1 To the chief music-maker; put to Jonath elem rehokim. Of David. Michtam. When the Philistines took him in Gath.
2 \56:1\Have mercy on me, O God, for man is attempting my destruction; every day he makes cruel attacks against me.
3 \56:2\My haters are ever ready to put an end to me; great numbers are lifting themselves up against me.
4 \56:3\In the time of my fear, I will have faith in you.
5 \56:4\In God will I give praise to his word; in God have I put my hope; I will have no fear of what flesh may do to me.
6 \56:5\Every day they make wrong use of my words; all their thoughts are against me for evil.
7 \56:6\They come together, they are waiting in secret places, they take note of my steps, they are waiting for my soul.
8 \56:7\By evil-doing they will not get free from punishment. In wrath, O God, let the peoples be made low.
9 \56:8\You have seen my wanderings; put the drops from my eyes into your bottle; are they not in your record?
10 \56:9\When I send up my cry to you, my haters will be turned back; I am certain of this, for God is with me.
11 \56:10\In God will I give praise to his word; in the Lord will I give praise to his word.
12 \56:11\In God have I put my hope, I will have no fear of what man may do to me.
13 \56:12\I keep the memory of my debt to you, O God; I will give you the offerings of praise.
14 \56:13\Because you have taken my soul from the power of death; and kept my feet from falling, so that I may be walking before God in the light of life.
1 Til sangmesteren; efter "Den målløse due på de fjerne steder"*; av David; en gyllen sang da filistrene grep ham i Gat**. / {* kanskje melodien.} / {** 1SA 21, 10 fg.}
2 Vær mig nådig, Gud! for mennesker vil opsluke mig; hele dagen trenger de mig med krig.
3 Mine fiender søker å opsluke mig hele dagen; for mange er de som strider mot mig i overmot.
4 På den dag jeg frykter, setter jeg min lit til dig.
5 Ved Gud priser jeg hans ord; til Gud setter jeg min lit, jeg frykter ikke; hvad skulde kjød kunne gjøre mig?
6 Hele dagen forvender de mine ord; alle deres tanker er mig imot til det onde.
7 De slår sig sammen, de lurer, de tar vare på mine trin, fordi de står mig efter livet.
8 Skulde de undslippe tross sin ondskap? Støt folkeslag ned i vrede, Gud!
9 Hvor ofte jeg har flyktet, det har du tellet; mine tårer er gjemt i din flaske; står de ikke i din bok?
10 Da skal mine fiender vende tilbake, på den dag jeg roper; dette vet jeg at Gud er med mig.
11 Ved Gud priser jeg ordet; ved Herren priser jeg ordet.
12 Til Gud setter jeg min lit, jeg frykter ikke; hvad skulde et menneske kunne gjøre mig?
13 På mig, Gud, hviler løfter til dig; jeg vil betale dig med takksigelser.
14 For du har fridd min sjel fra døden, ja mine føtter fra fall, så jeg kan vandre for Guds åsyn i de levendes lys.