Lucas 23 - Bíblia Online

And they all went and took him before Pilate. 
And they made statements against him, saying, This man has to our knowledge been teaching our nation to do wrong, and not to make payment of taxes to Caesar, even saying that he himself is Christ, a king. 
And Pilate said to him, Are you the King of the Jews? And he said in answer, You say so. 
And Pilate said to the chief priests and the people, In my opinion this man has done no wrong. 
But they became more violent than before, saying, He has made trouble among the people, teaching through all Judaea from Galilee to this place. 
But at these words Pilate said, Is the man a Galilaean? 
And when he saw that he was under the authority of Herod, he sent him to Herod, who was in Jerusalem himself at that time. 
Now when Herod saw Jesus he was very glad, having for a long time had a desire to see him, for he had had accounts of him, and was hoping to see some wonders done by him. 
And he put a great number of questions to him, but he said nothing. 
And the chief priests and the scribes were there, making statements against him violently. 
And Herod, with the men of his army, put shame on him and made sport of him, and dressing him in shining robes, he sent him back to Pilate. 
And that day Herod and Pilate became friends with one another, for before they had been against one another. 
And Pilate sent for the chief priests and the rulers and the people, and said to them, 
You say that this man has been teaching the people evil things: now I, after going into the question before you, see nothing wrong in this man in connection with the things which you have said against him: 
And Herod is of the same opinion, for he has sent him back to us; for, you see, he has done nothing for which I might put him to death. 
And so I will give him punishment and let him go. 
[] 
But with loud voices they said all together, Put this man to death, and make Barabbas free. 
Now this man was in prison because of an attack against the government in the town, in which there had been loss of life. 
And Pilate again said to them that it was his desire to let Jesus go free. 
But crying out they said, To the cross with him! 
And he said to them a third time, Why, what evil has he done? I see no reason for putting him to death: I will give him punishment and let him go. 
But they went on crying out loudly, Let him be put to death on the cross. And they had their way. 
And Pilate gave his decision for their desire to be put into effect. 
And in answer to their request, he let that man go free who had been in prison for acting against the government and causing death, and Jesus he gave up to their pleasure. 
And while they were taking him away, they put their hands on Simon of Cyrene, who was coming from the country, and made him take the cross after Jesus. 
And a great band of people went after him, and of women making signs of grief and weeping for him. 
But Jesus, turning to them, said, Daughters of Jerusalem, let not your weeping be for me, but for yourselves and for your children. 
For the days are coming in which they will say, Happy are those who have had no children, whose bodies have never given birth, whose breasts have never given milk. 
And they will say to the mountains, Come down on us, and to the hills, Be a cover over us. 
For if they do these things when the tree is green, what will they do when it is dry? 
And two others, evil-doers, were taken with him to be put to death. 
And when they came to the place which is named Golgotha, they put him on the cross, and the evil-doers, one on the right side, and the other on the left. 
And Jesus said, Father, let them have forgiveness, for they have no knowledge of what they are doing. And they made division of his clothing among them by the decision of chance. 
And the people were looking on. And the rulers made sport of him, saying, He was a saviour of others; let him do something for himself, if he is the Christ, the man of God's selection. 
And the men of the army made sport of him, coming to him and giving him bitter wine, 
And saying, If you are the King of the Jews, get yourself free. 
And these words were put in writing over him, THIS IS THE KING OF THE JEWS. 
And one of the evil-doers on the cross, with bitter feeling, said to him, Are you not the Christ? Get yourself and us out of this. 
But the other, protesting, said, Have you no fear of God? for you have a part in the same punishment, 
And with reason; for we have the right reward of our acts, but this man has done nothing wrong. 
And he said, Jesus, keep me in mind when you come in your kingdom. 
And he said to him, Truly I say to you, Today you will be with me in Paradise. 
And it was now about the sixth hour; and all the land was dark till the ninth hour; 
The light of the sun went out, and the curtain in the Temple was parted in two. 
And Jesus gave a loud cry and said, Father, into your hands I give my spirit: and when he had said this, he gave up his spirit. 
And when the captain saw what was done, he gave praise to God, saying, Without doubt this was an upright man. 
And all the people who had come together to see it, when they saw the things which were done, went back again making signs of grief. 
And all his friends and the women who came with him from Galilee, were waiting at a distance, watching these things. 
Now there was a man named Joseph, a man of authority and a good and upright man 
(He had not given his approval to their decision or their acts), of Arimathaea, a town of the Jews, who was waiting for the kingdom of God: 
This man went to Pilate and made a request for the body of Jesus. 
And he took it down, and folding it in a linen cloth, he put it in a place cut in the rock for a dead body; and no one had ever been put in it. 
Now it was the day of making ready and the Sabbath was coming on. 
And the women who had come with him from Galilee went after him and saw the place and how his body had been put to rest; 
And they went back and got ready spices and perfumes; and on the Sabbath they took their rest, in agreement with the law. 

Og hele hopen stod op og førte ham for Pilatus; 
og de begynte å føre klagemål imot ham og sa: Denne mann har vi funnet vill-leder vårt folk og forbyder å gi keiseren skatt, og sier om sig selv at han er Messias, en konge. 
Da spurte Pilatus ham: Er du jødenes konge? Han svarte ham: Du sier det. 
Da sa Pilatus til yppersteprestene og folket: Jeg finner ingen skyld hos denne mann. 
Men de tok sterkere i og sa: Han opvigler folket, han lærer over hele Jødeland, fra Galilea av, hvor han begynte, og like hit. 
Da Pilatus hørte det, spurte han om mannen var fra Galilea, 
og da han fikk vite at han hørte under Herodes, sendte han ham til Herodes, som også var i Jerusalem i de dager. 
Og da Herodes så Jesus, blev han meget glad; for han hadde i lang tid ønsket å få se ham, fordi han hadde hørt om ham, og han håpet å få se et tegn av ham. 
Han spurte ham da med mange ord; men Jesus svarte ham intet. 
Og yppersteprestene og de skriftlærde stod og klaget hårdt på ham. 
Men Herodes med sine krigsfolk hånte og spottet ham; derefter kastet han et skinnende klædebon om ham og sendte ham således tilbake til Pilatus. 
Den dag blev Pilatus og Herodes venner; før hadde de ligget i fiendskap med hverandre. 
Da kalte Pilatus yppersteprestene og rådsherrene og folket sammen 
og sa til dem: I har ført denne mann frem for mig som en som forfører folket til frafall; og se, jeg har tatt ham i forhør for eders øine, men jeg har ikke funnet denne mann skyldig i noget av det I klager på ham for; 
Herodes heller ikke; for jeg sendte eder til ham; og se, han har ikke gjort noget som fortjener døden. 
Derfor vil jeg refse ham og så gi ham fri. 
Men på høitiden måtte han gi dem én fri. 
De ropte da alle som én: Bort med denne, men gi oss Barabbas fri! 
Dette var en som var kastet i fengsel for et oprør som hadde vært i byen, og for et mord. 
Pilatus talte da atter til dem, fordi han gjerne vilde gi Jesus fri. 
Men de ropte til ham og sa: Korsfest, korsfest ham! 
Da sa han for tredje gang til dem: Hvad ondt har da denne mann gjort? Jeg har ikke funnet nogen dødsskyld hos ham; derfor vil jeg refse ham og så gi ham fri. 
Men de trengte på med stort skrik og krevde at han skulde korsfestes; og deres skrik fikk overhånd. 
Så felte da Pilatus den dom at det skulde skje som de krevde; 
og han gav den fri som var kastet i fengsel for oprør og mord, ham som de bad om; men Jesus overgav han til deres vilje. 
Og da de førte ham bort, tok de fatt på en mann ved navn Simon, fra Kyrene, som kom fra landet, og de la korset på ham, forat han skulde bære det efter Jesus. 
Og en stor mengde av folket fulgte ham og mange kvinner, som jamret sig og gråt over ham. 
Men Jesus vendte sig om til dem og sa: I Jerusalems døtre! gråt ikke over mig, men gråt over eder selv og over eders barn! 
For se, de dager skal komme da de skal si: Salige er de ufruktbare og det liv som ikke fødte, og det bryst som ikke gav die. 
Da skal de begynne å si til fjellene: Fall over oss! og til haugene: Skjul oss! 
For gjør de så med det grønne tre, hvorledes skal det da gå det tørre? 
Også to andre, to ugjerningsmenn, blev ført bort med ham for å avlives. 
Og da de var kommet til det sted som kalles Hodeskallen, korsfestet de der både ham og ugjerningsmennene, den ene på hans høire og den andre på hans venstre side. 
Men Jesus sa: Fader, forlat dem! for de vet ikke hvad de gjør. Og de delte hans klær mellem sig og kastet lodd om dem. 
Og folket stod og så på; men rådsherrene spottet ham og sa: Andre har han frelst, la ham nu frelse sig selv dersom han er Guds Messias, den utvalgte! 
Også stridsmennene hånte ham, de gikk bort til ham og rakte ham eddik og sa: 
Er du jødenes konge, da frels dig selv! 
Men det var også satt en innskrift over ham: Dette er jødenes konge. 
En av ugjerningsmennene som hang der, spottet ham og sa: Er ikke du Messias? Frels dig selv og oss! 
Men den andre svarte og irettesatte ham og sa: Frykter du ikke engang for Gud, du som dog er under samme dom? 
Og vi med rette; for vi får igjen hvad våre gjerninger har forskyldt; men denne har ikke gjort noget galt. 
Og han sa: Jesus! kom mig i hu når du kommer i ditt rike! 
Og han sa til ham: Sannelig sier jeg dig: Idag skal du være med mig i Paradis. 
Og det var omkring den sjette time, da blev det mørke over hele landet like til den niende time, 
og solen blev formørket, og forhenget i templet revnet midtefter. 
Og Jesus ropte med høi røst og sa: Fader! i dine hender overgir jeg min ånd! Og da han hadde sagt dette, utåndet han. 
Men da høvedsmannen så det som skjedde, gav han Gud æren og sa: Sannelig, denne mann var rettferdig! 
Og alt folket som var kommet sammen for å se dette syn, slo sig for sitt bryst og vendte tilbake da de så hvad som skjedde. 
Men alle hans kjenninger og de kvinner som hadde fulgt ham fra Galilea, stod langt borte og så dette. 
Og se, det var en mann ved navn Josef, som var rådsherre, og en god og rettferdig mann - 
han hadde ikke samtykket i deres råd og gjerning - fra den jødiske by Arimatea, og han ventet på Guds rike; 
han gikk til Pilatus og bad om Jesu legeme, 
og han tok det ned og svøpte det i fint linklæde, og la det i en grav som var hugget i klippen, og som aldri nogen hadde ligget i. 
Det var beredelses-dagen, og sabbaten stundet til. 
Men nogen kvinner som var kommet med ham fra Galilea, fulgte med, og de så graven, og hvorledes hans legeme blev lagt. 
Så vendte de tilbake og tilberedte velluktende urter og salver, og sabbaten over holdt de sig stille efter lovens bud. 

Lucas 24

Veja também

O que a Bíblia ensina sobre amar e respeitar os pais em Êxodo?

A importância dos Salmos na vida cristã: orações e louvores que tocam o coração