1 Paul, an Apostle of Jesus Christ by the purpose of God, in the hope of the life which is in Christ Jesus,

2 To Timothy, my well-loved child: Grace, mercy, peace, from God the Father and Christ Jesus our Lord.

3 I give praise to God, whose servant I have been, with a heart free from sin, from the time of my fathers, because in my prayers at all times the thought of you is with me, night and day

4 Desiring to see you, keeping in my memory your weeping, so that I may be full of joy;

5 Having in mind your true faith, which first was in your mother's mother Lois, and in your mother Eunice, and, I am certain, is now in you.

6 For this reason I say to you, Let that grace of God which is in you, given to you by my hands, have living power.

7 For God did not give us a spirit of fear, but of power and of love and of self-control.

8 Have no feeling of shame, then, for the witness of our Lord or for me, his prisoner: but undergo all things for the good news in the measure of the power of God;

9 Who gave us salvation, marking us out for his purpose, not on account of our works, but in the measure of his purpose and his grace, which was given to us in Christ Jesus before times eternal,

10 But has now been made clear by the revelation of our Saviour Christ Jesus, who put an end to death and made life unending come to light through the good news,

11 Of which I was made a preacher and an Apostle and a teacher;

12 And for which I undergo these things: but I have no feeling of shame. For I have knowledge of him in whom I have faith, and I am certain that he is able to keep that which I have given into his care till that day.

13 Keep the form of those true words which you had from me, in faith and love which is in Christ Jesus.

14 That good thing which was given to you keep safe, through the Holy Spirit which is in us.

15 You have had news that all those in Asia went away from me; among whom are Phygelus and Hermogenes:

16 May the Lord give mercy to the house of Onesiphorus because he frequently gave me help, and had no feeling of shame because I was in chains;

17 But when he was in Rome, he went in search of me everywhere, and came to me

18 (May he have the Lord's mercy in that day); and of all he did for me at Ephesus you have full knowledge.

1 Paulus, ved Guds vilje Kristi Jesu apostel til å kunngjøre løftet om livet i Kristus Jesus

2 - til Timoteus, min elskede sønn: Nåde, miskunn, fred fra Gud Fader og Kristus Jesus, vår Herre!

3 Jeg takker Gud, som jeg fra mine forfedre av tjener med en ren samvittighet, likesom jeg uavlatelig kommer dig i hu i mine bønner natt og dag,

4 full av lengsel efter å se dig - idet jeg minnes dine tårer - forat jeg kan bli fylt med glede,

5 da jeg er blitt minnet om den uskrømtede tro som er i dig, den som først bodde i din mormor Lois og din mor Eunike, og som jeg er viss på også bor i dig.

6 Derfor minner jeg dig om at du igjen optender den Guds nådegave som er i dig ved min håndspåleggelse.

7 For Gud gav oss ikke motløshets ånd, men krafts og kjærlighets og sindighets ånd.

8 Skam dig derfor ikke ved vår Herres vidnesbyrd eller ved mig, hans fange, men lid ondt med mig for evangeliet i Guds kraft,

9 han som frelste oss og kalte oss med et hellig kall, ikke efter våre gjerninger, men efter sitt eget forsett og den nåde som er oss gitt i Kristus Jesus fra evige tider,

10 men nu er blitt åpenbaret ved vår frelser Jesu Kristi åpenbarelse, han som tilintetgjorde døden og førte liv og uforgjengelighet frem for lyset ved evangeliet,

11 og for det er jeg satt til forkynner og apostel og lærer for hedninger.

12 Derfor lider jeg også dette, men jeg skammer mig ikke ved det; for jeg vet på hvem jeg tror, og jeg er viss på at han er mektig til å ta vare på det som er mig overgitt, inntil hin dag.

13 Ha til forbillede de sunde ord som du har hørt av mig, i tro og kjærlighet i Kristus Jesus;

14 ta vare på den fagre skatt som er dig overgitt, ved den Hellige Ånd, som bor i oss!

15 Du vet dette at alle de i Asia vendte sig fra mig; blandt disse er Fygelus og Hermogenes.

16 Herren vise miskunn mot Onesiforus' hus! for han har ofte vederkveget mig og ikke skammet sig ved mine lenker;

17 men da han var kommet til Rom, søkte han med stor iver efter mig og fant mig.

18 Herren gi han må finne miskunn hos Herren på hin dag! Og til hvor stor tjeneste han var i Efesus, det vet du selv best.