1 We then, working together with God, make our request to you not to take the grace of God to no purpose.

2 (For he says, I have given ear to you at a good time, and I have been your helper in a day of salvation: see, now is the good time; now is the day of salvation):

3 Giving no cause for trouble in anything, so that no one may be able to say anything against our work;

4 But in everything making it clear that we are the servants of God, in quiet strength, in troubles, in need, in sorrow,

5 In blows, in prisons, in attacks, in hard work, in watchings, in going without food;

6 In a clean heart, in knowledge, in long waiting, in being kind, in the Holy Spirit, in true love,

7 In the true word, in the power of God; with the arms of righteousness on the right hand and on the left,

8 By glory and by shame, by an evil name and a good name; as untrue, and still true;

9 Unnoted, but still kept fully in mind; as near to death, but still living; as undergoing punishment, but not put to death;

10 As full of sorrow, but ever glad; as poor, but giving wealth to others; as having nothing, but still having all things.

11 Our mouth is open to you, O Corinthians, our heart is wide.

12 It is not our feelings to you which are narrow, but yours to us.

13 Now to give me back payment of the same sort (I am talking as to my children), let your hearts be wide open to me.

14 Do not keep company with those who have not faith: for what is there in common between righteousness and evil, or between light and dark?

15 And what agreement is there between Christ and the Evil One? or what part has one who has faith with one who has not?

16 And what agreement has the house of God with images? for we are a house of the living God; even as God has said, I will be living among them, and walking with them; and I will be their God, and they will be my people.

17 For which cause, Come out from among them, and be separate, says the Lord, and let no unclean thing come near you; and I will take you for myself,

18 And will be a Father to you; and you will be my sons and daughters, says the Lord, the Ruler of all.

1 Men som medarbeidere formaner vi eder også at I ikke forgjeves må ta imot Guds nåde.

2 Han sier jo: På den tid som behaget mig, bønnhørte jeg dig, og på frelsens dag kom jeg dig til hjelp. Se, nu er en velbehagelig tid, se, nu er frelsens dag!

3 Og vi gir ikke i noget stykke noget anstøt, forat ikke tjenesten skal bli lastet,

4 men viser oss i alt som Guds tjenere: ved stort tålmod i trengsler, i nød, i angst,

5 under slag, i fengsler, i oprør, i strengt arbeid, i nattevåk, i faste;

6 ved renhet, ved skjønnsomhet, ved langmodighet, ved godhet, ved den Hellige Ånd, ved uskrømtet kjærlighet,

7 ved sannhets ord, ved Guds kraft, ved rettferds våben på høire og venstre side;

8 i ære og vanære, med ondt rykte og godt rykte, som forførere og dog sanndrue,

9 som ukjente og dog velkjente; som de som dør, og se, vi lever, som de som refses og dog ikke ihjelslåes,

10 som bedrøvede, men alltid glade, som fattige, som dog gjør mange rike, som de som intet har og dog eier alt.

11 Vår munn er oplatt mot eder, I korintiere, vårt hjerte har utvidet sig.

12 I har ikke trangt rum hos oss, men det er trangt i eders hjerte.

13 Men like for like - jeg taler som til barn - utvid også I eders hjerter!

14 Dra ikke i fremmed åk med vantro! for hvad samlag har rettferd med urett, eller hvad samfund har lys med mørke?

15 Og hvad samklang er det mellem Kristus og Belial, eller hvad lodd og del har en troende med en vantro?

16 Og hvad enighet er det mellem Guds tempel og avguder? Vi er jo den levende Guds tempel, som Gud har sagt: Jeg vil bo iblandt dem og ferdes iblandt dem, og jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk.

17 Derfor, gå ut fra dem og skill eder fra dem, sier Herren, og rør ikke ved urent, så skal jeg ta imot eder,

18 og jeg vil være eder en far, og I skal være mig sønner og døtre, sier Herren, den Allmektige.