1 At this my heart is shaking; it is moved out of its place.

2 Give ear to the rolling noise of his voice; to the hollow sound which goes out of his mouth.

3 He sends it out through all the heaven, and his thunder-flame to the ends of the earth.

4 After it a voice is sounding, thundering out the word of his power; he does not keep back his thunder-flames; from his mouth his voice is sounding.

5 He does wonders, more than may be searched out; great things of which we have no knowledge;

6 For he says to the snow, Make the earth wet; and to the rain-storm, Come down.

7 He puts an end to the work of every man, so that all may see his work.

8 Then the beasts go into their holes, and take their rest.

9 Out of its place comes the storm-wind, and the cold out of its store-houses.

10 By the breath of God ice is made, and the wide waters are shut in.

11 The thick cloud is weighted with thunder-flame, and the cloud sends out its light;

12 And it goes this way and that, round about, turning itself by his guiding, to do whatever he gives orders to be done, on the face of his world of men,

13 For a rod, or for a curse, or for mercy, causing it to come on the mark.

14 Give ear to this, O Job, and keep quiet in your place; and take note of the wonders worked by God.

15 Have you knowledge of God's ordering of his works, how he makes the light of his cloud to be seen?

16 Have you knowledge of the balancings of the clouds, the wonders of him who has all wisdom?

17 You, whose clothing is warm, when the earth is quiet because of the south wind,

18 Will you, with him, make the skies smooth, and strong as a polished looking-glass?

19 Make clear to me what we are to say to him; we are unable to put our cause before him, because of the dark.

20 How may he have knowledge of my desire for talk with him? or did any man ever say, May destruction come on me?

21 And now the light is not seen, for it is dark because of the clouds; but a wind comes, clearing them away.

22 A bright light comes out of the north; God's glory is greatly to be feared.

23 There is no searching out of the Ruler of all: his strength and his judging are great; he is full of righteousness, doing no wrong.

24 For this cause men go in fear of him; he has no respect for any who are wise in heart.

1 Ja, over dette forferdes mitt hjerte og hopper i mitt bryst.

2 Hør, hør braket av hans røst og det drønn som går ut av hans munn!

3 Under hele himmelen lar han det fare, og han sender sitt lys til jordens ytterste ender.

4 Efterpå brøler røsten, han tordner med sin veldige røst; han holder ikke lynene tilbake når hans røst lar sig høre.

5 Gud tordner underfullt med sin røst; han gjør storverk, og vi forstår dem ikke.

6 Han sier til sneen: Fall til jorden! - og likeså til skyllregnet, sitt sterke skyllregn.

7 Hvert menneskes hånd forsegler han*, forat alle mennesker som han har skapt, må komme til å kjenne ham. / {* d.e. han gjør det umulig for mennesket å utføre sitt arbeid på marken.}

8 Da går de ville dyr inn i sine huler, og de holder sig i sine hi.

9 Fra Sydens innerste kammer kommer storm, og med nordenvinden kommer kulde.

10 Av Guds ånde kommer is, og brede vann bindes.

11 Med væte fyller han skyen, og han spreder sine lynskyer,

12 og de svinger hit og dit, efter som han leder dem, forat de skal utføre alt det han byder dem, over den vide jord;

13 enten til tukt, når det er til gagn for hans jord, eller til velsignelse lar han dem komme.

14 Vend ditt øre til dette, Job! Stå stille og gi akt på Guds under!

15 Forstår du hvorledes Gud styrer dem og lar sine skyers lyn blinke frem?

16 Forstår du hvorledes skyene svever om i luften, forstår du den Allvitendes under,

17 du hvis klær blir varme når jorden ligger og dormer i sønnenvind?

18 Kan du med ham spenne ut himmelen, så fast som et speil av støpt metall?

19 Lær oss hvad vi skal si til ham! Vi kan ikke fremføre noget for bare mørke.

20 Skal det fortelles ham at jeg vil tale med ham? Har nogen sagt at han ønsker sin egen undergang?

21 Og nu, menneskene ser ikke lyset, enda det skinner klart på himmelen, og en vind er faret frem og har renset den.

22 Fra Norden kommer gull; om Gud er der en forferdende herlighet.

23 Den Allmektige finner vi ikke, han som er så stor i makt; men retten og den strenge rettferdighet krenker han ikke.

24 Derfor frykter menneskene ham; men han enser ikke nogen selvklok mann.