1 Of Solomon. Give the king your authority, O God, and your righteousness to the king's son.

2 May he be a judge of your people in righteousness, and make true decisions for the poor.

3 May the mountains give peace to the people, and the hills righteousness.

4 May he be a judge of the poor among the people, may he give salvation to the children of those who are in need; by him let the violent be crushed.

5 May his life go on as long as the sun and moon, through all generations.

6 May he come down like rain on the cut grass; like showers watering the earth.

7 In his days may the upright do well, living in peace as long as there is a moon in heaven.

8 Let his kingdom be from sea to sea, from the River to the ends of the earth.

9 Let those who are against him go down before him; and let his haters be low in the dust.

10 Let the kings of Tarshish and of the islands come back with offerings; let the kings of Sheba and Seba give of their stores.

11 Yes, let all kings go down before him; let all nations be his servants.

12 For he will be a saviour to the poor in answer to his cry; and to him who is in need, without a helper.

13 He will have pity on the poor, and be the saviour of those who are in need.

14 He will keep their souls free from evil designs and violent attacks; and their blood will be of value in his eyes.

15 May he have long life, and may gold from Sheba be given to him: may prayers be made for him at all times; may blessings be on him every day.

16 May there be wide-stretching fields of grain in the land, shaking on the top of the mountains, full of fruit like Lebanon: may its stems be unnumbered like the grass of the earth.

17 May his name go on for ever, as long as the sun: may men be blessing themselves by him; may all nations be blessing his name.

18 Praise be to the Lord God, the God of Israel, the only doer of wonders.

19 Praise to the glory of his noble name for ever; let all the earth be full of his glory. So be it, So be it.

20 The prayers of David, the son of Jesse, are ended. A Psalm. Of Asaph.

1 Av Salomo. Gud, gi kongen dine dommer og kongesønnen din rettferdighet!

2 Han skal dømme ditt folk med rettferdighet og dine elendige med rett.

3 Fjellene skal bære fred for folket, og haugene for rettferdighets skyld.

4 Han skal dømme de elendige blandt folket, han skal frelse den fattiges barn og knuse voldsmannen.

5 De skal frykte dig, så lenge solen er til, og så lenge månen skinner, fra slekt til slekt.

6 Han skal komme ned som regn på en nyslått eng, lik en regnskur, som væter jorden.

7 I hans dager skal den rettferdige blomstre, og det skal være megen fred, inntil månen ikke er mere.

8 Og han skal herske fra hav til hav og fra elven inntil jordens ender.

9 For hans åsyn skal de som bor i ørkenene, bøie kne, og hans fiender skal slikke støv.

10 Kongene fra Tarsis og øene skal komme med gaver, kongene fra Sjeba og Seba frembære skatt.

11 Alle konger skal falle ned for ham, alle hedninger skal tjene ham.

12 For han skal frelse den fattige som roper, og den elendige som ingen hjelper har.

13 Han skal spare den ringe og fattige, og frelse de fattiges sjeler.

14 Han skal forløse deres sjel fra undertrykkelse og fra vold, og deres blod skal være dyrt i hans øine.

15 Og de skal leve og gi ham av Sjebas gull og alltid bede for ham; hele dagen skal de love ham.

16 Det skal bli overflod av korn i landet på fjellenes topp, dets frukt skal suse som Libanon, og det skal fremblomstre folk av byene som gresset på jorden.

17 Hans navn skal bli til evig tid; så lenge solen skinner, skal hans navn skyte friske skudd, og de skal velsigne sig ved ham; alle hedninger skal prise ham salig.

18 Lovet være Gud Herren, Israels Gud, han, den eneste som gjør undergjerninger!

19 Og lovet være hans herlighets navn til evig tid, og all jorden bli full av hans herlighet! Amen, amen.

20 Ende på Davids, Isais sønns bønner.