu m'as humilié.

76 Que ta bonté soit ma consolation, Comme tu l'as promis à ton serviteur!

77 Que tes compassions viennent sur moi, pour que je vive! Car ta loi fait mes délices.

78 Qu'ils soient confondus, les orgueilleux qui m'oppriment sans cause! Moi, je médite sur tes ordonnances.

79 Qu'ils reviennent à moi, ceux qui te craignent, Et ceux qui connaissent tes préceptes!

80 Que mon coeur soit sincère dans tes statuts, Afin que je ne sois pas couvert de honte!

81 Mon âme languit après ton salut; J'espère en ta promesse.

82 Mes yeux languissent après ta promesse; Je dis: Quand me consoleras-tu?

83 Car je suis comme une outre dans la fumée; Je n'oublie point tes statuts.

84 Quel est le nombre des jours de ton serviteur? Quand feras-tu justice de ceux qui me persécutent?

85 Des orgueilleux creusent des fosses devant moi; Ils n'agissent point selon ta loi.

86 Tous tes commandements ne sont que fidélité; Ils me persécutent sans cause: secours-moi!

87 Ils ont failli me terrasser et m'anéantir; Et moi, je n'abandonne point tes ordonnances.

88 Rends-moi la vie selon ta bonté, Afin que j'observe les préceptes de ta bouche!

89 A toujours, ô Eternel! Ta parole subsiste dans les cieux.

90 De génération en génération ta fidélité subsiste; Tu as fondé la terre, et elle demeure ferme.

91 C'est d'après tes lois que tout subsiste aujourd'hui, Car toutes choses te sont assujetties.

92 Si ta loi n'eût fait mes délices, J'eusse alors péri dans ma misère.

93 Je n'oublierai jamais tes ordonnances, Car c'est par elles que tu me rends la vie.

94 Je suis à toi: sauve-moi! Car je recherche tes ordonnances.

95 Des méchants m'attendent pour me faire périr; Je suis attentif à tes préceptes.

96 Je vois des bornes à tout ce qui est parfait: Tes commandements n'ont point de limite.

97 Combien j'aime ta loi! Elle est tout le jour l'objet de ma méditation.

98 Tes commandements me rendent plus sage que mes ennemis, Car je les ai toujours avec moi.

99 Je suis plus instruit que tous mes maîtres, Car tes préceptes sont l'objet de ma méditation.

100 J'ai plus d'intelligence que les vieillards, Car j'observe tes ordonnances.

101 Je retiens mon pied loin de tout mauvais chemin, Afin de garder ta parole.

102 Je ne m'écarte pas de tes lois, Car c'est toi qui m'enseignes.

103 Que tes paroles sont douces à mon palais, Plus que le miel à ma bouche!

104 Par tes ordonnances je deviens intelligent, Aussi je hais toute voie de mensonge.

105 Ta parole est une lampe à mes pieds, Et une lumière sur mon sentier.

106 Je jure, et je le tiendrai, D'observer les lois de ta justice.

107 Je suis bien humilié: Eternel, rends-moi la vie selon ta parole!

108 Agrée, ô Eternel! les sentiments que ma bouche exprime, Et enseigne-moi tes lois!

109 Ma vie est continuellement exposée, Et je n'oublie point ta loi.

110 Des méchants me tendent des pièges, Et je ne m'égare pas loin de tes ordonnances.

111 Tes préceptes sont pour toujours mon héritage, Car ils sont la joie de mon coeur.

112 J'incline mon coeur à pratiquer tes statuts, Toujours, jusqu'à la fin.

113 Je hais les hommes indécis, Et j'aime ta loi.

114 Tu es mon asile et mon bouclier; J'espère en ta promesse.

115 Eloignez-vous de moi, méchants, Afin que j'observe les commandements de mon Dieu!

116 Soutiens-moi selon ta promesse, afin que je vive, Et ne me rends point confus dans mon espérance!

117 Sois mon appui, pour que je sois sauvé, Et que je m'occupe sans cesse de tes statuts!

118 Tu méprises tous ceux qui s'écartent de tes statuts, Car leur tromperie est sans effet.

119 Tu enlèves comme de l'écume tous les méchants de la terre; C'est pourquoi j'aime tes préceptes.

120 Ma chair frissonne de l'effroi que tu m'inspires, Et je crains tes jugements.

121 J'observe la loi et la justice: Ne m'abandonne pas à mes oppresseurs!

122 Prends sous ta garantie le bien de ton serviteur, Ne me laisse pas opprimer par des orgueilleux!

123 Mes yeux languissent après ton salut, Et après la promesse de ta justice.

124 Agis envers ton serviteur selon ta bonté, Et enseigne-moi tes statuts!

125 Je suis ton serviteur: donne-moi l'intelligence, Pour que je connaisse tes préceptes!

126 Il est temps que l'Eternel agisse: Ils transgressent ta loi.

127 C'est pourquoi j'aime tes commandements, Plus que l'or et que l'or fin;

128 C'est pourquoi je trouve justes toutes tes ordonnances, Je hais toute voie de mensonge.

129 Tes préceptes sont admirables: Aussi mon âme les observe.

130 La révélation de tes paroles éclaire, Elle donne de l'intelligence aux simples.

131 J'ouvre la bouche et je soupire, Car je suis avide de tes commandements.

132 Tourne vers moi ta face, et aie pitié de moi, Selon ta coutume à l'égard de ceux qui aiment ton nom!

133 Affermis mes pas dans ta parole, Et ne laisse aucune iniquité dominer sur moi!

134 Délivre-moi de l'oppression des hommes, Afin que je garde tes ordonnances!

135 Fais luire ta face sur ton serviteur, Et enseigne-moi tes statuts!

136 Mes yeux répandent des torrents d'eaux, Parce qu'on n'observe point ta loi.

137 Tu es juste, ô Eternel! Et tes jugements sont équitables;

138 Tu fondes tes préceptes sur la justice Et sur la plus grande fidélité.

139 Mon zèle me consume, Parce que mes adversaires oublient tes paroles.

140 Ta parole est entièrement éprouvée, Et ton serviteur l'aime.

141 Je suis petit et méprisé; Je n'oublie point tes ordonnances.

142 Ta justice est une justice éternelle, Et ta loi est la vérité.

143 La détresse et l'angoisse m'atteignent: Tes commandements font mes délices.

144 Tes préceptes sont éternellement justes: Donne-moi l'intelligence, pour que je vive!

145 Je t'invoque de tout mon coeur: exauce-moi, Eternel, Afin que je garde tes statuts!

146 Je t'invoque: sauve-moi, Afin que j'observe tes préceptes!

147 Je devance l'aurore et je crie; J'espère en tes promesses.

148 Je devance les veilles et j'ouvre les yeux, Pour méditer ta parole.

149 Ecoute ma voix selon ta bonté! Rends-moi la vie selon ton jugement!

150 Ils s'approchent, ceux qui poursuivent le crime, Ils s'éloignent de la loi.

151 Tu es proche, ô Eternel! Et tous tes commandements sont la vérité.

152 Dès longtemps je sais par tes préceptes Que tu les as établis pour toujours.

153 Vois ma misère, et délivre-moi! Car je n'oublie point ta loi.

154 Défends ma cause, et rachète-moi; Rends-moi la vie selon ta promesse!

155 Le salut est loin des méchants, Car ils ne recherchent pas tes statuts.

156 Tes compassions sont grandes, ô Eternel! Rends-moi la vie selon tes jugements!

157 Mes persécuteurs et mes adversaires sont nombreux; Je ne m'écarte point de tes préceptes,

158 Je vois avec dégoût des traîtres Qui n'observent pas ta parole.

159 Considère que j'aime tes ordonnances: Eternel, rends-moi la vie selon ta bonté!

160 Le fondement de ta parole est la vérité, Et toutes les lois de ta justice sont éternelles.

161 Des princes me persécutent sans cause; Mais mon coeur ne tremble qu'à tes paroles.

162 Je me réjouis de ta parole, Comme celui qui trouve un grand butin.

163 Je hais, je déteste le mensonge; J'aime ta loi.

164 Sept fois le jour je te célèbre, A cause des lois de ta justice.

165 Il y a beaucoup de paix pour ceux qui aiment ta loi, Et il ne leur arrive aucun malheur.

166 J'espère en ton salut, ô Eternel! Et je pratique tes commandements.

167 Mon âme observe tes préceptes, Et je les aime beaucoup.

168 Je garde tes ordonnances et tes préceptes, Car toutes mes voies sont devant toi.

169 Que mon cri parvienne jusqu'à toi, ô Eternel! Donne-moi l'intelligence, selon ta promesse!

170 Que ma supplication arrive jusqu'à toi! Délivre-moi, selon ta promesse!

171 Que mes lèvres publient ta louange! Car tu m'enseignes tes statuts.

172 Que ma langue chante ta parole! Car tous tes commandements sont justes.

173 Que ta main me soit en aide! Car j'ai choisi tes ordonnances.

174 Je soupire après ton salut, ô Eternel! Et ta loi fait mes délices.

175 Que mon âme vive et qu'elle te loue! Et que tes jugements me soutiennent!

176 Je suis errant comme une brebis perdue; cherche ton serviteur, Car je n'oublie point tes commandements.