1 But about the things of the spirit, my brothers, it is not right for you to be without teaching.
2 You are conscious that when you were Gentiles, in whatever way you were guided, you went after images without voice or power.
3 So it is my desire for you to be clear about this; that no one is able to say by the Spirit of God that Jesus is cursed; and no one is able to say that Jesus is Lord, but by the Holy Spirit.
4 Now there are different qualities given to men, but the same Spirit.
5 And there are different sorts of servants, but the same Lord.
6 And there are different operations, but the same God, who is working all things in all.
7 But to every man some form of the Spirit's working is given for the common good.
8 For to one are given words of wisdom through the Spirit; and to another words of knowledge through the same Spirit:
9 To another faith in the same Spirit; and to another the power of taking away disease, by the one Spirit;
10 And to another the power of working wonders; and to another the prophet's word; and to another the power of testing spirits; to another different sorts of tongues; and to another the power of making clear the sense of the tongues:
11 But all these are the operations of the one and the same Spirit, giving to every man separately as his pleasure is.
12 For as the body is one, and has a number of parts, and all the parts make one body, so is Christ.
13 For through the baptism of the one Spirit we were all formed into one body, Jews or Greeks, servants or free men, and were all made full of the same Spirit.
14 For the body is not one part, but a number of parts.
15 If the foot says, Because I am not the hand, I am not a part of the body; it is no less a part of the body.
16 And if the ear says, Because I am not the eye, I am not a part of the body; it is a part of the body all the same.
17 If all the body was an eye, where would be the hearing? if all was hearing, where would be the smelling?
18 But now God has put every one of the parts in the body as it was pleasing to him.
19 And if they were all one part, where would the body be?
20 But now they are all different parts, but one body.
21 And the eye may not say to the hand, I have no need of you: or again the head to the feet, I have no need of you.
22 No, those parts which seem to be feeble are the more necessary;
23 And to those parts of the body which seem to have less honour we give all the more honour; and to those parts of the body which are a cause of shame to us we give the greater respect;
24 But those parts of the body which are beautiful have no need of such care: and so the body has been joined together by God in such a way as to give more honour to those parts which had need of it;
25 So that there might be no division in the body; but all the parts might have the same care for one another.
26 And if there is pain in one part of the body, all the parts will be feeling it; or if one part is honoured, all the parts will be glad.
27 Now you are the body of Christ, and every one of you the separate parts of it.
28 And God has put some in the church, first, Apostles; second, prophets; third, teachers; then those with wonder-working powers, then those with the power of taking away disease, helpers, wise guides, users of strange tongues.
29 Are all Apostles? are all prophets? are all teachers? have all the power of working wonders?
30 Are all able to take away disease? have all the power of tongues? are all able to give their sense?
31 But let your desires be turned to the more important things given by the Spirit. And now I am pointing out to you an even better way.
1 Men om de åndelige gaver, brødre, vil jeg ikke at I skal være uvitende.
2 I vet at dengang da I var hedninger, lot I eder drage til de stumme avguder, alt efter som I blev draget.
3 Derfor kunngjør jeg eder at ingen som taler i Guds Ånd, sier: Forbannet er Jesus! og ingen kan si: Jesus er Herre! uten i den Hellige Ånd.
4 Det er forskjell på nådegaver, men Ånden er den samme;
5 og det er forskjell på tjenester, men Herren er den samme;
6 og det er forskjell på kraftige virkninger, men Gud er den samme, som virker alt i alle.
7 Men Åndens åpenbarelse gis enhver til det som er gagnlig.
8 For en gis visdoms tale ved Ånden, en annen kunnskaps tale ved den samme Ånd;
9 en annen tro ved den samme Ånd, en annen nådegaver til å helbrede ved den samme Ånd,
10 en annen kraft til å gjøre undergjerninger; en annen profetisk gave, en annen evne til å prøve ånder, en annen forskjellige slags tunger, en annen tydning av tunger.
11 Alt dette virker den ene og samme Ånd, idet han utdeler til hver især efter som han vil.
12 For likesom legemet er ett og har mange lemmer, men alle legemets lemmer, om de enn er mange, dog er ett legeme, således er det også med Kristus;
13 for vi er jo alle døpt med én Ånd til å være ett legeme, enten vi er jøder eller grekere, enten vi er træler eller frie; og vi har alle fått én Ånd å drikke.
14 For legemet er jo heller ikke ett lem, men mange.
15 Om foten sier: Fordi jeg ikke er hånd, hører jeg ikke med til legemet, så hører den like fullt med til legemet;
16 og om øret sier: Fordi jeg ikke er øie, hører jeg ikke med til legemet, så hører det like fullt med til legemet.
17 Dersom hele legemet var øie, hvor blev det da av hørselen? dersom det hele var hørsel, hvor blev det da av lukten?
18 Men nu satte Gud lemmene, hvert især av dem, på legemet, således som han vilde.
19 Var de derimot alle ett lem, hvor blev det da av legemet?
20 Men nu er det mange lemmer, men ett legeme.
21 Øiet kan ikke si til hånden: Jeg trenger ikke til dig, eller hodet til føttene: Jeg trenger ikke til eder;
22 men tvert imot: de lemmer på legemet som synes å være de skrøpeligste, de er nødvendige.
23 Og de lemmer på legemet som vi synes er mindre ære verd, dem klær vi med større ære, og de lemmer som vi blues ved, dem klær vi med større bluferdighet,
24 men våre edlere lemmer trenger ikke til det. Men Gud satte legemet sammen således at han gav det ringeste størst ære,
25 forat det ikke skal være splid i legemet, men lemmene ha samme omsorg for hverandre.
26 Og om ett lem lider, da lider alle lemmene med, og om ett lem hedres, da gleder alle lemmene sig med.
27 Men nu er I Kristi legeme og hans lemmer, hver efter sin del.
28 Og Gud satte i menigheten først nogen til apostler, for det annet profeter, for det tredje lærere, så kraftige gjerninger, så nådegaver til å helbrede, til å hjelpe, til å styre, forskjellige slags tunger.
29 Er vel alle apostler? er vel alle profeter? er vel alle lærere? gjør vel alle kraftige gjerninger?
30 har vel alle nådegaver til å helbrede? taler vel alle med tunger? kan vel alle tyde dem?
31 Men streb efter de største nådegaver! Og jeg vil vise eder en ennu bedre vei.