1 Truly, my eye has seen all this, word of it has come to my ear, and I have knowledge of it.
2 The same things are in my mind as in yours; I am equal to you.
3 But I would have talk with the Ruler of all, and my desire is to have an argument with God.
4 But you put a false face on things; all your attempts to put things right are of no value.
5 If only you would keep quiet, it would be a sign of wisdom!
6 Give ear to the argument of my mouth, and take note of the words of my lips.
7 Will you say in God's name what is not right, and put false words into his mouth?
8 Will you have respect for God's person in this cause, and put yourselves forward as his supporters?
9 Will it be good for you to be searched out by him, or have you the thought that he may be guided into error like a man?
10 He will certainly put you right, if you have respect for persons in secret.
11 Will not his glory put you in fear, so that your hearts will be overcome before him?
12 Your wise sayings are only dust, and your strong places are only earth.
13 Keep quiet, and let me say what is in my mind, whatever may come to me.
14 I will take my flesh in my teeth, and put my life in my hand.
15 Truly, he will put an end to me; I have no hope; but I will not give way in argument before him;
16 And that will be my salvation, for an evil-doer would not come before him,
17 Give ear with care to my words, and keep what I say in your minds.
18 See now, I have put my cause in order, and I am certain that I will be seen to be right.
19 Is any one able to take up the argument against me? If so, I would keep quiet and give up my breath.
20 Only two things do not do to me, then I will come before your face:
21 Take your hand far away from me; and let me not be overcome by fear of you.
22 Then at the sound of your voice I will give answer; or let me put forward my cause for you to give me an answer.
23 What is the number of my evil-doings and my sins? give me knowledge of them.
24 Why is your face veiled from me, as if I was numbered among your haters?
25 Will you be hard on a leaf in flight before the wind? will you make a dry stem go more quickly on its way?
26 For you put bitter things on record against me, and send punishment on me for the sins of my early years;
27 And you put chains on my feet, watching all my ways, and making a limit for my steps;
28 Though a man comes to nothing like a bit of dead wood, or like a robe which has become food for the worm.
1 Se, alt sammen har mitt øie sett, mitt øre hørt og merket sig.
2 Det I vet, vet også jeg; jeg står ikke tilbake for eder.
3 Men jeg vil tale til den Allmektige, og jeg har lyst til å rettferdiggjøre mig for Gud.
4 Men I spinner løgn sammen, I er alle dårlige læger.
5 Gid I vilde tie stille! Det skulde bli regnet eder til visdom.
6 Hør nu på min tilrettevisning og merk på refselsene fra mine leber!
7 Vil I tale urett til forsvar for Gud, og vil I til hans forsvar tale svik?
8 Vil I ta hans parti, eller vil I være sakførere for Gud?
9 Vil det gå eder godt når han ransaker eder, eller vil I narre ham, som en narrer et menneske?
10 Han vil tukte eder, om I i lønndom tar parti for ham.
11 Vil ikke hans høihet forferde eder, og redselen for ham falle over eder?
12 Eders tankesprog er askesprog; eders skanser* blir til skanser av ler. / {* d.e. bevisgrunner.}
13 Ti, la mig være, så jeg kan tale, så får det komme over mig hvad det vil!
14 Hvorfor skulde jeg bære mitt kjøtt mellem mine tenner*? Jeg vil legge mitt liv i min hånd**. / {* søke å redde mitt liv.} / {** sette det på spill.}
15 Se, han vil drepe mig - jeg venter på ham; jeg vil bare rettferdiggjøre mine veier for hans åsyn.
16 Også det skal bli mig til frelse; for ingen gudløs kommer for hans åsyn.
17 Hør da nøie på mitt ord og la min forklaring trenge inn i eders ører!
18 Se, jeg har saken i orden; jeg vet jeg skal få rett.
19 Hvem er den som vil gå i rette med mig? Ja, da vil jeg tie og opgi ånden.
20 Bare to ting må du ikke gjøre mot mig, da skal jeg ikke skjule mig for ditt åsyn:
21 Ta din hånd bort fra mig, og la ikke dine redsler forferde mig!
22 Så kall da, og jeg skal svare; eller la mig tale, og svar du mig!
23 Hvor mange misgjerninger og synder har jeg? La mig få vite min brøde og min synd!
24 Hvorfor skjuler du ditt åsyn og holder mig for din fiende?
25 Vil du skremme et bortblåst blad og forfølge det tørre strå? -
26 siden du idømmer mig så hårde lidelser og lar mig arve min ungdoms misgjerninger
27 og setter mine føtter i stokken og vokter på alle mine veier og drar en ring om mine fotsåler,
28 og dette gjør du mot en som tæres bort som makk-ett tre, som et klædebon møllet har ett.