1 And it came about that when he went into the house of one of the chief Pharisees on the Sabbath, to have a meal, they were watching him.
2 And a certain man was there who had a disease.
3 And Jesus, answering, said to the scribes and Pharisees, Is it right to make people well on the Sabbath or not?
4 But they said nothing. And he made him well and sent him away.
5 And he said to them, Which of you, whose ox or ass has got into a water-hole, will not straight away get him out on the Sabbath?
6 And they had no answer to that question.
7 And he gave teaching in the form of a story to the guests who came to the feast, when he saw how they took the best seats; saying to them,
8 When you get a request to come to a feast, do not take the best seat, for a more important man than you may be coming,
9 And then the giver of the feast will come to you and say, Give your place to this man; and you, with shame, will have to take the lowest seat.
10 But when you come, go and take the lowest seat, so that when the giver of the feast comes, he may say to you, Friend, come up higher; and then you will have honour in the eyes of all the others who are there.
11 For every man who gives himself a high place will be put down, but he who takes a low place will be lifted up.
12 And he said to the master of the house, When you give a feast, do not send for your friends and your brothers and your family or your neighbours who have wealth, for they may give a feast for you, and so you will get a reward.
13 But when you give a feast, send for the poor and the blind and those who are broken in body:
14 And you will have a blessing, because they will not be able to give you any payment, and you will get your reward when the upright come back from the dead.
15 And, hearing these words, one of those who were at table with him said to him, Happy is the man who will be a guest in the kingdom of God.
16 And he said to them, A certain man gave a great feast, and sent word of it to a number of people.
17 And when the time had come, he sent his servants to say to them, Come, for all things are now ready.
18 And they all gave reasons why they were not able to come. The first said to him, I have got a new field, and it is necessary for me to go and see it: I am full of regret that I am unable to come.
19 And another said, I have got some cattle, and I am going to make a test of them: I am full of regret that I am unable to come.
20 And another said, I have been married, and so I am not able to come.
21 And the servant came back and gave his master an account of these things. Then the master of the house was angry and said to the servant, Go out quickly into the streets of the town and get the poor, the blind, and those who are broken in body.
22 And the servant said, Lord, your orders have been done, and still there is room.
23 And the lord said to the servant, Go out into the roads and the fields, and make them come in, so that my house may be full.
24 For I say to you that not one of those who were requested to come will have a taste of my feast.
25 Now a great number of people went with him.
26 And turning round, he said to them, If any man comes to me, and has not hate for his father and mother and wife and children and brothers and sisters, and even for his life, he may not be my disciple.
27 Whoever does not take up his cross and come after me may not be my disciple.
28 For which of you, desiring to put up a tower, does not first give much thought to the price, if he will have enough to make it complete?
29 For fear that if he makes a start and is not able to go on with it to the end, all who see it will be laughing at him,
30 And saying, This man made a start at building and is not able to make it complete.
31 Or what king, going to war with another king, will not first take thought if he will be strong enough, with ten thousand men, to keep off him who comes against him with twenty thousand?
32 Or while the other is still a great distance away, he sends representatives requesting conditions of peace.
33 And so whoever is not ready to give up all he has may not be my disciple.
34 For salt is good, but if the taste goes from it, of what use is it?
35 It is no good for the land or for the place of waste; no one has a use for it. He who has ears, let him give ear.
1 Og det skjedde da han kom inn i en av de øverste fariseeres hus på en sabbat for å holde måltid, og de lurte på ham,
2 se, da var der en vattersottig mann like for ham.
3 Og Jesus tok til orde og talte til de lovkyndige og fariseerne og sa: Er det tillatt å helbrede på sabbaten, eller ikke?
4 Men de tidde. Og han tok på ham og helbredet ham, og lot ham gå.
5 Og han tok atter til orde og sa til dem: Hvem av eder har en sønn eller en okse som faller i en brønn, og drar dem ikke straks op igjen på sabbatsdagen?
6 Men de var ikke i stand til å svare ham på dette.
7 Og han sa en lignelse til gjestene, da han la merke til hvorledes de valgte sig ut de øverste seter:
8 Når du blir buden av nogen til bryllups, da sett dig ikke øverst ved bordet, forat ikke en gjævere enn du skal være buden,
9 og den som innbød dig og ham, skal komme og si til dig: Gi denne mann rum! og du så med skam skal komme til å sitte nederst.
10 Men når du er buden, da gå og sett dig nederst, forat han som innbød dig, kan si til dig når han kommer: Venn, kom hit, sett dig høiere op! Da får du ære i alle deres øine som sitter til bords med dig;
11 for hver den sig selv ophøier, skal fornedres, og den sig selv fornedrer, skal ophøies.
12 Han sa også til den som hadde innbudt ham: Når du gjør gjestebud middag eller aften, da innbyd ikke dine venner eller dine brødre eller dine frender eller rike granner, forat ikke de skal be dig igjen, så du får gjengjeld!
13 Men når du gjør gjestebud, da be fattige, vanføre, halte, blinde!
14 så er du salig; for de har ikke noget å gi dig igjen, men du skal få det igjen i de rettferdiges opstandelse.
15 Da en av dem som satt med til bords, hørte dette, sa han til ham: Salig er den som får sitte til bords i Guds rike.
16 Da sa han til ham: Det var en mann som gjorde en stor nattverd og innbød mange;
17 og han sendte sin tjener ut ved den tid nattverden skulde holdes, for å si til de innbudne: Kom! for nu er det ferdig.
18 Men de begynte alle som én å undskylde sig. Den første sa til ham: Jeg har kjøpt en aker og må nødvendig gå ut og se på den; jeg ber dig, ha mig undskyldt!
19 Og en annen sa: Jeg har kjøpt fem par okser og går ut for å prøve dem; jeg ber dig, ha mig undskyldt!
20 Og atter en annen sa: Jeg har tatt mig en hustru, og derfor kan jeg ikke komme.
21 Og tjeneren kom og fortalte sin herre dette. Da blev husbonden harm og sa til tjeneren: Gå i hast ut på byens gater og streder, og før herinn de fattige og vanføre og blinde og halte!
22 Og tjeneren sa: Herre! det er gjort som du bød, og der er ennu rum.
23 Da sa herren til tjeneren: Gå ut på veiene og ved gjerdene og nød dem til å komme inn, forat mitt hus kan bli fullt!
24 For jeg sier eder at ingen av de menn som var innbudt, skal smake min nattverd.
25 Og meget folk vandret sammen med ham. Og han vendte sig og sa til dem:
26 Om nogen kommer til mig og ikke hater sin far og mor og hustru og barn og brødre og søstre, ja endog sitt eget liv, han kan ikke være min disippel.
27 Og den som ikke bærer sitt kors og følger efter mig, han kan ikke være min disippel.
28 For hvem av eder som vil bygge et tårn, setter sig ikke først ned og regner efter hvad det vil koste, om han har nok til å fullføre det med,
29 forat ikke, når han har lagt grunnen og ikke er i stand til å fullføre det, alle de som ser det, skal begynne å spotte ham og si:
30 Denne mann begynte å bygge, og var ikke i stand til å fullføre det?
31 Eller hvilken konge som drar ut for å møte en annen konge i strid, setter sig ikke først ned og rådslår om han med ti tusen er i stand til å møte den som kommer imot ham med tyve tusen?
32 Men kan han ikke det, da skikker han sendemenn til ham, mens han ennu er langt borte, og tinger om fred.
33 Således kan da ingen av eder være min disippel uten at han opgir alt det han eier.
34 Salt er en god ting, men når også saltet mister sin kraft, hvad skal det da saltes med?
35 Det duer hverken i jord eller i gjødsel; det blir kastet ut. Den som har ører å høre med, han høre!