1 Now Dinah, the daughter whom Leah had by Jacob, went out to see the women of that country.
2 And when Shechem, the son of Hamor the Hivite who was the chief of that land, saw her, he took her by force and had connection with her.
3 Then his heart went out in love to Dinah, the daughter of Jacob, and he said comforting words to her.
4 And Shechem said to Hamor, his father, Get me this girl for my wife.
5 Now Jacob had word of what Shechem had done to his daughter; but his sons were in the fields with the cattle, and Jacob said nothing till they came.
6 Then Hamor, the father of Shechem, came out to have a talk with Jacob.
7 Now the sons of Jacob came in from the fields when they had news of it, and they were wounded and very angry because of the shame he had done in Israel by having connection with Jacob's daughter; and they said, Such a thing is not to be done.
8 But Hamor said to them, Shechem, my son, is full of desire for your daughter: will you then give her to him for a wife?
9 And let our two peoples be joined together; give your daughters to us, and take our daughters for yourselves.
10 Go on living with us, and the country will be open to you; do trade and get property there.
11 And Shechem said to her father and her brothers, If you will give ear to my request, whatever you say I will give to you.
12 However great you make the bride-price and payment, I will give it; only let me have the girl for my wife.
13 But the sons of Jacob gave a false answer to Shechem and Hamor his father, because of what had been done to Dinah their sister.
14 And they said, It is not possible for us to give our sister to one who is without circumcision, for that would be a cause of shame to us:
15 But on this condition only will we come to an agreement with you: if every male among you becomes like us and undergoes circumcision;
16 Then we will give our daughters to you and take your daughters to us and go on living with you as one people.
17 But if you will not undergo circumcision as we say, then we will take our daughter and go.
18 And their words were pleasing to Hamor and his son Shechem.
19 And without loss of time the young man did as they said, because he had delight in Jacob's daughter, and he was the noblest of his father's house.
20 Then Hamor and Shechem, his son, went to the meeting-place of their town, and said to the men of the town,
21 It is the desire of these men to be at peace with us; let them then go on living in this country and doing trade here, for the country is wide open before them; let us take their daughters as wives and let us give them our daughters.
22 But these men will make an agreement with us to go on living with us and to become one people, only on the condition that every male among us undergoes circumcision as they have done.
23 Then will not their cattle and their goods and all their beasts be ours? so let us come to an agreement with them so that they may go on living with us.
24 Then all the men of the town gave ear to the words of Hamor and Shechem his son; and every male in the town underwent circumcision.
25 But on the third day after, before the wounds were well, two of the sons of Jacob, Simeon and Levi, Dinah's brothers, took their swords and came into the town by surprise and put all the males to death.
26 And Hamor and his son they put to death with the sword, and they took Dinah from Shechem's house and went away.
27 And the sons of Jacob came on them when they were wounded and made waste the town because of what had been done to their sister;
28 They took their flocks and their herds and their asses and everything in their town and in their fields,
29 And all their wealth and all their little ones and their wives; everything in their houses they took and made them waste.
30 And Jacob said to Simeon and Levi, You have made trouble for me and given me a bad name among the people of this country, among the Canaanites and the Perizzites: and because we are small in number they will come together against me and make war on me; and it will be the end of me and all my people.
31 But they said, Were we to let him make use of our sister as a loose woman?
1 Dina, Jakobs datter med Lea, gikk engang ut for å se på landets døtre.
2 Og Sikem, som var sønn av hevitten Hemor, høvdingen i landet, så henne; og han tok henne og lå hos henne og krenket henne.
3 Men hans hjerte hang ved Dina, Jakobs datter, og han elsket piken og talte kjærlig til henne.
4 Så sa Sikem til Hemor, sin far: La mig få denne pike til hustru!
5 Og Jakob fikk høre at han hadde vanæret Dina, hans datter; men hans sønner var med buskapen ute på marken, og Jakob tidde med det til de kom hjem.
6 Men Hemor, Sikems far, gikk ut til Jakob for å tale med ham.
7 Jakobs sønner kom hjem fra marken da de fikk høre om dette; og mennene gremmet sig og var harmfulle; for han* hadde gjort en skammelig gjerning mot Israel ved å ligge hos Jakobs datter. Slikt burde ikke skje. / {* Sikem.}
8 Da talte Hemor med dem og sa: Min sønn Sikems hjerte henger ved eders datter; kjære, la ham få henne til hustru,
9 og inngå svogerskap med oss, gi oss eders døtre og ta I våre døtre!
10 Bli boende hos oss! Landet skal stå åpent for eder; bo her og dra omkring og få eder eiendommer her!
11 Og Sikem sa til hennes far og hennes brødre: La mig finne nåde for eders øine! Det I krever av mig, vil jeg gi eder.
12 Krev så meget I vil av mig i morgengave og andre gaver! Jeg skal gi det I vil ha; la mig bare få piken til hustru!
13 Da svarte Jakobs sønner Sikem og Hemor, hans far, med svikefulle ord, fordi han hadde vanæret deres søster Dina,
14 og sa til dem: Det kan vi ikke gjøre, å gi vår søster til en mann som har forhud; det vilde være en skam for oss.
15 Bare på det vilkår vil vi være eder til vilje, at I blir som vi, og alt mannkjønn hos eder lar sig omskjære.
16 Da vil vi gi eder våre døtre og gifte oss med eders døtre og bo hos eder, så vi blir ett folk.
17 Men dersom I ikke vil høre på oss og la eder omskjære, da tar vi vår søster og drar bort.
18 Og de syntes godt om deres ord, både Hemor og Sikem, Hemors sønn.
19 Og den unge mann drygde ikke med å gjøre dette, for han var glad i Jakobs datter, og han var den som hadde mest å si i sin fars hus.
20 Så gikk Hemor og hans sønn Sikem til porten i sin by, og de talte til mennene i byen og sa:
21 Disse menn vil gjerne være venner med oss og vil bo her i landet og dra omkring her, og landet er jo vidt nok for dem; vi vil gifte oss med deres døtre og gi dem våre døtre.
22 Men bare på det vilkår vil mennene være oss til vilje og bo hos oss og bli til ett folk med oss, at alt mannkjønn iblandt oss lar sig omskjære, likesom de selv er omskåret.
23 Deres buskap og deres gods og alle deres kløvdyr, blir ikke alt det vårt når vi bare er dem til vilje, så de blir boende hos oss?
24 Og de gjorde som Hemor og hans sønn Sikem vilde, alle som hørte hjemme i hans by; og alt mannkjønn, alle som hørte hjemme i hans by, blev omskåret.
25 Men på den tredje dag, da de var syke av sine sår, da tok Jakobs to sønner, Simeon og Levi, Dinas brødre, hver sitt sverd, og de kom uforvarende over byen og slo alt mannkjønn ihjel.
26 Også Hemor og Sikem, hans sønn, slo de ihjel med sverdets egg, og de tok Dina ut av Sikems hus og drog bort.
27 Jakobs sønner kom over de drepte og plyndret byen, fordi deres søster var blitt vanæret.
28 De tok deres småfe og storfe og deres asener, både det som var i byen, og det som var på marken.
29 Og alt deres gods og alle deres barn og deres kvinner førte de bort som bytte, og alt annet som var i husene.
30 Da sa Jakob til Simeon og Levi: I har gjort mig en stor sorg! I har ført mig i vanrykte hos landets innbyggere, Kana'anittene og ferisittene; jeg råder jo bare over en liten flokk, og samler de sig imot mig, kommer de til å slå mig ihjel, sa både jeg og mitt hus går til grunne.
31 Men de svarte: Skulde han da få gjøre med vår søster som med en skjøge?