1 And Jesus, talking to them again in stories, said:
2 The kingdom of heaven is like a certain king, who made a feast when his son was married,
3 And sent out his servants to get in the guests to the feast: and they would not come.
4 Again he sent out other servants, with orders to say to the guests, See, I have made ready my feast: my oxen and my fat beasts have been put to death, and all things are ready: come to the feast.
5 But they gave no attention, and went about their business, one to his farm, another to his trade:
6 And the rest put violent hands on his servants, and did evil to them, and put them to death.
7 But the king was angry; and he sent his armies, and those who had put his servants to death he gave to destruction, burning down their town with fire.
8 Then he said to his servants, The feast is ready but the guests were not good enough.
9 Go then to the cross-roads, and get all those whom you see to come to the bride-feast.
10 And those servants went out into the streets, and got together all those whom they came across, bad and good: and the feast was full of guests.
11 But when the king came in to see the guests, he saw there a man who had not on a guest's robe;
12 And he says to him, Friend, how came you in here not having a guest's robe? And he had nothing to say.
13 Then the king said to the servants, Put cords round his hands and feet and put him out into the dark; there will be weeping and cries of sorrow.
14 For out of all to whom the good news has come, only a small number will get salvation.
15 Then the Pharisees went and had a meeting to see how they might make use of his words to take him.
16 And they sent to him their disciples, with the Herodians, saying, Master, we see that you are true, and that you are teaching the true way of God, and have no fear of anyone, because you have no respect for a man's position.
17 Give us, then, your opinion of this: Is it right to give tax to Caesar, or not?
18 But Jesus saw their trick and said, Oh false ones, why are you attempting to put me in the wrong?
19 Let me see the tax money. And they gave him a penny.
20 And he said to them, Whose is this image and name on it?
21 They say to him, Caesar's. Then he said to them, Give to Caesar the things which are Caesar's, and to God the things which are God's.
22 And hearing it, they were full of wonder, and went away from him.
23 On the same day there came to him the Sadducees, who say that there is no coming back from the dead: and they put a question to him, saying,
24 Master, Moses said, If a man, at the time of his death, has no children, let his brother take his wife, and get a family for his brother;
25 Now there were among us seven brothers; and the first was married and at his death, having no seed, gave his wife to his brother;
26 In the same way the second and the third, up to the seventh.
27 And last of all the woman came to her end.
28 When they come back from the dead, then, whose wife will she be of the seven? because they all had her.
29 But Jesus said to them in answer, You are in error, not having knowledge of the Writings, or of the power of God.
30 For when they come back from the dead there are no husbands and wives, but they are as the angels in heaven.
31 But about the dead coming back to life, have you no knowledge of what was said to you by God in the Writings:
32 I am the God of Abraham, and the God of Isaac, and the God of Jacob? God is not the God of the dead but of the living.
33 And the people hearing it were surprised at his teaching.
34 But the Pharisees, hearing how the mouths of the Sadducees had been stopped, came together;
35 And one of them, a teacher of the law, put a question to him, testing him, and saying,
36 Master, which is the chief rule in the law?
37 And he said to him, Have love for the Lord your God with all your heart, and with all your soul, and with all your mind.
38 This is the first and greatest rule.
39 And a second like it is this, Have love for your neighbour as for yourself.
40 On these two rules all the law and the prophets are based.
41 Now while the Pharisees were together, Jesus put a question to them, saying,
42 What is your opinion of the Christ? whose son is he? They say to him, The Son of David.
43 He says to them, How then does David in the Spirit give him the name of Lord, saying,
44 The Lord said to my Lord, Be seated at my right hand, till I put under your feet all those who are against you?
45 If David then gives him the name of Lord, how is he his son?
46 And no one was able to give him an answer, and so great was their fear of him, that from that day no one put any more questions to him.
1 Og Jesus tok atter til orde og talte til dem i lignelser og sa:
2 Himlenes rike er å ligne med en konge som gjorde bryllup for sin sønn.
3 Og han sendte sine tjenere ut for å be de innbudne komme til bryllupet; men de vilde ikke komme.
4 Atter sendte han andre tjenere ut og sa: Si til de innbudne: Se, jeg har gjort i stand mitt måltid: mine okser og mitt gjø-fe er slaktet, og alt er ferdig; kom til bryllupet!
5 Men de brydde sig ikke om det og gikk sin vei, den ene til sin aker, den annen til sitt kjøbmannskap;
6 og de andre tok fatt på hans tjenere, hånte dem og slo dem ihjel.
7 Men kongen blev harm, og sendte sine krigshærer ut og drepte disse manndrapere og satte ild på deres by.
8 Derefter sier han til sine tjenere: Bryllupet er vel ferdig, men de innbudne var det ikke verd;
9 gå derfor ut på veiskjellene og be til bryllups så mange I finner!
10 Så gikk da disse tjenere ut på veiene og fikk sammen alle dem de fant, både onde og gode, og bryllupshuset blev fullt av gjester.
11 Da nu kongen gikk inn for å se på dem som satt til bords, så han der en mann som ikke hadde bryllupsklædning på.
12 Og han sa til ham: Min venn! hvorledes er du kommet inn her og har ikke bryllupsklædning på! Men han tidde.
13 Da sa kongen til tjenerne: Bind hender og føtter på ham og kast ham ut i mørket utenfor! Der skal være gråt og tenners gnidsel.
14 For mange er kalt, men få er utvalgt.
15 Da gikk fariseerne bort og holdt råd om hvorledes de kunde fange ham i ord.
16 Og de sendte sine disipler avsted til ham sammen med herodianerne og lot dem si: Mester! vi vet at du er sanndru og lærer Guds vei i sannhet, og ikke bryr dig om nogen, for du gjør ikke forskjell på folk;
17 Si oss da: Hvad tykkes dig? er det tillatt å gi keiseren skatt, eller ikke?
18 Men Jesus merket deres ondskap og sa: Hvorfor frister I mig, hyklere?
19 Vis mig skattens mynt! De rakte ham da en penning.
20 Og han sier til dem: Hvis billede og påskrift er dette?
21 De sier til ham: Keiserens. Da sier han til dem: Gi da keiseren hvad keiserens er, og Gud hvad Guds er!
22 Og da de hørte det, undret de sig, og forlot ham og gikk bort.
23 Samme dag kom nogen sadduseere til ham, de som sier at det ikke er nogen opstandelse, og de spurte ham og sa:
24 Mester! Moses har sagt: Når en mann dør og ikke har barn, da skal hans bror gifte sig med hans hustru og opreise sin bror avkom.
25 Nu var det hos oss syv brødre; og den første giftet sig og døde, og da han ikke hadde avkom, efterlot han sin hustru til broren.
26 Likeså den annen og den tredje, like til den syvende.
27 Men sist av alle døde kvinnen.
28 Men i opstandelsen, hvem av de syv skal da få henne til hustru? for de har jo hatt henne alle sammen.
29 Men Jesus svarte og sa til dem: I farer vill fordi I ikke kjenner skriftene og heller ikke Guds kraft.
30 For i opstandelsen hverken tar de til ekte eller gis de til ekte, men de er som Guds engler i himmelen.
31 Men om de dødes opstandelse, har I da ikke lest hvad som er sagt eder om den av Gud, som sier:
32 Jeg er Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud? Han er ikke de dødes Gud, men de levendes.
33 Og da folket hørte det, var de slått av forundring over hans lære.
34 Men da fariseerne hørte at han hadde stoppet munnen på sadduseerne, kom de sammen;
35 og en av dem, en lovkyndig, spurte for å friste ham:
36 Mester! hvilket bud er det største i loven?
37 Han sa til ham: Du skal elske Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel og av all din hu.
38 Dette er det største og første bud.
39 Men det er et annet som er like så stort: Du skal elske din næste som dig selv.
40 På disse to bud hviler hele loven og profetene.
41 Men mens fariseerne var samlet, spurte Jesus dem:
42 Hvad tykkes eder om Messias? hvis sønn er han? De sier til ham: Davids.
43 Han sier til dem: Hvorledes kan da David i Ånden kalle ham herre, når han sier:
44 Herren sa til min herre: Sett dig ved min høire hånd, til jeg får lagt dine fiender under dine føtter!
45 Kaller nu David ham herre, hvorledes kan han da være hans sønn?
46 Og ingen kunde svare ham et ord, og heller ikke vågde nogen å spørre ham mere fra den dag.