1 Then Job made answer and said,
2 Give attention with care to my words; and let this be your comfort.
3 Let me say what is in my mind, and after that, go on making sport of me.
4 As for me, is my outcry against man? is it then to be wondered at if my spirit is troubled?
5 Take note of me and be full of wonder, put your hand on your mouth.
6 At the very thought of it my flesh is shaking with fear.
7 Why is life given to the evil-doers? why do they become old and strong in power?
8 Their children are ever with them, and their offspring before their eyes.
9 Their houses are free from fear, and the rod of God does not come on them.
10 Their ox is ready at all times to give seed; their cow gives birth, without dropping her young.
11 They send out their young ones like a flock, and their children have pleasure in the dance,
12 They make songs to the instruments of music, and are glad at the sound of the pipe.
13 Their days come to an end without trouble, and suddenly they go down to the underworld.
14 Though they said to God, Go away from us, for we have no desire for the knowledge of your ways.
15 What is the Ruler of all, that we may give him worship? and what profit is it to us to make prayer to him?
16 Truly, is not their well-being in their power? (The purpose of the evil-doers is far from me.)
17 How frequently is the light of the evil-doers put out, or does trouble come on them? how frequently does his wrath take them with cords?
18 How frequently are they as dry stems before the wind, or as grass taken away by the storm-wind?
19 You say, God keeps punishment stored up for his children. Let him send it on the man himself, so that he may have the punishment of it!
20 Let his eyes see his trouble, and let him be full of the wrath of the Ruler of all!
21 For what interest has he in his house after him, when the number of his months is ended?
22 Is anyone able to give teaching to God? for he is the judge of those who are on high.
23 One comes to his end in complete well-being, full of peace and quiet:
24 His buckets are full of milk, and there is no loss of strength in his bones.
25 And another comes to his end with a bitter soul, without ever tasting good.
26 Together they go down to the dust, and are covered by the worm.
27 See, I am conscious of your thoughts, and of your violent purposes against me;
28 For you say, Where is the house of the ruler, and where is the tent of the evil-doer?
29 Have you not put the question to the travellers, and do you not take note of their experience?
30 How the evil man goes free in the day of trouble, and has salvation in the day of wrath?
31 Who will make his way clear to his face? and if he has done a thing, who gives him punishment for it?
32 He is taken to his last resting-place, and keeps watch over it.
33 The earth of the valley covering his bones is sweet to him, and all men come after him, as there were unnumbered before him.
34 Why then do you give me comfort with words in which there is no profit, when you see that there is nothing in your answers but deceit?
1 Da tok Job til orde og sa:
2 Hør aktsomt på mitt ord og la dette være den trøst I yder mig!
3 Tål mig, så jeg kan få tale, og når jeg har talt, kan du spotte.
4 Mon min klage gjelder et menneske? Eller hvorfor skulde min ånd ikke bli utålmodig?
5 Vend eder til mig og bli forferdet og legg hånd på munn!
6 Kommer jeg det i hu, så forferdes jeg, og mitt kjød gripes av skjelving.
7 Hvorfor blir de ugudelige i live, blir gamle og tiltar endog i velmakt?
8 De ser sine barn trives omkring sig, og sine efterkommere har de for sine øine.
9 Deres hus er sikre mot redsler, og Guds ris kommer ikke over dem.
10 Hans okse parrer sig og spiller ikke, hans ku kalver og kaster ikke i utide.
11 De slipper sine barn ut som småfeet, og deres smågutter hopper omkring.
12 De synger til tromme og citar, og de gleder sig ved fløitens lyd.
13 De lever sine dager i lykke, og i et øieblikk farer de ned til dødsriket.
14 Og dog sa de til Gud: Vik fra oss! Vi har ikke lyst til å kjenne dine veier.
15 Hvad er den Allmektige, at vi skulde tjene ham, og hvad gagn skulde vi ha av å vende oss til ham med bønn?
16 Ja*, men deres lykke står ikke i deres egen hånd. - **De ugudeliges tanker er langt fra mine tanker. / {* vil I si.} / {** Her begynner Jobs svar.}
17 Hvor ofte utslukkes vel de ugudeliges lampe, og hvor ofte hender det at ulykke kommer over dem? Hvor ofte tildeler han dem vel smerter i sin vrede?
18 Hvor ofte blir de vel som strå for vinden, som agner stormen fører bort?
19 Men Gud* gjemmer hans straff til hans barn. - **Ja, men han burde straffe ham selv, så han fikk kjenne det. / {* vil I si.} / {** Dette er Jobs svar.}
20 Med egne øine burde han få se sin undergang, og av den Allmektiges vrede burde han få drikke selv.
21 For hvad bryr han sig om sitt hus efter sin død, når hans måneders tall er ute?
22 Vil nogen lære Gud visdom, han som dømmer de høieste*? / {* d.e. englene.}
23 Den ene dør midt i sin velmakt, helt trygg og rolig;
24 hans kar var fulle av melk, og margen i hans ben var saftfull.
25 Den andre dør med sorg i hjertet og har aldri nytt nogen lykke.
26 Begge ligger de i støvet, og makk dekker dem.
27 Se, jeg kjenner eders tanker og de onde råd hvormed I gjør urett mot mig;
28 for I sier: Hvor er tyrannens hus, og hvor er det telt de ugudelige bor i?
29 Har I aldri spurt dem som har faret vidt omkring? Og I vil vel ikke forkaste deres vidnesbyrd,
30 at den onde spares på ulykkens dag, på vredens dag føres han unda.
31 Hvem foreholder ham hans ferd like i hans ansikt? og når han gjør noget, hvem gjengjelder ham det?
32 Til graven bæres han med ære, og over gravhaugen holder de vakt.
33 Søt er hans hvile i dalens muld, og alle mennesker vandrer i hans spor, og det er ikke tall på dem som har gått foran ham.
34 Hvor kan I da trøste mig med så tom en trøst? Av eders svar blir det bare troløshet tilbake.