1 And he went into Jericho, and when he was going through it,
2 A man, named Zacchaeus, who was the chief tax-farmer, and a man of wealth,
3 Made an attempt to get a view of Jesus, and was not able to do so, because of the people, for he was a small man.
4 And he went quickly in front of them and got up into a tree to see him, for he was going that way.
5 And when Jesus came to the place, looking up, he said to him, Zacchaeus, be quick and come down, for I am coming to your house today.
6 And he came down quickly, and took him into his house with joy.
7 And when they saw it, they were all angry, saying, He has gone into the house of a sinner.
8 And Zacchaeus, waiting before him, said to the Lord, See, Lord, half of my goods I give to the poor, and if I have taken anything from anyone wrongly, I give him back four times as much.
9 And Jesus said to him, Today salvation has come to this house, for even he is a son of Abraham.
10 For the Son of man came to make search for those who are wandering from the way, and to be their Saviour.
11 And while they were giving ear to these words, he made another story for them, because he was near Jerusalem, and because they were of the opinion that the kingdom of God was coming straight away.
12 So he said, A certain man of high birth went into a far-away country to get a kingdom for himself, and to come back.
13 And he sent for ten of his servants and gave them ten pounds and said to them, Do business with this till I come.
14 But his people had no love for him, and sent representatives after him, saying, We will not have this man for our ruler.
15 And when he came back again, having got his kingdom, he gave orders for those servants to whom he had given the money to come to him, so that he might have an account of what business they had done.
16 And the first came before him, saying, Lord, your pound has made ten pounds.
17 And he said to him, You have done well, O good servant: because you have done well in a small thing you will have authority over ten towns.
18 And another came, saying, Your pound has made five pounds.
19 And he said, You will be ruler over five towns.
20 And another came, saying, Lord, here is your pound, which I put away in a cloth;
21 Because I was in fear of you, for you are a hard man: you take up what you have not put down, and get in grain where you have not put seed.
22 He said to him, By the words of your mouth you will be judged, you bad servant. You had knowledge that I am a hard man, taking up what I have not put down and getting in grain where I have not put seed;
23 Why then did you not put my money in a bank, so that when I came I would get it back with interest?
24 And he said to the others who were near, Take the pound away from him, and give it to the man who has ten.
25 And they say to him, Lord, he has ten pounds.
26 And I say to you that to everyone who has, more will be given, but from him who has not, even what he has will be taken away.
27 And as for those who were against me, who would not have me for their ruler, let them come here, and be put to death before me.
28 And when he had said this, he went on in front of them, going up to Jerusalem.
29 And it came about that when he got near Beth-phage and Bethany by the mountain which is named the Mountain of Olives, he sent two of the disciples,
30 Saying, Go into the little town in front of you, and on going in you will see a young ass fixed with a cord, on which no man has ever been seated; let him loose and take him.
31 And if anyone says to you, Why are you taking him? say, The Lord has need of him.
32 And those whom he sent went away, and it was as he said.
33 And when they were getting the young ass, the owners of it said to them, Why are you taking the young ass?
34 And they said, The Lord has need of him.
35 And they took him to Jesus, and they put their clothing on the ass, and Jesus got on to him.
36 And while he went on his way they put their clothing down on the road in front of him.
37 And when he came near the foot of the Mountain of Olives, all the disciples with loud voices gave praise to God with joy, because of all the great works which they had seen;
38 Saying, A blessing on the King who comes in the name of the Lord; peace in heaven and glory in the highest.
39 And some of the Pharisees among the people said to him, Master, make your disciples be quiet.
40 And he said in answer, I say to you, if these men keep quiet, the very stones will be crying out.
41 And when he got near and saw the town, he was overcome with weeping for it,
42 Saying, If you, even you, had knowledge today, of the things which give peace! but you are not able to see them.
43 For the time will come when your attackers will put a wall round you, and come all round you and keep you in on every side,
44 And will make you level with the earth, and your children with you; and there will not be one stone resting on another in you, because you did not see that it was your day of mercy.
45 And he went into the Temple and put out those who were trading there,
46 Saying to them, It has been said, My house is to be a house of prayer, but you have made it a hole of thieves.
47 And every day he was teaching in the Temple. But the chief priests and the scribes and the rulers of the people were attempting to put him to death;
48 But they were not able to do anything, because the people all kept near him, being greatly interested in his words.
1 Og han kom inn i Jeriko og drog igjennem byen.
2 Og se, der var en mann som hette Sakkeus; han var overtolder og en rik mann.
3 Og han søkte å få se hvem som var Jesus, og han kunde ikke komme til for folket, for han var liten av vekst.
4 Da sprang han i forveien og steg op i et morbærtre for å få se ham; for hans vei gikk der forbi.
5 Og da Jesus kom til stedet, så han op og sa til ham: Sakkeus! skynd dig og stig ned! for idag skal jeg bli i ditt hus.
6 Og han skyndte sig og steg ned, og tok imot ham med glede.
7 Og da de så det, knurret de alle og sa: Han gikk inn for å ta herberge hos en syndig mann!
8 Men Sakkeus stod frem og sa til Herren: Se, Herre! Halvdelen av mitt gods gir jeg de fattige, og har jeg presset penger ut av nogen, gir jeg det firdobbelt igjen.
9 Og Jesus sa om ham: Idag er frelse blitt dette hus til del, eftersom og han er en Abrahams sønn;
10 for Menneskesønnen er kommet for å søke og frelse det som var fortapt.
11 Mens de hørte på dette, la han også en lignelse til, fordi han var nær ved Jerusalem, og de tenkte at Guds rike straks skulde komme til syne.
12 Han sa da: En mann av høi byrd drog til et land langt borte for å få kongemakt og så komme tilbake igjen.
13 Han kalte da ti av sine tjenere for sig, og gav dem ti pund og sa: Kjøpslå med dem til jeg kommer igjen.
14 Men hans landsmenn hatet ham, og skikket sendemenn avsted efter ham og lot si: Vi vil ikke at denne mann skal være konge over oss.
15 Og det skjedde da han hadde fått kongemakten og kom tilbake, da bød han at de tjenere han hadde gitt pengene, skulde kalles for ham, forat han kunde få vite hvad hver av dem hadde vunnet.
16 Da kom den første frem og sa: Herre! ditt pund har kastet av sig ti pund.
17 Og han sa til ham: Vel, du gode tjener! fordi du har vært tro i det små, skal du råde over ti byer.
18 Og den annen kom og sa: Herre! ditt pund har gitt fem pund.
19 Også til denne sa han: Vær du herre over fem byer!
20 Og en annen kom og sa: Herre! se her er ditt pund, som jeg har hatt liggende i et tørklæ;
21 for jeg fryktet for dig, fordi du er en streng mann; du tar op det du ikke la ned, og høster det du ikke sådde.
22 Han sier til ham: Efter din egen munn dømmer jeg dig, du dårlige tjener! Du visste at jeg er en streng mann, som tar op det jeg ikke la ned, og høster det jeg ikke sådde;
23 hvorfor satte du da ikke mine penger ut hos pengevekslerne? Så hadde jeg, når jeg kom, fått dem tilbake med renter.
24 Og han sa til dem som stod ved hans side: Ta pundet fra ham og gi det til ham som har de ti pund!
25 - De sa til ham: Herre! han har jo ti pund! -
26 Jeg sier eder at hver den som har, ham skal gis; men den som ikke har, fra ham skal endog tas det han har.
27 Men disse mine fiender som ikke vilde at jeg skulde være konge over dem, før dem hit og hugg dem ned for mine øine!
28 Og da han hadde sagt dette, drog han videre foran dem på sin vandring op til Jerusalem.
29 Og det skjedde da han kom nær til Betfage og Betania, til det berg som kalles Oljeberget, da sendte han to av sine disipler avsted og sa:
30 Gå bort til den by som ligger rett for oss! Når I kommer inn i den, skal I finne en fole bundet, som intet menneske har sittet på; løs den og før den hit!
31 Og dersom nogen spør eder: Hvorfor løser I den? da skal I si så: Herren har bruk for den.
32 Så gikk de utsendte avsted, og de fant det så som han hadde sagt dem.
33 Og da de løste folen, sa dens eiermenn til dem: Hvorfor løser I folen?
34 De sa: Herren har bruk for den.
35 Og de førte den til Jesus, og de la sine klær på folen og lot Jesus sette sig på den.
36 Da han nu drog frem, bredte de sine klær under ham på veien.
37 Men da han allerede var nær ved nedgangen fra Oljeberget, begynte hele disippel-flokken glad å love Gud med høi røst for alle de kraftige gjerninger de hadde sett, og sa:
38 Velsignet være kongen som kommer i Herrens navn! Fred i himmelen, og ære i det høieste!
39 Og nogen av fariseerne blandt mengden sa til ham: Mester! irettesett dine disipler!
40 Men han svarte og sa til dem: Jeg sier eder: Om disse tier, skal stenene rope.
41 Og da han kom nær og så byen, gråt han over den og sa:
42 Visste også du, om enn først på denne din dag, hvad som tjener til din fred! Men nu er det skjult for dine øine.
43 For de dager skal komme over dig da dine fiender skal kaste en voll op om dig og kringsette dig og trenge dig fra alle sider,
44 og slå dig til jorden og dine barn i dig, og ikke levne sten på sten i dig, fordi du ikke kjente din besøkelses tid.
45 Og han gikk inn i templet og begynte å drive ut dem som drev handel der,
46 og han sa til dem: Det er skrevet: Mitt hus skal være et bedehus. Men I har gjort det til en røverhule.
47 Og han lærte daglig i templet. Men yppersteprestene og de skriftlærde og de første blandt folket søkte å få ryddet ham av veien.
48 Og de fant ikke ut hvad de skulde gjøre; for hele folket hang ved ham og hørte på ham.