1 Til sangmesteren; av Korahs barn; efter Alamot*; en sang. / {* sannsynligvis en toneart, 1KR 15, 20.}

2 Gud er vår tilflukt og vår styrke, en hjelp i trengsler, funnet såre stor.

3 Derfor frykter vi ikke, om jorden omskiftes, og om fjell rokkes i havets hjerte,

4 om dets bølger bruser og skummer, og fjell bever ved dets overmot. Sela.

5 En strøm - dens bekker gleder Guds stad, den Høiestes hellige bolig.

6 Gud er midt i den, den skal ikke rokkes; Gud hjelper den når morgenen bryter frem.

7 Folkeferd bruste, riker blev rokket; han lot sin røst høre, jorden smeltet.

8 Herren, hærskarenes Gud, er med oss; Jakobs Gud er vår faste borg. Sela.

9 Kom, se Herrens gjerninger, som har gjort ødeleggelse på jorden!

10 Han gjør ende på krigene over hele jorden, bryter buen sønder og hugger spydet av; vognene brenner han op med ild.

11 Hold op og kjenn at jeg er Gud! Jeg er ophøiet iblandt folkene, ophøiet på jorden.

12 Herren, hærskarenes Gud, er med oss; Jakobs Gud er vår faste borg. Sela.

1 Deus é o nosso refúgio e fortaleza, socorro bem presente na angústia.

2 Portanto não temeremos, ainda que a terra se mude, e ainda que os montes se transportem para o meio dos mares.

3 Ainda que as águas rujam e se perturbem, ainda que os montes se abalem pela sua braveza. (Selá.)

4 Há um rio cujas correntes alegram a cidade de Deus, o santuário das moradas do Altíssimo.

5 Deus está no meio dela; não se abalará. Deus a ajudará, já ao romper da manhã.

6 Os gentios se embraveceram; os reinos se moveram; ele levantou a sua voz e a terra se derreteu.

7 O Senhor dos Exércitos está conosco; o Deus de Jacó é o nosso refúgio. (Selá.)

8 Vinde, contemplai as obras do Senhor; que desolações tem feito na terra!

9 Ele faz cessar as guerras até ao fim da terra; quebra o arco e corta a lança; queima os carros no fogo.

10 Aquietai-vos, e sabei que eu sou Deus; serei exaltado entre os gentios; serei exaltado sobre a terra.

11 O Senhor dos Exércitos está conosco; o Deus de Jacó é o nosso refúgio. (Selá.)