1 \38:39\Do you go after food for the she-lion, or get meat so that the young lions may have enough,

2 \38:40\When they are stretched out in their holes, and are waiting in the brushwood?

3 \38:41\Who gives in the evening the meat he is searching for, when his young ones are crying to God; when the young lions with loud noise go wandering after their food?

4 \39:1\Have you knowledge of the rock-goats? or do you see the roes giving birth to their young?

5 \39:2\Is the number of their months fixed by you? or is the time when they give birth ordered by you?

6 \39:3\They are bent down, they give birth to their young, they let loose the fruit of their body.

7 \39:4\Their young ones are strong, living in the open country; they go out and do not come back again.

8 \39:5\Who has let the ass of the fields go free? or made loose the bands of the loud-voiced beast?

9 \39:6\To whom I have given the waste land for a heritage, and the salt land as a living-place.

10 \39:7\He makes sport of the noise of the town; the voice of the driver does not come to his ears;

11 \39:8\He goes looking for his grass-lands in the mountains, searching out every green thing.

12 \39:9\Will the ox of the mountains be your servant? or is his night's resting-place by your food-store?

13 \39:10\Will he be pulling your plough with cords, turning up the valleys after you?

14 \39:11\Will you put your faith in him, because his strength is great? will you give the fruit of your work into his care?

15 \39:12\Will you be looking for him to come back, and get in your seed to the crushing-floor?

16 \39:13\Is the wing of the ostrich feeble, or is it because she has no feathers,

17 \39:14\That she puts her eggs on the earth, warming them in the dust,

18 \39:15\Without a thought that they may be crushed by the foot, and broken by the beasts of the field?

19 \39:16\She is cruel to her young ones, as if they were not hers; her work is to no purpose; she has no fear.

20 \39:17\For God has taken wisdom from her mind, and given her no measure of knowledge.

21 \39:18\When she is shaking her wings on high, she makes sport of the horse and of him who is seated on him.

22 \39:19\Do you give strength to the horse? is it by your hand that his neck is clothed with power?

23 \39:20\Is it through you that he is shaking like a locust, in the pride of his loud-sounding breath?

24 \39:21\He is stamping with joy in the valley; he makes sport of fear.

25 \39:22\In his strength he goes out against the arms of war, turning not away from the sword.

26 \39:23\The bow is sounding against him; he sees the shining point of spear and arrow.

27 \39:24\Shaking with passion, he is biting the earth; he is not able to keep quiet at the sound of the horn;

28 \39:25\When it comes to his ears he says, Aha! He is smelling the fight from far off, and hearing the thunder of the captains, and the war-cries.

29 \39:26\Is it through your knowledge that the hawk takes his flight, stretching out his wings to the south?

30 \39:27\Or is it by your orders that the eagle goes up, and makes his resting-place on high?

31 \39:28\On the rock is his house, and on the mountain-top his strong place.

32 \39:29\From there he is watching for food; his eye sees it far off.

33 \39:30\His young have blood for their drink, and where the dead bodies are, there is he to be seen.

34 \40:1\...

35 \40:2\Will he who is protesting give teaching to the Ruler of all? Let him who has arguments to put forward against God give an answer.

36 \40:3\And Job said in answer to the Lord,

37 \40:4\Truly, I am of no value; what answer may I give to you? I will put my hand on my mouth.

38 \40:5\I have said once, and even twice, what was in my mind, but I will not do so again.

1 Jager du rov for løvinnen, og metter du de grådige ungløver,

2 når de dukker sig ned i sine huler og ligger på lur i krattet?

3 Hvem lar ravnen finne sin mat, når dens unger skriker til Gud og farer hit og dit uten føde?

4 Kjenner du tiden når stengjetene føder, og gir du akt på hindenes veer?

5 Teller du månedene til de skal bære, og vet du tiden når de føder?

6 De bøier sig, føder sine unger og blir fri for sine smerter.

7 Deres unger blir kraftige og vokser op ute på marken; de løper bort og kommer ikke tilbake til dem.

8 Hvem har gitt villeslet dets frihet, hvem løste dets bånd,

9 det som jeg gav ørkenen til hus og saltmoen til bolig?

10 Det ler av byens ståk og styr; driverens skjenn slipper det å høre.

11 Hvad det leter op på fjellene, er dets beite, og det søker efter hvert grønt strå.

12 Har vel villoksen lyst til å tjene dig? Vil den bli natten over ved din krybbe?

13 Kan du binde villoksen med rep til furen*? Vil den harve dalene efter dig? / {* d.e. tvinge den til å følge plogfuren.}

14 Kan du stole på den, fordi dens kraft er så stor, og kan du overlate den ditt arbeid?

15 Kan du lite på at den fører din grøde hjem, og at den samler den til din treskeplass?

16 Strutsen flakser lystig med vingene; men viser dens vinger og fjær moderkjærlighet?

17 Nei, den overlater sine egg til jorden og lar dem opvarmes i sanden,

18 og den glemmer at en fot kan klemme dem itu, og markens ville dyr trå dem i stykker.

19 Den er hård mot sine unger, som om de ikke var dens egne; den er ikke redd for at dens møie skal være spilt.

20 For Gud nektet den visdom og gav den ingen forstand.

21 Men når den flakser i været, ler den av hesten og dens rytter.

22 Gir du hesten styrke? Klær du dens hals med bevrende man?

23 Lar du den springe som gresshoppen? Dens stolte fnysen er forferdelig.

24 Den skraper i jorden og gleder sig ved sin kraft; så farer den frem mot væbnede skarer.

25 Den ler av frykten og forferdes ikke, og den vender ikke om for sverd.

26 Over den klirrer koggeret, blinkende spyd og lanse.

27 Med styr og ståk river den jorden op, og den lar sig ikke stagge når krigsluren lyder.

28 Hver gang luren lyder, sier den: Hui! Og langt borte værer den striden, høvedsmenns tordenrøst og hærskrik.

29 Skyldes det din forstand at høken svinger sig op og breder ut sine vinger mot Syden?

30 Er det på ditt bud at ørnen flyver så høit, og at den bygger sitt rede oppe i høiden?

31 Den bor på berget og har nattely der, på tind og nut.

32 Derfra speider den efter føde; langt bort skuer dens øine.

33 Dens unger drikker blod, og hvor der er lik, der er den.

34 Og Herren blev ved å svare Job og sa:

35 Vil du som klandrer den Allmektige, vil du trette med ham? Du som laster Gud, må svare på dette!

36 Da svarte Job Herren og sa:

37 Nei, jeg er for ringe; hvad skulde jeg svare dig? Jeg legger min hånd på min munn.

38 En gang har jeg talt, men jeg tar ikke mere til orde - ja to ganger, men jeg gjør det ikke mere.