1 Keep in mind, O Lord, what has come to us: take note and see our shame.
2 Our heritage is given up to men of strange lands, our houses to those who are not our countrymen.
3 We are children without fathers, our mothers are like widows.
4 We give money for a drink of water, we get our wood for a price.
5 Our attackers are on our necks: overcome with weariness, we have no rest.
6 We have given our hands to the Egyptians and to the Assyrians so that we might have enough bread.
7 Our fathers were sinners and are dead; and the weight of their evil-doing is on us.
8 Servants are ruling over us, and there is no one to make us free from their hands.
9 We put our lives in danger to get our bread, because of the sword of the waste land.
10 Our skin is heated like an oven because of our burning heat from need of food.
11 They took by force the women in Zion, the virgins in the towns of Judah.
12 Their hands put princes to death by hanging: the faces of old men were not honoured.
13 The young men were crushing the grain, and the boys were falling under the wood.
14 The old men are no longer seated in the doorway, and the music of the young men has come to an end.
15 The joy of our hearts is ended; our dancing is changed into sorrow.
16 The crown has been taken from our head: sorrow is ours, for we are sinners.
17 Because of this our hearts are feeble; for these things our eyes are dark;
18 Because of the mountain of Zion which is a waste; jackals go over it.
19 You, O Lord, are seated as King for ever; the seat of your power is eternal.
20 Why have we gone from your memory for ever? why have you been turned away from us for so long?
21 Make us come back to you, O Lord, and let us be turned; make our days new again as in the past.
22 But you have quite given us up; you are full of wrath against us.
1 Kom i hu, Herre, det som har hendt oss, sku og se hvor vi blir hånet!
2 Vår arv er gått over til fremmede, våre hus til utlendinger.
3 Vi er blitt farløse, har ingen far; våre mødre er som enker.
4 Vi må kjøpe det vann vi drikker, vår ved må vi betale.
5 Våre forfølgere er på nakken av oss; vi er trette, vi får ingen hvile.
6 Til Egypten har vi overgitt oss, og til Assyria, for å bli mettet med brød.
7 Våre fedre har syndet, de er ikke mere; vi bærer deres misgjerninger.
8 Træler hersker over oss; ingen river oss ut av deres hånd.
9 Med fare for vårt liv henter vi vårt brød, truet av ørkenens sverd.
10 Vår hud brenner som en ovn av hungerens luer.
11 Kvinner har de krenket i Sion, jomfruer i Judas byer.
12 Fyrster har de hengt, de gamles åsyn har de ikke hedret.
13 Unge menn bar kvernen, og gutter segnet under vedbøren.
14 De gamle sitter ikke mere i porten, de unge menn ikke mere ved sin strengelek.
15 Med vårt hjertes glede er det forbi, vår dans er omskiftet til sorg.
16 Kronen er falt av vårt hode; ve oss, vi har syndet.
17 Derfor er vårt hjerte sykt, derfor er våre øine blitt dimme,
18 for Sions bergs skyld, som er øde; rever løper om på det.
19 Du, Herre, troner til evig tid, din trone blir fra slekt til slekt.
20 Hvorfor skulde du glemme oss evig, forlate oss for så lang en tid?
21 Herre, før oss atter til dig, så vi kan komme tilbake! Forny våre dager, så de blir som i fordums tid!
22 For skulde du rent ha forkastet oss? Skulde du være så storlig vred på oss?