1 And when Jesus had come to the end of all these words, he said to his disciples,
2 After two days is the Passover, and the Son of man will be given up to the death of the cross.
3 Then the chief priests and the rulers of the people came together in the house of the high priest, who was named Caiaphas.
4 And they made designs together to take Jesus by some trick, and put him to death.
5 But they said, Not while the feast is going on, for fear of trouble among the people.
6 Now when Jesus was in Bethany in the house of Simon the leper,
7 There came to him a woman having a bottle of perfume of great price, and she put the perfume on his head when he was seated at table.
8 But when the disciples saw it they were angry, saying, To what purpose is this waste?
9 For we might have got much money for this and given it to the poor.
10 But Jesus, seeing it, said to them, Why are you troubling the woman? she has done a kind act to me.
11 For the poor you have ever with you, but me you have not for ever.
12 For in putting this perfume on my body, she did it to make me ready for my last resting-place.
13 Truly I say to you, Wherever this good news goes out in all the world, what this woman has done will be talked of in memory of her.
14 Then one of the twelve, who was named Judas Iscariot, went to the chief priests and said,
15 What will you give me, if I give him up to you? And the price was fixed at thirty bits of silver.
16 And from that time he was watching for a chance to give him into their hands.
17 Now on the first day of unleavened bread the disciples came to Jesus, saying, Where are we to make ready for you to take the Passover meal?
18 And he said to them, Go into the town to such a man, and say to him, The Master says, My time is near: I will keep the Passover at your house with my disciples.
19 And the disciples did as Jesus had said to them; and they made ready the Passover.
20 Now when evening was come, he was seated at table with the twelve disciples;
21 And while they were taking food, he said, Truly I say to you that one of you will be false to me.
22 And they were very said, and said to him, one by one, Is it I, Lord?
23 And he made answer and said, He who puts his hand into the plate with me, the same will be false to me.
24 The Son of man goes, even as the Writings say of him: but a curse is on that man through whom the Son of man is given up; it would have been well for that man if he had never come into the world.
25 And Judas, who was false to him, made answer and said, Is it I, Master? He says to him, Yes.
26 And when they were taking food, Jesus took bread and, after blessing it, he gave the broken bread to the disciples and said, Take it; this is my body.
27 And he took a cup and, having given praise, he gave it to them, saying,
28 Take of it, all of you, for this is my blood of the testament, which is given for men for the forgiveness of sins.
1 Og det skjedde da Jesus hadde endt hele denne tale, da sa han til sine disipler:
2 I vet at om to dager er det påske, og da skal Menneskesønnen overgis til å korsfestes.
3 Da kom yppersteprestene og folkets eldste sammen hos ypperstepresten, som hette Kaifas, i hans gård,
4 og de rådslo om å gripe Jesus med list og slå ham ihjel.
5 Men de sa: Ikke på høitiden, forat det ikke skal bli opstyr blandt folket.
6 Men da Jesus var kommet til Betania og var i Simon den spedalskes hus,
7 da kom en kvinne til ham, som hadde en alabaster-krukke med kostelig salve, og hun helte den ut over hans hode, mens han satt til bords.
8 Men da disiplene så det, blev de vrede og sa: Hvad skal denne spille være til?
9 Dette kunde jo være solgt for mange penger og gitt til de fattige.
10 Men da Jesus merket det, sa han til dem: Hvorfor gjør I kvinnen fortred? hun har jo gjort en god gjerning mot mig.
11 For de fattige har I alltid hos eder, men mig har I ikke alltid.
12 For da hun helte denne salve ut over mitt legeme, gjorde hun mig i stand til min jordeferd.
13 Sannelig sier jeg eder: Hvor som helst dette evangelium forkynnes i all verden, skal også det hun gjorde, omtales til minne om henne.
14 Da gikk en av de tolv, som hette Judas Iskariot, til yppersteprestene
15 og sa: Hvad vil I gi mig, så skal jeg gi ham i eders vold? De gav ham da tretti sølvpenninger.
16 Og fra den tid av søkte han leilighet til å forråde ham.
17 Men på den første dag av de usyrede brøds høitid gikk disiplene til Jesus og sa til ham: Hvor vil du vi skal gjøre i stand for dig til å ete påskelammet?
18 Han sa: Gå inn i byen til en mann der, og si til ham: Mesteren sier: Min tid er nær; hos dig vil jeg holde påske med mine disipler.
19 Og disiplene gjorde som Jesus bød dem, og gjorde i stand påskelammet.
20 Men da det var blitt aften, satte han sig til bords med de tolv.
21 Og mens de åt, sa han: Sannelig sier jeg eder: En av eder skal forråde mig.
22 Og de blev meget bedrøvet, og begynte å si til ham hver for sig: Det er da vel ikke mig, Herre?
23 Han svarte og sa: Den som dypper hånden i fatet sammen med mig, han skal forråde mig.
24 Menneskesønnen går bort, som skrevet er om ham; men ve det menneske ved hvem Menneskesønnen blir forrådt! Det hadde vært godt for det menneske om han aldri var født.
25 Da svarte Judas, som forrådte ham: Det er da vel ikke mig, rabbi? Han sa til ham: Du har selv sagt det.
26 Men mens de åt, tok Jesus et brød, velsignet og brøt det, gav disiplene og sa: Ta, et! Dette er mitt legeme.
27 Og han tok en kalk og takket, gav dem og sa: Drikk alle derav!
28 For dette er mitt blod, den nye pakts blod, som utgydes for mange til syndenes forlatelse.