1 To the chief music-maker. After Jeduthun. A Psalm. Of David.

2 \62:1\My soul, put all your faith in God; for from him comes my salvation.

3 \62:2\He only is my Rock and my salvation; he is my high tower; I will not be greatly moved.

4 \62:3\How long will you go on designing evil against a man? running against him as against a broken wall, which is on the point of falling?

5 \62:4\Their only thought is to put him down from his place of honour; their delight is in deceit: blessing is in their mouths but cursing in their hearts. (Selah.)

6 \62:5\My soul, put all your faith in God; for from him comes my hope.

7 \62:6\He only is my Rock and my salvation; he is my high tower; I will not be greatly moved.

8 \62:7\In God is my salvation, and my glory; the Rock of my strength, and my safe place.

9 \62:8\Have faith in him at all times, you people; let your hearts go flowing out before him: God is our safe place. (Selah.)

10 \62:9\Truly men of low birth are nothing, and men of high position are not what they seem; if they are put in the scales together they are less than a breath.

11 \62:10\Have no faith in the rewards of evil-doing, or in profits wrongly made: if your wealth is increased, do not put your hopes on it.

12 \62:11\Once has God said, twice has it come to my ears, that power is God's:

13 \62:12\And mercy, O Lord, is yours, for you give to every man the reward of his work.

1 Til sangmesteren, for Jedutun; en salme av David.

2 Bare i håp til Gud er min sjel stille; fra ham kommer min frelse.

3 Han alene er min klippe og min frelse, min borg, jeg skal ikke rokkes meget.

4 Hvor lenge vil I alle storme løs på en mann, bryte ham ned som en mur som heller, et gjerde som støtes om?

5 De rådslår bare om å styrte ham ned fra hans høihet, de har sin lyst i løgn; med sin munn velsigner de, men i sitt hjerte forbanner de. Sela.

6 Bare i håp til Gud vær stille, min sjel! for fra ham kommer mitt håp.

7 Han alene er min klippe og min frelse, min borg, jeg skal ikke rokkes.

8 Hos Gud er min frelse og min ære; min sterke klippe, min tilflukt er i Gud.

9 Sett eders lit til ham til enhver tid, I folk! Utøs eders hjerte for hans åsyn! Gud er vår tilflukt. Sela.

10 Bare tomhet er menneskenes barn, bare løgn er mannens sønner; i vektskålen stiger de til værs, de er tomhet alle sammen.

11 Stol ikke på vold, og sett ikke fåfengt håp til røvet gods! Når rikdommen vokser, så akt ikke på det!

12 En gang har Gud talt, ja to ganger har jeg hørt det*, at styrke hører Gud til. / {* d.e. Gud har gjentatte ganger sagt.}

13 Og dig, Herre, hører miskunnhet til; for du betaler enhver efter hans gjerning.