1 A Psalm. A Song at the blessing of the House. Of David.

2 \30:1\I will give you praise and honour, O Lord, because through you I have been lifted up; you have not given my haters cause to be glad over me.

3 \30:2\O Lord my God, I sent up my cry to you, and you have made me well.

4 \30:3\O Lord, you have made my soul come again from the underworld: you have given me life and kept me from going down among the dead.

5 \30:4\Make songs to the Lord, O you saints of his, and give praise to his holy name.

6 \30:5\For his wrath is only for a minute; in his grace there is life; weeping may be for a night, but joy comes in the morning.

7 \30:6\When things went well for me I said, I will never be moved.

8 \30:7\Lord, by your grace you have kept my mountain strong: when your face was turned from me I was troubled.

9 \30:8\My voice went up to you, O Lord; I made my prayer to the Lord.

10 \30:9\What profit is there in my blood if I go down into the underworld? will the dust give you praise, or be a witness to your help?

11 \30:10\Give ear to me, O Lord, and have mercy on me: Lord, be my helper.

12 \30:11\By you my sorrow is turned into dancing; you have taken away my clothing of grief, and given me robes of joy;

13 \30:12\So that my glory may make songs of praise to you and not be quiet. O Lord my God, I will give you praise for ever.

1 En salme, en sang ved husets innvielse, av David.

2 Jeg vil ophøie dig, Herre, for du har dradd mig op og ikke latt mine fiender glede sig over mig.

3 Herre min Gud! jeg ropte til dig, og du helbredet mig.

4 Herre! du har ført min sjel op av dødsriket, du har kalt mig til live fra dem som farer ned i graven.

5 Lovsyng Herren, I hans fromme, og pris hans hellige navn!

6 For et øieblikk varer hans vrede, en levetid hans nåde; om aftenen kommer gråt som gjest, og om morgenen er det frydesang.

7 Men jeg sa i min trygghet: Jeg skal ikke rokkes evindelig.

8 Herre! ved din nåde hadde du grunnfestet mitt fjell; du skjulte ditt åsyn, da blev jeg forferdet.

9 Til dig, Herre, ropte jeg, og til Herren bad jeg ydmykelig:

10 Hvad vinning er der i mitt blod, i at jeg farer ned i graven? Mon støvet vil prise dig, vil det forkynne din trofasthet?

11 Hør, Herre, og vær mig nådig! Herre, vær min hjelper!

12 Du omskiftet min klage til dans for mig, du løste mine sørgeklær av mig og omgjordet mig med glede,

13 forat min ære skal lovsynge dig og ikke tie. Herre min Gud! jeg vil prise dig evindelig.