1 But Saul, still burning with desire to put to death the disciples of the Lord, went to the high priest,
2 And made a request for letters from him to the Synagogues of Damascus, so that if there were any of the Way there, men or women, he might take them as prisoners to Jerusalem.
3 And while he was journeying, he came near Damascus; and suddenly he saw a light from heaven shining round him;
4 And he went down on the earth, and a voice said to him, Saul, Saul, why are you attacking me so cruelly?
5 And he said, Who are you, Lord? And he said, I am Jesus, whom you are attacking:
6 But get up, and go into the town, and it will be made clear to you what you have to do.
7 And the men who were with him were not able to say anything; hearing the voice, but seeing no one.
8 And Saul got up from the earth, and when his eyes were open, he saw nothing; and he was guided by the hand into Damascus.
9 And for three days he was not able to see, and he took no food or drink.
10 Now there was a certain disciple at Damascus, named Ananias; and the Lord said to him in a vision, Ananias! and he said, Here I am, Lord.
11 And the Lord said to him, Get up, and go to the street which is named Straight, and make search at the house of Judas for one named Saul of Tarsus: for he is at prayer;
12 And he has seen a man named Ananias coming in and putting his hands on him, so that he may be able to see.
13 But Ananias said, Lord, I have had accounts of this man from a number of people, how much evil he has done to your saints at Jerusalem:
14 And here he has authority from the chief priests to make prisoners all who give worship to your name.
15 But the Lord said, Go without fear: for he is a special vessel for me, to give to the Gentiles and kings and to the children of Israel the knowledge of my name:
16 For I will make clear to him what troubles he will have to undergo for me.
17 And Ananias went out and came to the house, and putting his hands on him, said, Brother Saul, the Lord Jesus, whom you saw when you were on your journey, has sent me, so that you may be able to see, and be full of the Holy Spirit.
18 And straight away it seemed as if a veil was taken from his eyes, and he was able to see; and he got up, and had baptism;
19 And when he had taken food his strength came back. And for some days he kept with the disciples who were in Damascus.
20 And straight away, in the Synagogues, he was preaching Jesus as the Son of God.
21 And all those hearing him were full of wonder and said, Is not this the man who in Jerusalem was attacking all the worshippers of this name? and he had come here so that he might take them as prisoners before the chief priests.
22 But Saul went on increasing in power, and the Jews in Damascus were not able to give answers to the arguments by which he made it clear that Jesus was the Christ.
23 Then, after some days, the Jews made an agreement together to put him to death:
24 But Saul got knowledge of their design. And they kept watch day and night on the roads out of the town, so that they might put him to death:
25 But his disciples took him by night and let him down from the wall in a basket.
26 And when he came to Jerusalem, he made an attempt to be joined to the disciples, but they were all in fear of him, not taking him for a disciple.
27 But Barnabas took him to the Apostles and gave them an account of how he had seen the Lord on the road, and had given hearing to his words, and how at Damascus he had been preaching in the name of Jesus without fear.
28 And he was with them, going in and out at Jerusalem,
29 Preaching in the name of the Lord without fear; and he had discussions with the Greek Jews; but they were working for his death.
30 And when the brothers had knowledge of it, they took him to Caesarea and sent him to Tarsus.
31 And so the church through all Judaea and Galilee and Samaria had peace and was made strong; and, living in the fear of the Lord and in the comfort of the Holy Spirit, was increased greatly.
32 And it came about that while Peter was going through all parts of the country he came to the saints who were living at Lydda.
33 And there was a certain man there, named Aeneas, who for eight years had been in bed, without power of moving.
34 And Peter said to him, Aeneas, Jesus Christ makes you well: get up and make your bed. And straight away he got up.
35 And all those living in Lydda and Sharon saw him, and were turned to the Lord.
36 Now there was at Joppa a certain disciple named Tabitha, that is, Dorcas: this woman was given to good works and acts of mercy at all times.
37 And it came about, in those days, that she got ill and came to her death: and when she had been washed, they put her in a room which was high up.
38 And because Lydda was near Joppa, the disciples, having knowledge that Peter was there, sent two men to him, requesting him to come to them straight away.
39 And Peter went with them. And when he had come, they took him into the room: and all the widows were there, weeping and putting before him the coats and clothing which Dorcas had made while she was with them.
40 But Peter made them all go outside, and went down on his knees in prayer; and turning to the body, he said, Tabitha, get up. And, opening her eyes, she saw Peter and got up.
41 And he took her hand, lifting her up; and, sending for the saints and widows, he gave her to them, living.
42 And news of it went all through Joppa, and a number of people had faith in the Lord.
43 And he was living in Joppa for some time with Simon, a leather-worker.
1 Men Saulus fnyste fremdeles av trusel og mord mot Herrens disipler, og han gikk til ypperstepresten
2 og bad ham om brev til Damaskus, til synagogene der, forat om han fant nogen som hørte Guds vei til, både menn og kvinner, han da kunde føre dem bundne til Jerusalem.
3 Men på reisen skjedde det at han kom nær til Damaskus, og med ett strålte et lys fra himmelen om ham,
4 og han falt til jorden og hørte en røst som sa til ham: Saul! Saul! hvorfor forfølger du mig?
5 Han sa: Hvem er du, Herre? Og han svarte: Jeg er Jesus, han som du forfølger.
6 Men stå op og gå inn i byen, så skal det bli dig sagt hvad du har å gjøre!
7 Men mennene som reiste sammen med ham, stod forferdet, for de hørte vel røsten, men så ikke nogen.
8 Saulus reiste sig da op fra jorden; men da han åpnet sine øine, så han intet; de ledet ham da ved hånden og førte ham inn i Damaskus.
9 Og i tre dager var han uten syn og hverken åt eller drakk.
10 Men det var i Damaskus en disippel ved navn Ananias, og Herren sa til ham i et syn: Ananias! Han svarte: Her er jeg, Herre!
11 Og Herren sa til ham: Stå op og gå bort i den gate som kalles den rette, og spør i Judas' hus efter en som heter Saulus, fra Tarsus! for se, han beder,
12 og han har i et syn sett en mann ved navn Ananias, som kom inn til ham og la hånden på ham forat han skulde få sitt syn igjen.
13 Men Ananias svarte: Herre! jeg har hørt av mange om denne mann hvor meget ondt han har gjort mot dine hellige i Jerusalem,
14 og her har han makt fra yppersteprestene til å binde alle dem som påkaller ditt navn.
15 Men Herren sa til ham: Gå avsted! for han er mig et utvalgt redskap til å bære mitt navn frem både for hedninger og konger og for Israels barn;
16 for jeg vil vise ham hvor meget han skal lide for mitt navns skyld.
17 Så gikk Ananias avsted og kom inn i huset og la hendene på ham og sa: Saul, bror! Herren har sendt mig, Jesus, han som åpenbarte sig for dig på veien hvor du kom, forat du skal få ditt syn igjen og bli fylt med den Hellige Ånd.
18 Og straks falt det likesom skjell fra hans øine, og han fikk sitt syn igjen, og han stod op og blev døpt,
19 og han tok føde til sig og blev styrket. Han blev da nogen dager hos disiplene i Damaskus.
20 Og straks forkynte han Jesus i synagogene, at han er Guds Sønn.
21 Og alle som hørte det, blev ute av sig selv av forundring og sa: Er ikke dette han som i Jerusalem utryddet dem som påkaller dette navn? og han var kommet hit for å føre dem bundne til yppersteprestene.
22 Men Saulus blev enn mere styrket, og han målbandt jødene som bodde i Damaskus, idet han beviste at Jesus er Messias.
23 Da nu mange dager var gått, la jødene råd op om å slå ham ihjel;
24 men Saulus fikk vite at de efterstrebte ham. De voktet også portene dag og natt for å slå ham ihjel;
25 men hans disipler tok ham om natten og slapp ham ut gjennem muren, idet de firte ham ned i en kurv.
26 Da han nu kom til Jerusalem, søkte han å holde sig nær til disiplene; og de fryktet alle for ham, for de trodde ikke at han var nogen disippel.
27 Men Barnabas tok sig av ham og førte ham til apostlene, og han fortalte dem hvorledes han hadde sett Herren på veien, og at han hadde talt til ham, og hvorledes han i Damaskus hadde lært frimodig i Jesu navn.
28 Så gikk han da inn og ut med dem i Jerusalem
29 og lærte frimodig i Herrens navn, og han talte med de gresktalende jøder og innlot sig i ordskifte med dem. De søkte da å slå ham ihjel;
30 men da brødrene fikk det å vite, førte de ham ned til Cesarea, og sendte ham derfra til Tarsus.
31 Menigheten hadde nu fred over hele Judea og Galilea og Samaria; den opbyggedes og vandret i Herrens frykt, og vokste ved den Hellige Ånds hjelp.
32 Og det hendte sig da Peter drog allesteds omkring, at han også kom ned til de hellige som bodde i Lydda.
33 Der fant han en mann ved navn Æneas, som hadde ligget åtte år til sengs, fordi han var verkbrudden.
34 Og Peter sa til ham: Æneas! Jesus Kristus helbreder dig; stå op og red selv din seng! Og straks stod han op,
35 og alle som bodde i Lydda og Saron, så ham, og de omvendte sig til Herren.
36 I Joppe var det en disippelinne ved navn Tabita, det er utlagt: Dorkas*; hun var rik på gode gjerninger og gav mange almisser. / {* en hind.}
37 Men det skjedde i de dager at hun blev syk og døde; de vasket henne da og la henne på en sal.
38 Og da Lydda ligger nær ved Joppe, og disiplene hadde hørt at Peter var der, sendte de to menn til ham og bad: Dryg ikke med å komme hit til oss!
39 Peter stod da op og gikk med dem, og da han kom dit, førte de ham op på salen, og alle enkene stod ved hans side og gråt, og viste ham de kjortler og klær som Tabita hadde gjort den tid hun var hos dem.
40 Men Peter bød alle gå ut, falt på kne og bad, og han vendte sig til liket og sa: Tabita, stå op! Hun slo øinene op, og da hun så Peter, satte hun sig op.
41 Og han rakte henne hånden og reiste henne op; og han kalte de hellige og enkene inn og stilte henne levende frem for dem.
42 Dette blev vitterlig over hele Joppe, og mange kom til troen på Herren.
43 Derefter blev han en lengere tid i Joppe hos en mann ved navn Simon, en garver.