1 Do not put on one side him who is feeble in faith, and do not put him in doubt by your reasonings.
2 One man has faith to take all things as food: another who is feeble in faith takes only green food.
3 Let not him who takes food have a low opinion of him who does not: and let not him who does not take food be a judge of him who does; for he has God's approval.
4 Who are you to make yourself a judge of another man's servant? it is to his master that he is responsible for good or bad. Yes, his place will be safe, because the Lord is able to keep him from falling.
5 This man puts one day before another: to that man they are the same. Let every man be certain in his mind.
6 He who keeps the day, keeps it to the Lord; and he who takes food, takes it as to the Lord, for he gives praise to God; and he who does not take food, to the Lord he takes it not, and gives praise to God.
7 For every man's life and every man's death has a relation to others as well as to himself.
8 As long as we have life we are living to the Lord; or if we give up our life it is to the Lord; so if we are living, or if our life comes to an end, we are the Lord's.
9 And for this purpose Christ went into death and came back again, that he might be the Lord of the dead and of the living.
10 But you, why do you make yourself your brother's judge? or again, why have you no respect for your brother? because we will all have to take our place before God as our judge.
11 For it is said in the holy Writings, By my life, says the Lord, to me every knee will be bent, and every tongue will give worship to God.
12 So every one of us will have to give an account of himself to God.
13 Then let us not be judges of one another any longer: but keep this in mind, that no man is to make it hard for his brother, or give him cause for doubting.
14 I am conscious of this, and am certain in the Lord Jesus, that nothing is unclean in itself; but for the man in whose opinion it is unclean, for him it is unclean.
15 And if because of food your brother is troubled, then you are no longer going on in the way of love. Do not let your food be destruction to him for whom Christ went into death.
16 Let it not be possible for men to say evil about your good:
17 For the kingdom of God is not food and drink, but righteousness and peace and joy in the Holy Spirit.
18 And he who in these things is Christ's servant, is pleasing to God and has the approval of men.
19 So then, let us go after the things which make peace, and the things by which we may be a help to one another.
20 Do not let the work of God come to nothing on account of food. All things are certainly clean; but it is evil for that man who by taking food makes it hard for another.
21 It is better not to take meat or wine or to do anything which might be a cause of trouble to your brother.
22 The faith which you have, have it to yourself before God. Happy is the man who is not judged by that to which he gives approval.
23 But he who is in doubt is judged if he takes food, because he does it not in faith; and whatever is not of faith is sin.
1 Ta eder av den som er svak i troen, uten å sette eder til doms over hans tanker!
2 Den ene har tro til å ete alt, men den som er svak, eter bare urter;
3 den som eter, ringeakte ikke den som ikke eter, og den som ikke eter, dømme ikke den som eter! for Gud har jo tatt sig av ham.
4 Hvem er du som dømmer en fremmed svenn? Han står eller faller for sin egen herre; dog, han skal bli stående; for Herren er mektig til å holde ham oppe.
5 Den ene akter en dag fremfor en annen, den andre akter alle dager like; enhver være fullt sikker i sitt eget sinn!
6 Den som akter på dagen, gjør det for Herren, og den som ikke akter på dagen, gjør det for Herren. Og den som eter, gjør det for Herren, for han takker Gud; og den som ikke eter, gjør det for Herren og takker Gud.
7 For ingen av oss lever for sig selv, og ingen dør for sig selv;
8 for om vi lever, så lever vi for Herren, og om vi dør, så dør vi for Herren; enten vi da lever eller vi dør, hører vi Herren til.
9 For derfor døde Kristus og blev levende igjen at han skulde være herre både over levende og over døde.
10 Men du, hvorfor dømmer du din bror? eller du, hvorfor ringeakter du din bror? vi skal jo alle stilles frem for Guds domstol.
11 For det er skrevet: Så sant jeg lever, sier Herren, for mig skal hvert kne bøie sig, og hver tunge skal prise Gud.
12 Så skal da hver av oss gjøre Gud regnskap for sig selv.
13 Derfor, la oss ikke mere dømme hverandre, men fell heller den dom at I ikke skal legge anstøt eller felle for eders bror!
14 Jeg vet og er viss på det i den Herre Jesus at ingen ting er uren i sig selv; men for den som holder noget for urent, for ham er det urent.
15 For dersom det voldes din bror sorg ved din mat, da vandrer du ikke lenger i kjærlighet; før ikke ved din mat den i fortapelse som Kristus er død for!
16 La da ikke eders gode bli spottet!
17 Guds rike består jo ikke i å ete og drikke, men i rettferdighet og fred og glede i den Hellige Ånd;
18 for den som heri tjener Kristus, han er velbehagelig for Gud og tekkelig for mennesker.
19 La oss derfor strebe efter det som tjener til fred og til innbyrdes opbyggelse!
20 Nedbryt ikke Guds verk for mats skyld! Alt er vel rent, men det er ondt for det menneske som eter med samvittighets-anstøt;
21 det er godt ikke å ete kjøtt eller drikke vin eller gjøre noget som din bror støter sig ved.
22 Du har tro? Ha den hos dig selv, for Gud! Salig er den som ikke dømmer sig selv i det han velger;
23 men den som tviler - dersom han eter, så er han dømt, fordi det ikke er gjort av tro; alt som ikke er av tro, er synd.