1 To the chief music-maker; put to the Gittith A Psalm. Of the sons of Korah.

2 \84:1\How dear are your tents, O Lord of armies!

3 \84:2\The passion of my soul's desire is for the house of the Lord; my heart and my flesh are crying out for the living God.

4 \84:3\The little birds have places for themselves, where they may put their young, even your altars, O Lord of armies, my King and my God.

5 \84:4\Happy are they whose resting-place is in your house: they will still be praising you. (Selah.)

6 \84:5\Happy is the man whose strength is in you; in whose heart are the highways to Zion.

7 \84:6\Going through the valley of balsam-trees, they make it a place of springs; it is clothed with blessings by the early rain.

8 \84:7\They go from strength to strength; every one of them comes before God in Zion.

9 \84:8\O Lord God of armies, let my prayer come to you: give ear, O God of Jacob. (Selah.)

10 \84:9\O God, let your eyes be on him who is our safe cover, and let your heart be turned to your king.

11 \84:10\For a day in your house is better than a thousand. It is better to be a door-keeper in the house of my God, than to be living in the tents of sin.

12 \84:11\The Lord God is our sun and our strength: the Lord will give grace and glory: he will not keep back any good thing from those whose ways are upright.

13 \84:12\O Lord of armies, happy is the man whose hope is in you.

1 Til sangmesteren, efter Gittit*; av Korahs barn; en salme. / {* SLM 8, 1.}

2 Hvor elskelige dine boliger er, Herre, hærskarenes Gud!

3 Min sjel lenges, ja vansmekter av lengsel efter Herrens forgårder; mitt hjerte og mitt kjød roper med fryd til den levende Gud.

4 Spurven har jo funnet sig et hus, og svalen et rede hvor den har lagt sine unger - dine alter, Herre, hærskarenes Gud, min konge og min Gud!

5 Salige er de som bor i ditt hus; de skal stadig love dig. Sela.

6 Salig er det menneske som har sin styrke i dig, de hvis hu står til de jevne veier*. / {* d.e. veiene til Guds hus.}

7 Når de vandrer gjennem tåredalen, gjør de den til en kildevang, og høstregnet dekker den med velsignelse*. / {* d.e. endog de største trengsler blir dem til velsignelse.}

8 De går frem fra kraft til kraft, de treder frem for Gud på Sion.

9 Herre, Gud, hærskarenes Gud, hør min bønn! Vend øret til, Jakobs Gud! Sela.

10 Gud, vårt skjold, se til og sku din salvedes åsyn!

11 For en dag i dine forgårder er bedre enn ellers tusen; jeg vil heller stå ved dørtreskelen i min Guds hus enn bo i ugudelighets telt.

12 For Gud Herren er sol og skjold, Herren gir nåde og ære; han nekter ikke dem noget godt som vandrer i uskyld.

13 Herre, hærskarenes Gud, salig er det menneske som setter sin lit til dig.