1 And getting the twelve together, he gave them power and authority over all evil spirits and over diseases, to make them well.
2 And he sent them out to be preachers of the kingdom of God, and to make well those who were ill.
3 And he said to them, Take nothing for your journey, no stick or bag or bread or money, and do not take two coats.
4 And if you go into a house, let that house be your resting-place till you go away.
5 And if any people will not take you in, when you go away from that town, put off its dust from your feet for a witness against them.
6 And they went away, journeying through all the towns, preaching the good news and making people free from diseases in all places.
7 Now Herod the king had news of all these things: and he was in doubt, because it was said by some people that John had come back from the dead;
8 And by some, that Elijah had come; and by others, that one of the old prophets had come back to life.
9 And Herod said, I put John to death: but who is this, of whom such stories are given to me? And he had a desire to see him.
10 And the twelve, when they came back, gave him an account of what they had done. And he took them with him and went away from the people to a town named Beth-saida.
11 But the people, getting news of it, went after him: and he was pleased to see them, and gave them teaching about the kingdom of God, and made those well who were in need of it.
12 And the day went on; and the twelve came to him and said, Send these people away so that they may go into the towns and the country round about and get resting-places and food for themselves, for we are in a waste place.
13 But he said, Give them food yourselves. And they said, We have only five cakes of bread and two fishes, if we do not go and get food for all these people.
14 For there were about five thousand men. And he said to his disciples, Make them be seated in groups, about fifty to a group.
15 And they did so, and made them all be seated.
16 And he took the five cakes of bread and the two fishes and, looking up to heaven, he said words of blessing over them, and when they had been broken, he gave them to the disciples to give to the people.
17 And they all took the food and had enough; and they took up of the broken bits which were over, twelve baskets full.
18 And it came about that when he was in prayer, by himself, and the disciples were with him, he put a question to them, saying, Who do the people say I am?
19 And they, answering, said, John the Baptist; but others say Elijah; and others, that one of the old prophets has come back.
20 And he said, But who do you say that I am? And Peter, answering, said, The Christ of God.
21 But he gave them special orders, not to say this to any man;
22 Saying, The Son of man will undergo much and be put on one side by the rulers and the chief priests and the teachers of the law, and be put to death, and on the third day he will come back to life.
23 And he said to them all, If any man has a desire to come after me, let him give up all, and take up his cross every day, and come after me.
24 For whoever has a desire to keep his life will have it taken from him, but whoever gives up his life because of me, will keep it.
25 For what profit will a man have if he gets all the world, but undergoes loss or destruction himself?
26 For if any man has a feeling of shame because of me or of my words, the Son of man will have shame because of him when he comes in his glory and the glory of the Father and of the holy angels.
27 But truly I say to you, Some of those who are here now will have no taste of death till they see the kingdom of God.
28 And about eight days after he had said these things, he took Peter and John and James with him and went up into the mountain for prayer.
29 And while he was in prayer, his face was changed and his clothing became white and shining.
30 And two men, Moses and Elijah, were talking with him;
31 Who were seen in glory and were talking of his death which was about to take place in Jerusalem.
32 Now Peter and those who were with him were overcome with sleep: but when they were fully awake, they saw his glory and the two men who were with him.
33 And when they were about to go away from him, Peter said to Jesus, Master, it is good for us to be here; let us make three tents, one for you and one for Moses and one for Elijah: having no knowledge of what he was saying.
34 And while he said these things, the shade of a cloud came over them, and they were full of fear when they went into the cloud.
35 And there was a voice from the cloud saying, This is my Son, the man of my selection; give ear to him.
36 And after the voice was gone they saw that Jesus was by himself. And they kept quiet, and said nothing at that time to anyone of the things which they had seen.
37 And on the day after, when they came down from the mountain, a great band of people came to him.
38 And a man from among them, crying out, said, Master, I make a request to you, give a thought to my son, for he is my only child:
39 And see, a spirit takes him, and suddenly he gives a cry, twisted in pain and streaming at the lips, and when it goes away from him at last, he is marked as from blows.
40 And I made a request to your disciples to send it out of him, but they were not able to do it.
41 And Jesus said, O generation without faith and false in heart, how long will I have to be with you and put up with you? let your son come here.
42 And while he was coming, he was pushed violently down and twisted by the evil spirit. But Jesus gave sharp orders to the unclean spirit, and made the boy well, and gave him back to his father.
43 And they were full of wonder at the great power of God. But while they were all wondering at all the things which he did, he said to his disciples,
44 Let these words go deep into your ears, for the Son of man will be given up into the hands of men.
45 But this saying was not clear to them and its sense was kept secret from them so that they were not able to see it: and they had fear of questioning him about it.
46 Now there was a discussion among them about which of them would be the greatest.
47 But when Jesus saw the reasoning of their hearts, he took a small child and put him by his side,
48 And said to them, Whoever gives honour to this child in my name, gives honour to me: and whoever gives honour to me, gives honour to him who sent me: for whoever is least among you all, that man is great.
49 And John, answering, said, Master, we saw a man driving out evil spirits in your name, and we did not let him do it, because he was not one of us.
50 But Jesus said to him, Let him do it, for he who is not against you is for you.
51 And it came about that when the days were near for him to be taken up, his face was turned to go to Jerusalem,
52 And he sent men before: and they came to a small town of Samaria to make ready for him.
53 But they would not have him there, because he was clearly going to Jerusalem.
54 And when his disciples, James and John, saw this, they said, Lord, may we send fire from heaven and put an end to them?
55 But turning round he said sharp words to them.
56 And they went to another small town.
57 And when they were on the way, a certain man said to him, I will come after you wherever you go.
58 And Jesus said to him, Foxes have holes and the birds of the air have resting-places, but the Son of man has nowhere to put his head.
59 And he said to another, Come after me. But he said, Lord, let me first go and give the last honours to my father.
60 But he said to him, Let the dead take care of their dead; it is for you to go and give news of the kingdom of God.
61 And another man said, I will come with you, Lord, but first let me say a last good-day to those who are at my house.
62 But Jesus said, No man, having put his hand to the plough and looking back, is good enough for the kingdom of God.
1 Og han kalte de tolv sammen og gav dem makt og myndighet over alle de onde ånder og til å helbrede sykdommer,
2 og han sendte dem ut for å forkynne Guds rike og helbrede syke.
3 Og han sa til dem: Ta ikke noget med på veien, hverken stav eller skreppe eller brød eller penger! heller ikke skal I ha to kjortler hver.
4 Og i det hus I kommer inn i, der skal I bli, og fra det skal I dra videre.
5 Og hvert sted hvor de ikke tar imot eder, gå ut av den by og ryst støvet av eders føtter til et vidnesbyrd mot dem!
6 Så gikk de ut og drog omkring fra by til by og forkynte evangeliet og helbredet folk allesteds.
7 Men fjerdingsfyrsten Herodes fikk høre om alt det som skjedde, og han var i stor tvil, fordi det blev sagt av nogen at Johannes var opstanden fra de døde,
8 men av andre at Elias hadde vist sig, men av andre igjen at en profet, en av de gamle, var opstanden.
9 Og Herodes sa: Johannes lot jeg halshugge; men hvem er denne, som jeg hører sådant om? Og han søkte å få se ham.
10 Og apostlene kom tilbake og fortalte ham alt det de hadde gjort; og han tok dem med sig og drog avsides til en by som heter Betsaida.
11 Men da folket fikk det å vite, fulgte de efter ham; og han tok imot dem og talte til dem om Guds rike, og helbredet dem som trengte til lægedom.
12 Men dagen begynte å helle; da gikk de tolv til ham og sa: La folket fare, så de kan gå bort i byene og bygdene heromkring og få herberge og finne føde! for her er vi på et øde sted.
13 Han sa da til dem: Gi I dem å ete! Men de sa: Vi har ikke mere enn fem brød og to fisker, medmindre vi skulde gå bort og kjøpe mat til alt dette folk.
14 For det var omkring fem tusen menn. Da sa han til sine disipler: La dem sette sig ned i lag på femti mann!
15 Og de gjorde så og lot alle sette sig ned.
16 Da tok han de fem brød og de to fisker, så op mot himmelen og velsignet dem, og han brøt dem og gav dem til disiplene, forat de skulde dele ut til folket.
17 Og de åt og blev mette alle sammen; og da de tok op de stykker som var blitt tilovers efter dem, blev det tolv kurver.
18 Og det skjedde engang mens han bad, og disiplene var alene med ham, da spurte han dem og sa: Hvem sier folket at jeg er?
19 De svarte: Døperen Johannes; andre at du er Elias; andre igjen at en profet, en av de gamle, er opstanden.
20 Han sa til dem: Men I, hvem sier I at jeg er? Da svarte Peter: Guds Messias.
21 Men han bød dem strengt at de ikke skulde si dette til nogen,
22 og han sa: Menneskesønnen skal lide meget og forkastes av de eldste og yppersteprestene og de skriftlærde og slåes ihjel, og opstå på den tredje dag.
23 Og han sa til alle: Vil nogen komme efter mig, da må han fornekte sig selv og hver dag ta sitt kors op og følge mig.
24 For den som vil berge sitt liv, skal miste det, men den som mister sitt liv for min skyld, han skal berge det.
25 For hvad gagner det et menneske om han vinner den hele verden, men mister sig selv eller tar skade på sig selv?
26 For den som skammer sig ved mig og mine ord, ham skal også Menneskesønnen skamme sig ved når han kommer i sin og sin Faders og de hellige englers herlighet.
27 Jeg sier eder for sant: Nogen av dem som her står, skal ikke smake døden før de ser Guds rike.
28 Og det skjedde omkring åtte dager efterat han hadde talt dette, at han tok med sig Peter og Johannes og Jakob og gikk op i fjellet for å bede.
29 Og mens han bad, blev hans åsyn anderledes å se til, og hans klædning blev hvit og skinte som lynet.
30 Og se, to menn talte med ham, og det var Moses og Elias;
31 de viste sig i herlighet og talte om hans bortgang, som han skulde fullbyrde i Jerusalem.
32 Peter og de som var med ham, var tunge av søvn; men da de blev fullt våkne, så de hans herlighet og de to menn som stod hos ham.
33 Og det skjedde da de skiltes fra ham, da sa Peter til Jesus: Mester! det er godt at vi er her; la oss gjøre tre boliger, en til dig, og en til Moses, og en til Elias! - han visste ikke hvad han sa.
34 Som han sa dette, kom en sky og overskygget dem; og de blev forferdet da de kom inn i skyen.
35 Og det kom en røst ut av skyen: Dette er min Sønn, den utvalgte; ham skal I høre!
36 Og da røsten kom, var ingen å se, uten Jesus alene. Og de tidde stille og fortalte ingen i de dager noget av det som de hadde sett.
37 Og det skjedde dagen derefter, da de kom ned fra fjellet, at meget folk kom ham i møte.
38 Og se, en mann av folket ropte: Mester! jeg ber dig: Se til min sønn! for han er min eneste,
39 og se, en ånd griper ham, og straks setter han i et skrik, og den sliter i ham så han fråder; og det er så vidt den slipper ham, og ille farer den da med ham;
40 og jeg bad dine disipler at de skulde drive den ut, men de kunde ikke.
41 Jesus svarte og sa: Du vantro og vrange slekt! hvor lenge skal jeg være hos eder og tåle eder? Før din sønn hit!
42 Ennu mens han var på veien til ham, rev og slet den onde ånd i ham; men Jesus truet den urene ånd og helbredet gutten og gav ham tilbake til hans far.
43 Og alle var slått av forundring over Guds storhet.
44 Men mens alle undret sig over alt det han gjorde, sa han til sine disipler: Gjem disse ord i eders ører: Menneskesønnen skal overgis i menneskers hender!
45 Men de skjønte ikke dette ord, og det var skjult for dem, så de ikke fattet det, og de fryktet for å spørre ham om dette ord.
46 Men det kom en tanke op i dem om hvem som vel var den største av dem.
47 Men da Jesus så deres hjertes tanke, tok han et lite barn og stilte det ved siden av sig
48 og sa til dem: Den som tar imot dette lille barn for mitt navns skyld, tar imot mig, og den som tar imot mig, tar imot ham som sendte mig; for den som er den minste iblandt eder alle, han er stor.
49 Da svarte Johannes og sa: Mester! vi så en som drev ut onde ånder i ditt navn, og vi forbød ham det, fordi han ikke er i følge med oss.
50 Og Jesus sa til ham: Forbyd det ikke! for den som ikke er imot eder, er med eder.
51 Og det skjedde da det led mot tiden at han skulde optas, da vendte han sitt åsyn mot Jerusalem for å dra der op,
52 og han sendte bud foran sig. De gikk da avsted, og kom inn i en samaritansk by for å gjøre i stand for ham;
53 og de tok ikke imot ham, fordi hans åsyn var vendt mot Jerusalem.
54 Da hans disipler Jakob og Johannes så det, sa de: Herre! vil du vi skal byde ild fare ned fra himmelen og fortære dem, likesom Elias gjorde?
55 Men han vendte sig om og talte strengt til dem og sa: I vet ikke av hvad ånd I er.
56 For Menneskesønnen er ikke kommet for å ødelegge menneskeliv, men for å frelse. Og de gikk til en annen by.
57 Og det skjedde mens de vandret på veien, da sa en til ham: Jeg vil følge dig hvorhen du går.
58 Og Jesus sa til ham: Revene har huler, og himmelens fugler reder; men Menneskesønnen har ikke det han kan helle sitt hode til.
59 Han sa til en annen: Følg mig! Men han sa: Herre! gi mig først lov til å gå bort og begrave min far!
60 Men han sa til ham: La de døde begrave sine døde; men gå du avsted og forkynn Guds rike!
61 Også en annen sa: Jeg vil følge dig, Herre! men gi mig først lov til å si farvel til dem der hjemme!
62 Men Jesus sa til ham: Ingen som legger sin hånd på plogen og ser sig tilbake, er skikket for Guds rike.