1 Then Eliphaz the Temanite made answer and said,
2 Is it possible for a man to be of profit to God? No, for a man's wisdom is only of profit to himself.
3 Is it of any interest to the Ruler of all that you are upright? or is it of use to him that your ways are without sin?
4 Is it because you give him honour that he is sending punishment on you and is judging you?
5 Is not your evil-doing great? and there is no end to your sins.
6 For you have taken your brother's goods when he was not in your debt, and have taken away the clothing of those who have need of it.
7 You do not give water to the tired traveller, and from him who has no food you keep back bread.
8 For it was the man with power who had the land, and the man with an honoured name who was living in it.
9 You have sent widows away without hearing their cause, and you have taken away the support of the child who has no father.
10 For this cause nets are round your feet, and you are overcome with sudden fear.
11 Your light is made dark so that you are unable to see, and you are covered by a mass of waters.
12 Is not God as high as heaven? and see the stars, how high they are!
13 And you say, What knowledge has God? is he able to give decisions through the deep dark?
14 Thick clouds are covering him, so that he is unable to see; and he is walking on the arch of heaven.
15 Will you keep the old way by which evil men went?
16 Who were violently taken away before their time, who were overcome by the rush of waters:
17 Who said to God, Go away from us; and, What is the Ruler of all able to do to us?
18 Though he made their houses full of good things: but the purpose of the evil-doers is far from me!
19 The upright saw it and were glad: and those who had done no wrong made sport of them,
20 Saying, Truly, their substance is cut off, and their wealth is food for the fire.
21 Put yourself now in a right relation with him and be at peace: so will you do well in your undertakings.
22 Be pleased to take teaching from his mouth, and let his words be stored up in your heart.
23 If you come back to the Ruler of all, making yourself low before him; if you put evil far away from your tents;
24 And put your gold in the dust, even your gold of Ophir among the rocks of the valleys;
25 Then the Ruler of all will be your gold, and his teaching will be your silver;
26 For then you will have delight in the Ruler of all, and your face will be lifted up to God.
27 You will make your prayer to him, and be answered; and you will give effect to your oaths.
28 Your purposes will come about, and light will be shining on your ways.
29 For God makes low those whose hearts are lifted up, but he is a saviour to the poor in spirit.
30 He makes safe the man who is free from sin, and if your hands are clean, salvation will be yours.
1 Da tok Elifas fra Teman til orde og sa:
2 Kan vel en mann være til gagn for Gud? Nei, bare sig selv gagner den forstandige.
3 Er det til nogen nytte for den Allmektige at du er rettferdig, eller til nogen vinning at du vandrer ulastelig?
4 Er det for din gudsfrykts skyld han refser dig eller går i rette med dig?
5 Er ikke din ondskap stor og dine misgjerninger uten ende?
6 Du tok jo pant av dine brødre uten grunn og drog klærne av de nakne.
7 Du gav ikke den trette vann å drikke, og den sultne nektet du brød.
8 Men den som gikk frem med vold, han fikk landet i eie, og den som var høit aktet, bodde i det.
9 Enker har du latt fare tomhendt, og farløses armer blev knust.
10 Derfor er det snarer rundt omkring dig, og en hastig redsel forferder dig.
11 Eller ser du ikke mørket og den vannflom som dekker dig?
12 Er ikke Gud høi som himmelen? Og se de øverste stjerner, hvor høit de står!
13 Og du sier: Hvad vet Gud? Kan han vel dømme gjennem mørket?
14 Skyene er et dekke for ham, så han ikke ser noget, og på himmelens hvelving vandrer han.
15 Vil du følge den sti som syndens menn vandret på i de gamle dager,
16 de som blev bortrykket før tiden, og under hvis føtter grunnen fløt bort som en strøm,
17 de menn som sa til Gud: Vik fra oss, og som spurte hvad den Allmektige vel skulde kunne gjøre for dem,
18 enda han hadde fylt deres hus med det som var godt? - Men de ugudeliges tanker er lang fra mine tanker. -
19 De rettferdige så det* og gledet sig, og de uskyldige spottet dem: / {* JBS 22, 16.}
20 Sannelig, våre fiender er tilintetgjort, og ild har fortært deres overflod.
21 Forlik dig nu med ham, så vil du få fred! Og så skal lykke times dig.
22 Ta imot lærdom av hans munn og legg dig hans ord på hjerte!
23 Vender du om til den Allmektige, da skal din lykke bli bygget op igjen; men du må få urett bort fra dine telt.
24 Kast ditt gull i støvet og ditt Ofir-gull blandt bekkenes stener!
25 Så skal den Allmektige være ditt gull, være som dynger av sølv for dig,
26 for da skal du glede dig i den Allmektige og løfte ditt åsyn til Gud.
27 Du skal bede til ham, og han skal høre dig, og du skal opfylle dine løfter,
28 og setter du dig noget fore, da skal det lykkes for dig, og over dine veier skal det skinne lys;
29 når de fører nedover, skal du si: Opover! Han skal frelse den som slår sitt øie ned;
30 han skal redde endog den som ikke er uskyldig; ved dine henders renhet skal han bli reddet*. / {* når du beder for ham. 1TI 2, 8. JAK 5 16.}