1 Now before the feast of the Passover, it was clear to Jesus that the time had come for him to go away from this world to the Father. Having once had love for those in the world who were his, his love for them went on to the end.

2 So while a meal was going on, the Evil One having now put it into the heart of Judas Iscariot, Simon's son, to be false to him,

3 Jesus, being conscious that the Father had put everything into his hands, and that he came from God and was going to God,

4 Got up from table, put off his robe and took a cloth and put it round him.

5 Then he put water into a basin and was washing the feet of the disciples and drying them with the cloth which was round him.

6 So he came to Simon Peter. Peter said, Lord, are my feet to be washed by you?

7 And Jesus, answering, said to him, What I do is not clear to you now, but it will be clear to you in time to come.

8 Peter said, I will never let my feet be washed by you, never. Jesus said in answer, If I do not make you clean you have no part with me.

9 Simon Peter said to him, Lord, not my feet only, but my hands and my head.

10 Jesus said to him, He who is bathed has need only to have his feet washed and then he is clean all over: and you, my disciples, are clean, but not all of you.

11 (He had knowledge who was false to him; that is why he said, You are not all clean.)

12 Then, after washing their feet and putting on his robe again, he took his seat and said to them, Do you see what I have done to you?

13 You give me the name of Master and Lord: and you are right; that is what I am.

14 If then I, the Lord and the Master, have made your feet clean, it is right for you to make one another's feet clean.

15 I have given you an example, so that you may do what I have done to you.

16 Truly I say to you, A servant is not greater than his lord; and he who is sent is not greater than the one who sent him.

17 If these things are clear to you, happy are you if you do them.

18 I am not talking of you all: I have knowledge of my true disciples, but things are as they are, so that the Writings may come true, The foot of him who takes bread with me is lifted up against me.

19 From this time forward, I give you knowledge of things before they come about, so that when they come about you may have belief that I am he.

20 Truly I say to you, He who takes to his heart anyone whom I send, takes me to his heart; and he who so takes me, takes him who sent me.

21 When Jesus had said this he was troubled in spirit, and gave witness, saying, Truly I say to you, that one of you will be false to me.

22 Then the eyes of the disciples were turned on one another, in doubt as to whom he had in mind.

23 There was at table one of his disciples, the one dear to Jesus, resting his head on Jesus' breast.

24 Making a sign to him, Simon Peter said, Who is it he is talking about?

25 He, then, resting his head on Jesus' breast, said to him, Lord, who is it?

26 This was the answer Jesus gave: It is the one to whom I will give this bit of bread after I have put it in the vessel. Then he took the bit of bread, put it into the vessel, and gave it to Judas, the son of Simon Iscariot.

27 And when Judas took the bread Satan went into him. Then Jesus said to him, Do quickly what you have to do.

28 Now it was not clear to anyone at table why he said this to him.

29 Some were of the opinion that because Judas kept the money-bag Jesus said to him, Get the things we have need of for the feast; or, that he was to give something to the poor.

30 So Judas, having taken the bit of bread, straight away went out: and it was night.

31 Then when he had gone out, Jesus said, Now is glory given to the Son of man, and God is given glory in him.

32 If God is given glory in him, God will give him glory in himself, and will give him glory even now.

33 My dear children, I am only to be with you a little longer. Then you will be looking for me: and as I said to the Jews, so now I say to you, Where I am going you may not come.

34 I give you a new law: Have love one for another; even as I have had love for you, so are you to have love one for another.

35 By this it will be clear to all men that you are my disciples, if you have love one for another.

36 Simon Peter said to him, Lord, where are you going? Jesus said in answer, Where I am going you may not come with me now, but you will come later.

37 Peter said to him, Why may I not come with you even now? I will give up my life for you.

38 Jesus said in answer, Will you give up your life for me? Truly I say to you, Before the cry of the cock you will have said three times that you are not my disciple.

1 Men før påskehøitiden, da Jesus visste at hans time var kommet da han skulde gå bort fra denne verden til Faderen - likesom han hadde elsket sine egne, som var i verden, så elsket han dem inntil enden.

2 Og mens de holdt måltid, da djevelen allerede hadde inngitt Judas Iskariot, Simons sønn, i hjertet at han skulde forråde ham,

3 og da Jesus visste at Faderen hadde gitt alt i hans hender, og at han var utgått fra Gud og gikk til Gud,

4 så står han op fra måltidet og legger sine klær av sig og tar et linklæde og binder om sig.

5 Derefter slår han vann i et fat, og så begynte han å vaske disiplenes føtter og å tørke dem med linklædet som han var ombundet med.

6 Han kommer da til Simon Peter, og han sier til ham: Herre! vasker du mine føtter?

7 Jesus svarte og sa til ham: Hvad jeg gjør, forstår du ikke nu, men du skal skjønne det siden.

8 Peter sier til ham: Du skal aldri i evighet vaske mine føtter! Jesus svarte ham: Dersom jeg ikke vasker dig, har du ikke del med mig.

9 Simon Peter sier til ham: Herre! ikke bare mine føtter, men også hendene og hodet!

10 Jesus sier til ham: Den som er badet, trenger ikke til å vaske annet enn føttene, men er ren over det hele; og I er rene, dog ikke alle.

11 For han visste hvem det var som skulde forråde ham; derfor sa han: I er ikke alle rene.

12 Da han nu hadde vasket deres føtter og tatt klærne på sig og atter satt sig til bords, sa han til dem: Skjønner I hvad jeg har gjort med eder?

13 I kaller mig mester og herre, og I sier det med rette, for jeg er det.

14 Har nu jeg, eders herre og mester, vasket eders føtter, så er også I skyldige å vaske hverandres føtter.

15 For jeg har gitt eder et forbillede, forat I skal gjøre som jeg har gjort med eder.

16 Sannelig, sannelig sier jeg eder: En tjener er ikke større enn sin herre, heller ikke en utsending større enn den som har sendt ham.

17 Vet I dette, da er I salige, så sant I gjør det.

18 Ikke om eder alle taler jeg; jeg vet hvem jeg har utvalgt; men Skriften skulde opfylles: Den som eter sitt brød med mig, har løftet sin hæl mot mig.

19 Fra nu av sier jeg eder det før det skjer, forat I, når det skjer, skal tro at det er mig.

20 Sannelig, sannelig sier jeg eder: Den som tar imot den jeg sender, han tar imot mig; men den som tar imot mig, han tar imot den som har sendt mig.

21 Da Jesus hadde sagt dette, blev han rystet i ånden, og vidnet og sa: Sannelig, sannelig sier jeg eder: En av eder skal forråde mig.

22 Disiplene så på hverandre, de kunde ikke skjønne hvem det var han talte om.

23 En av hans disipler satt til bords ved Jesu side, han som Jesus elsket;

24 til ham nikker da Simon Peter og sier til ham: Si hvem det er han taler om!

25 Han heller sig da op til Jesu bryst og sier: Herre! hvem er det?

26 Jesus svarer: Det er han som jeg gir det stykke jeg nu dypper. Han dypper da stykket, og tar og gir det til Judas, Simon Iskariots sønn.

27 Og efterat han hadde fått stykket, fór Satan inn i ham. Jesus sier da til ham: Hvad du gjør, det gjør snart!

28 Men ingen av dem som satt til bords, skjønte hvad han mente med det han sa til ham;

29 nogen tenkte, fordi Judas hadde pungen, at Jesus sa til ham: Kjøp det vi trenger til høitiden! eller at han skulde gi noget til de fattige.

30 Da han nu hadde fått stykket, gikk han straks ut. Men det var natt.

31 Da han nu var gått ut, sier Jesus: Nu er Menneskesønnen herliggjort, og Gud er herliggjort i ham.

32 Er Gud herliggjort i ham, så skal også Gud herliggjøre ham i sig, og han skal snart herliggjøre ham.

33 Mine barn! ennu en liten stund er jeg hos eder; I skal lete efter mig, og som jeg sa til jødene: Dit jeg går, kan I ikke komme, således sier jeg nu også til eder.

34 Et nytt bud gir jeg eder, at I skal elske hverandre; likesom jeg har elsket eder, skal også I elske hverandre.

35 Derpå skal alle kjenne at I er mine disipler, om I har innbyrdes kjærlighet.

36 Simon Peter sier til ham: Herre! hvor går du hen? Jesus svarte: Dit jeg går, kan du ikke følge mig nu, men du skal følge mig siden.

37 Peter sier til ham: Herre! hvorfor kan jeg ikke følge dig nu? Jeg vil sette mitt liv til for dig.

38 Jesus svarer: Vil du sette ditt liv til for mig? Sannelig, sannelig sier jeg dig: Hanen skal ikke gale før du har fornektet mig tre ganger.