1 What, then, may we say that Abraham, our father after the flesh, has got?
2 For if Abraham got righteousness by works, he has reason for pride; but not before God.
3 But what does it say in the holy Writings? And Abraham had faith in God, and it was put to his account as righteousness.
4 Now, the reward is credited to him who does works, not as of grace but as a debt.
5 But to him who without working has faith in him who gives righteousness to the evil-doer, his faith is put to his account as righteousness.
6 As David says that there is a blessing on the man to whose account God puts righteousness without works, saying,
7 Happy are those who have forgiveness for their wrongdoing, and whose sins are covered.
8 Happy is the man against whom no sin is recorded by the Lord.
9 Is this blessing, then, for the circumcision only, or in the same way for those who have not circumcision? for we say that the faith of Abraham was put to his account as righteousness.
10 How, then, was it judged? when he had circumcision, or when he had it not? Not when he had it, but when he did not have it:
11 And he was given the sign of circumcision as a witness of the faith which he had before he underwent circumcision: so that he might be the father of all those who have faith, though they have not circumcision, and so that righteousness might be put to their account;
12 And the father of circumcision to those who not only are of the circumcision, but who keep to the way of that faith which our father Abraham had before he underwent circumcision.
13 For God's word, that the earth would be his heritage, was given to Abraham, not through the law, but through the righteousness of faith.
14 For if they who are of the law are the people who get the heritage, then faith is made of no use, and the word of God has no power;
15 For the outcome of the law is wrath; but where there is no law it will not be broken.
16 For this reason it is of faith, so that it may be through grace; and so that the word of God may be certain to all the seed; not only to that which is of the law, but to that which is of the faith of Abraham, who is the father of us all,
17 (As it is said in the holy Writings, I have made you a father of a number of nations) before him in whom he had faith, that is, God, who gives life to the dead, and to whom the things which are not are as if they were.
18 Who without reason for hope, in faith went on hoping, so that he became the father of a number of nations, as it had been said, So will your seed be.
19 And not being feeble in faith though his body seemed to him little better than dead (he being about a hundred years old) and Sarah was no longer able to have children:
20 Still, he did not give up faith in the undertaking of God, but was made strong by faith, giving glory to God,
21 And being certain that God was able to keep his word.
22 For which reason it was put to his account as righteousness.
23 Now, it was not because of him only that this was said,
24 But for us in addition, to whose account it will be put, if we have faith in him who made Jesus our Lord come back again from the dead,
25 Who was put to death for our evil-doing, and came to life again so that we might have righteousness.
1 Hvad skal vi da si at vår far Abraham har opnådd efter kjødet?
2 For blev Abraham rettferdiggjort av gjerninger, da har han noget å rose sig av. Men det har han ikke for Gud;
3 for hvad sier Skriften? Abraham trodde Gud, og det blev regnet ham til rettferdighet;
4 men den som har gjerninger, ham tilregnes lønnen ikke av nåde, men som skyldighet;
5 den derimot som ikke har gjerninger, men tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige, ham regnes hans tro til rettferdighet.
6 Således priser også David det menneske salig som Gud tilregner rettferdighet uten gjerninger:
7 Salige er de hvis overtredelser er forlatt, og hvis synder er skjult,
8 salig er den mann som Herren ikke tilregner synd.
9 Gjelder nu denne saligprisning de omskårne, eller også de uomskårne? Vi sier jo at troen blev regnet Abraham til rettferdighet;
10 hvorledes blev den da tilregnet ham? da han var omskåret, eller da han hadde forhud? Ikke da han var omskåret, men da han hadde forhud,
11 og han fikk omskjærelsens tegn som et segl på rettferdigheten ved den tro som han hadde da han var uomskåret, forat han skulde være far til alle de uomskårne som tror, så rettferdigheten kunde tilregnes også dem,
12 og far til de omskårne som ikke bare har omskjærelsen, men også vandrer i fotsporene av den tro som vår far Abraham hadde da han var uomskåret.
13 For ikke ved loven fikk Abraham eller hans ætt det løfte at han skulde være arving til verden, men ved troens rettferdighet.
14 For dersom de som holder sig til loven, er arvinger, da er troen blitt unyttig, og løftet blitt til intet;
15 for loven virker vrede; men hvor det ikke er nogen lov, er det heller ingen overtredelse.
16 Derfor fikk han løftet ved troen, forat det kunde være som en nåde, så løftet kunde stå fast for hele ætten, ikke bare for den som har loven, men også for den som har Abrahams tro, han som er far til oss alle
17 - som skrevet er: Til mange folks far har jeg satt dig - for Guds åsyn, hvem han trodde, han som gjør de døde levende og nevner det som ikke er til, som om det var til.
18 Mot håp trodde han med håp, forat han skulde bli mange folks far efter det som sagt var: Så skal din ætt bli;
19 og uten å bli svak i troen så han på sitt eget legeme, som var utlevd, han var næsten hundre år gammel, og på Saras utdødde morsliv;
20 på Guds løfte tvilte han ikke i vantro, men blev sterk i sin tro, idet han gav Gud æren
21 og var fullt viss på at det han hadde lovt, det var han også mektig til å gjøre.
22 Derfor blev det også regnet ham til rettferdighet.
23 Men ikke bare for hans skyld er det skrevet at det blev tilregnet ham,
24 men også for vår skyld, som det vil bli tilregnet, vi som tror på ham som opvakte Jesus, vår Herre, fra de døde,
25 han som blev gitt for våre overtredelser og opreist til vår rettferdiggjørelse.