1 Truly I say to you, He who does not go through the door into the place where the sheep are kept, but gets in by some other way, is a thief and an outlaw.

2 He who goes in by the door is the keeper of the sheep.

3 The porter lets him in; and the sheep give ear to his voice; he says over the names of the sheep, and takes them out.

4 When he has got them all out, he goes before them, and the sheep go after him, for they have knowledge of his voice.

5 They will not go after another who is not their keeper, but will go from him in flight, because his voice is strange to them.

6 In this Jesus was teaching them in the form of a story: but what he said was not clear to them.

7 So Jesus said again, Truly I say to you, I am the door of the sheep.

8 All who came before me are thieves and outlaws: but the sheep did not give ear to them.

9 I am the door: if any man goes in through me he will have salvation, and will go in and go out, and will get food.

10 The thief comes only to take the sheep and to put them to death: he comes for their destruction: I have come so that they may have life and have it in greater measure.

11 I am the good keeper of sheep: the good keeper gives his life for the sheep.

12 He who is a servant, and not the keeper or the owner of the sheep, sees the wolf coming and goes in flight, away from the sheep; and the wolf comes down on them and sends them in all directions:

13 Because he is a servant he has no interest in the sheep.

14 I am the good keeper; I have knowledge of my sheep, and they have knowledge of me,

15 Even as the Father has knowledge of me and I of the Father; and I am giving my life for the sheep.

16 And I have other sheep which are not of this field: I will be their guide in the same way, and they will give ear to my voice, so there will be one flock and one keeper.

17 For this reason am I loved by the Father, because I give up my life so that I may take it again.

18 No one takes it away from me; I give it up of myself. I have power to give it up, and I have power to take it again. These orders I have from my Father.

19 There was a division again among the Jews because of these words.

20 And a number of them said, He has an evil spirit and is out of his mind; why do you give ear to him?

21 Others said, These are not the words of one who has an evil spirit. Is it possible for an evil spirit to make blind people see?

22 Then came the feast of the opening of the Temple in Jerusalem: it was winter;

23 And Jesus was walking in the Temple, in Solomon's covered way.

24 Then the Jews came round him, saying, how long are you going to keep us in doubt? If you are the Christ, say so clearly.

25 Jesus said in answer, I have said it and you have no belief: the works which I do in my Father's name, these give witness about me.

26 But you have no belief because you are not of my sheep.

27 My sheep give ear to my voice, and I have knowledge of them, and they come after me:

28 And I give them eternal life; they will never come to destruction, and no one will ever take them out of my hand.

29 That which my Father has given to me has more value than all; and no one is able to take anything out of the Father's hand.

30 I and my Father are one.

31 Then the Jews took up stones again to send at him.

32 Jesus said to them in answer, I have let you see a number of good works from the Father; for which of those works are you stoning me?

33 This was their answer: We are not stoning you for a good work but for evil words; because being a man you make yourself God.

34 In answer, Jesus said, Is there not a saying in your law, I said, You are gods?

35 If he said they were gods, to whom the word of God came (and the Writings may not be broken),

36 Do you say of him whom the Father made holy and sent into the world, Your words are evil; because I said, I am God's Son?

37 If I am not doing the works of my Father, do not have belief in me;

38 But if I am doing them, then have belief in the works even if you have no belief in me; so that you may see clearly and be certain that the Father is in me and I am in the Father.

39 Then again they made an attempt to take him; but he got away from them.

40 And he went again to the other side of the Jordan, to the place where John first gave baptism; and he was there for a time.

41 And a great number of people came to him, saying, John did no sign: but everything John said of this man was true.

42 And a number came to have faith in him there.

1 Sannelig, sannelig sier jeg eder: Den som ikke går inn i fårestien gjennem døren, men stiger over annensteds, han er en tyv og en røver;

2 men den som går inn gjennem døren, han er fårenes hyrde.

3 For ham lukker dørvokteren op, og fårene hører hans røst, og han kaller sine får ved navn og fører dem ut.

4 Når han har fått alle sine får ut, går han foran dem, og fårene følger ham, fordi de kjenner hans røst;

5 men en fremmed følger de ikke, de flyr fra ham, fordi de ikke kjenner de fremmedes røst.

6 Denne lignelse sa Jesus til dem; men de skjønte ikke hvad det var han talte til dem.

7 Jesus sa da atter til dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Jeg er døren til fårene.

8 Alle de som er kommet før mig, er tyver og røvere; men fårene har ikke hørt dem.

9 Jeg er døren; den som går inn gjennem mig, han blir frelst, og han skal gå inn og gå ut og finne føde.

10 Tyven kommer bare for å stjele og myrde og ødelegge; jeg er kommet forat de skal ha liv og ha overflod.

11 Jeg er den gode hyrde; den gode hyrde setter sitt liv til for fårene.

12 Men den som er leiesvenn og ikke hyrde, den som ikke eier fårene, han ser ulven komme, og forlater fårene og flyr, og ulven røver dem og jager dem fra hverandre;

13 for han er en leiesvenn, og fårene ligger ham ikke på hjerte.

14 Jeg er den gode hyrde, og jeg kjenner mine og kjennes av mine,

15 likesom Faderen kjenner mig, og jeg kjenner Faderen; og jeg setter mitt liv til for fårene.

16 Jeg har også andre får, som ikke hører til denne sti; også dem skal jeg føre frem, og de skal høre min røst, og det skal bli én hjord, én hyrde.

17 Derfor elsker Faderen mig, fordi jeg setter mitt liv til for å ta det igjen.

18 Ingen tar det fra mig, men jeg setter det til av mig selv. Jeg har makt til å sette det til, og jeg har makt til å ta det igjen; dette bud fikk jeg av min Fader.

19 Det blev atter splid iblandt jødene på grunn av disse ord,

20 og mange av dem sa: Han er besatt og gal; hvorfor hører I på ham?

21 Andre sa: Dette er ikke besatt manns tale; kan vel en ond ånd åpne blindes øine?

22 Men det var tempelvielsens fest i Jerusalem. Det var vinter,

23 og Jesus gikk omkring i templet i Salomos buegang.

24 Jødene flokket sig da om ham og sa til ham: Hvor lenge vil du holde oss i uvisshet? Er du Messias, da si oss det rent ut!

25 Jesus svarte dem: Jeg har sagt eder det, og I tror det ikke; de gjerninger jeg gjør i min Faders navn, de vidner om mig;

26 men I tror ikke, fordi I ikke er av mine får.

27 Mine får hører min røst, og jeg kjenner dem, og de følger mig,

28 og jeg gir dem evig liv, og de skal aldri i evighet fortapes, og ingen skal rive dem ut av min hånd.

29 Min Fader, som har gitt mig dem, er større enn alle, og ingen kan rive dem ut av min Faders hånd;

30 jeg og Faderen, vi er ett.

31 Jødene tok da atter op stener for å stene ham.

32 Jesus svarte dem: Mange gode gjerninger har jeg vist eder fra min Fader; hvilken av dem er det I stener mig for?

33 Jødene svarte ham: For nogen god gjerning stener vi dig ikke, men for gudsbespottelse, og fordi du som er et menneske, gjør dig selv til Gud.

34 Jesus svarte dem: Står det ikke skrevet i eders lov: Jeg har sagt: I er guder?

35 Når da loven kaller dem guder som Guds ord utgikk til - og Skriften kan ikke gjøres ugyldig -

36 sier da I til ham som Faderen har helliget og sendt til verden: Du spotter Gud, fordi jeg sa: Jeg er Guds Sønn?

37 Gjør jeg ikke min Faders gjerninger, da tro mig ikke;

38 men gjør jeg dem, da tro gjerningene, om I ikke tror mig, forat I kan skjønne og forstå at Faderen er i mig og jeg i ham!

39 De søkte da atter å gripe ham, men han slapp ut av deres hånd.

40 Og han drog atter bort til hin side av Jordan, til det sted hvor Johannes først døpte og han blev der.

41 Og mange kom til ham, og de sa: Johannes gjorde vel ikke noget tegn, men alt det som Johannes sa om denne, var sant.

42 Og mange trodde på ham der.