1 Then Zophar the Naamathite made answer and said,
2 Are all these words to go unanswered? and is a man seen to be right because he is full of talk?
3 Are your words of pride to make men keep quiet? and are you to make sport, with no one to put you to shame?
4 You may say, My way is clean, and I am free from sin in your eyes.
5 But if only God would take up the word, opening his lips in argument with you;
6 And would make clear to you the secrets of wisdom, and the wonders of his purpose!
7 Are you able to take God's measure, to make discovery of the limits of the Ruler of all?
8 They are higher than heaven; what is there for you to do? deeper than the underworld, and outside your knowledge;
9 Longer in measure than the earth, and wider than the sea.
10 If he goes on his way, shutting a man up and putting him to death, who may make him go back from his purpose?
11 For in his eyes men are as nothing; he sees evil and takes note of it.
12 And so a hollow-minded man will get wisdom, when a young ass of the field gets teaching.
13 But if you put your heart right, stretching out your hands to him;
14 If you put far away the evil of your hands, and let no wrongdoing have a place in your tent;
15 Then truly your face will be lifted up, with no mark of sin, and you will be fixed in your place without fear:
16 For your sorrow will go from your memory, like waters flowing away:
17 And your life will be brighter than day; though it is dark, it will become like the morning.
18 And you will be safe because there is hope; after looking round, you will take your rest in quiet;
19 Sleeping with no fear of danger; and men will be desiring to have grace in your eyes;
20 But the eyes of the evil-doers will be wasting away; their way of flight is gone, and their only hope is the taking of their last breath.
1 Da tok Sofar fra Na'ama til orde og sa:
2 Skulde en ordflom bli uten svar, eller en ordgyter få rett?
3 Skulde dine store ord drive menn til taushet, skulde du spotte uten at nogen skammer dig ut?
4 Og skal du få si: Ren er min lære, og skyldfri er jeg i dine øine?
5 Men bare Gud vilde tale og oplate sine leber mot dig
6 og åpenbare dig visdommens hemmeligheter, at det i dem er dobbelt forstand! Da måtte du nok innse at Gud tilgir dig noget av din misgjerning.
7 Mon du kan finne bunn i Guds vesen eller nå frem til den Allmektiges ytterste grense?
8 Himmelhøi er den*, hvad kan du gjøre? Dypere enn dødsriket, hvad vet du? / {* d.e. Guds visdom.}
9 Lengere enn jorden er dens mål og bredere enn havet.
10 Om han farer frem og setter i fengsel og sammenkaller retten, hvem vil da hindre ham?
11 For han, han kjenner de falske folk og ser uretten, uten at han trenger å gi akt på den,
12 og selv en uvettig mann får forstand*, og et ungt villesel blir født til menneske. / {* når Gud således går i rette med ham, JBS 11, 10.}
13 Hvis du retter ditt hjerte og utbreder dine hender til ham -
14 er det synd i din hånd, da ha den bort og la ikke urett bo i dine telt -
15 ja, da skal du, fri for lyte, opløfte ditt åsyn og stå fast og ikke frykte;
16 for du skal glemme din møie, som forbifarne vann skal du komme den i hu.
17 Og lysere enn middagen blir da ditt liv; mørket blir for dig som morgenen.
18 Og du skal være trygg, for da er det håp, og når du har sett dig vel omkring, kan du legge dig trygt til ro.
19 Og du skal hvile, og ingen skal skremme dig op, og mange skal søke din yndest.
20 Men de ugudeliges øine tæres bort; de har ingen tilflukt mere, og deres håp er å utånde sjelen.