1 So these three men gave no more answers to Job, because he seemed to himself to be right.

2 And Elihu, the son of Barachel the Buzite, of the family of Ram, was angry, burning with wrath against Job, because he seemed to himself more right than God;

3 And he was angry with his three friends, because they had been unable to give him an answer, and had not made Job's sin clear.

4 Now Elihu had kept quiet while Job was talking, because they were older than he;

5 And when Elihu saw that there was no answer in the mouth of the three men, he was very angry.

6 And Elihu, the son of Barachel the Buzite, made answer and said, I am young, and you are very old, so I was in fear, and kept myself from putting my knowledge before you.

7 I said to myself, It is right for the old to say what is in their minds, and for those who are far on in years to give out wisdom.

8 But truly it is the spirit in man, even the breath of the Ruler of all, which gives them knowledge.

9 It is not the old who are wise, and those who are full of years have not the knowledge of what is right.

10 So I say, Give ear to me, and I will put forward my knowledge.

11 I was waiting for your words, I was giving ear to your wise sayings; while you were searching out what to say,

12 I was taking note; and truly not one of you was able to make clear Job's error, or to give an answer to his words.

13 Take care that you do not say, Wisdom is here; God may overcome him, but not man.

14 I will not put forward words like these, or make use of your sayings in answer to him.

15 Fear has overcome them, they have no more answers to give; they have come to an end of words.

16 And am I to go on waiting while they have nothing to say? while they keep quiet and give no more answers?

17 I will give my answer; I will put forward my knowledge:

18 For I am full of words, I am unable to keep in my breath any longer:

19 My stomach is like wine which is unable to get out; like skins full of new wine, it is almost burst.

20 Let me say what is in my mind, so that I may get comfort; let me give answer with open mouth.

21 Let me not give respect to any man, or give names of honour to any living.

22 For I am not able to give names of honour to any man; and if I did, my Maker would quickly take me away.

1 De tre menn svarte ikke Job mere, fordi han var rettferdig i sine egne øine.

2 Da optendtes Elihus vrede - han stammet fra Bus* og var sønn av Barak'el, av Rams ætt. Mot Job optendtes hans vrede, fordi han holdt sig selv for å være rettferdig for Gud, / {* 1MO 22, 21.}

3 og mot hans tre venner optendtes hans vrede, fordi de ikke fant noget svar og allikevel dømte Job skyldig.

4 Elihu hadde ventet med å tale til Job, fordi de andre var eldre av år enn han.

5 Da nu Elihu så at det ikke var noget svar i de tre menns munn, da optendtes hans vrede.

6 Så tok da Elihu, sønn av Barak'el, busitten, til orde og sa: Jeg er ung av år, og I er gråhårede; derfor holdt jeg mig tilbake og torde ikke uttale for eder hvad jeg vet.

7 Jeg tenkte: La alderen tale og de mange år forkynne visdom!

8 Dog, det er menneskets ånd og den Allmektiges åndepust som gjør forstandig.

9 De gamle er ikke alltid vise, ikke alltid forstår oldinger hvad rett er.

10 Derfor sier jeg: Hør nu på mig! Også jeg vil uttale hvad jeg vet.

11 Jeg ventet på eders ord, jeg lyttet efter forstandig tale fra eder, mens I grundet på hvad I skulde si.

12 Jeg gav akt på eder; men det var ingen av eder som gjendrev Job, ingen som svarte på hans ord.

13 Si ikke: Vi har funnet visdom hos ham; bare Gud kan få bukt med ham, ikke noget menneske!

14 Han har jo ikke rettet sin tale mot mig, og med eders ord vil jeg ikke svare ham.

15 De er forferdet og svarer ikke mere; ordene er blitt borte for dem.

16 Skal jeg vente, fordi de ikke taler, fordi de står der og ikke svarer mere?

17 Også jeg vil nu svare for min del; også jeg vil uttale hvad jeg vet.

18 For jeg er full av ord; ånden i mitt indre driver mig.

19 Mitt indre er som innestengt vin; som nyfylte skinnsekker vil det revne.

20 Jeg vil tale, så jeg kan få luft; jeg vil åpne mine leber og svare.

21 Jeg vil ikke ta parti for nogen, og jeg vil ikke smigre for noget menneske;

22 for jeg forstår ikke å smigre; ellers kunde min skaper lett rykke mig bort.