1 Why are the nations so violently moved, and why are the thoughts of the people so foolish?
2 The kings of the earth have taken their place, and the rulers are fixed in their purpose, against the Lord, and against the king of his selection, saying,
3 Let their chains be broken, and their cords taken from off us.
4 Then he whose seat is in the heavens will be laughing: the Lord will make sport of them.
5 Then will his angry words come to their ears, and by his wrath they will be troubled:
6 But I have put my king on my holy hill of Zion.
7 I will make clear the Lord's decision: he has said to me, You are my son, this day have I given you being.
8 Make your request to me, and I will give you the nations for your heritage, and the farthest limits of the earth will be under your hand.
9 They will be ruled by you with a rod of iron; they will be broken like a potter's vessel.
10 So now be wise, you kings: take his teaching, you judges of the earth.
11 Give worship to the Lord with fear, kissing his feet and giving him honour,
12 For fear that he may be angry, causing destruction to come on you, because he is quickly moved to wrath. Happy are all those who put their faith in him.
1 Hvorfor larmer hedningene og grunder folkene på det som fåfengt er?
2 Jordens konger reiser sig, og fyrstene rådslår sammen mot Herren og mot hans salvede:
3 La oss sprenge deres bånd og kaste deres rep av oss!
4 Han som troner i himmelen, ler, Herren spotter dem.
5 Så taler han til dem i sin vrede, og i sin harme forferder han dem:
6 Og jeg har dog innsatt min konge på Sion, mitt hellige berg!
7 Jeg vil kunngjøre hvad fastsatt er: Herren sa til mig: Du er min sønn, jeg har født dig idag.
8 Begjær av mig! Så vil jeg gi dig hedningene til arv og jordens ender til eie.
9 Du skal knuse dem med jernstav; som en pottemakers kar skal du sønderslå dem.
10 Og nu, I konger, gå viselig frem! La eder advare, I dommere på jorden!
11 Tjen Herren med frykt og juble med beven!
12 Kyss* Sønnen, forat han ikke skal bli vred, og I gå til grunne på veien! For snart kunde hans vrede optendes. Salige er alle de som tar sin tilflukt til ham**. / {* d.e. hyld, 1SA 10, 1.} / {** SLM 34, 9; 84, 13.}