1 Bli mine efterfølgere, likesom jeg efterfølger Kristus! / [1KO 11, 1 er i trykte bøker plassert på slutten av kapittel 10.]
2 Jeg roser eder for at I kommer mig i hu i alle ting og holder fast ved mine forskrifter, således som jeg gav eder dem.
3 Men jeg vil at I skal vite at Kristus er enhver manns hoved, og mannen er kvinnens hoved, og Gud er Kristi hoved.
4 Hver mann som beder eller taler profetisk med noget på hodet, vanærer sitt hode;
5 men hver kvinne som beder eller taler profetisk med utildekket hode, vanærer sitt hode; for det er aldeles det samme som om hun var raket.
6 For hvis en kvinne ikke tildekker sig, da la henne også klippe håret av; men er det usømmelig for en kvinne å klippe eller rake av sig håret, da la henne tildekke sig.
7 For en mann skal ikke tildekke sitt hode, eftersom han er Guds billede og ære; men kvinnen er mannens ære.
8 For mannen er ikke av kvinnen, men kvinnen er av mannen;
9 mannen blev jo heller ikke skapt for kvinnens skyld, men kvinnen for mannens skyld.
10 Derfor bør kvinnen ha et undergivenhets-tegn på sitt hode for englenes skyld.
11 Dog, i Herren er hverken kvinnen noget fremfor mannen eller mannen noget fremfor kvinnen;
12 for likesom kvinnen er av mannen, så er også mannen ved kvinnen, og alt er av Gud.
13 Døm hos eder selv: passer det sig at en kvinne beder til Gud med utildekket hode?
14 Lærer ikke endog selve naturen eder at dersom en mann lar håret vokse langt, er det ham til vanære,
15 men dersom en kvinne lar håret vokse langt, er det henne til ære? for det lange hår er gitt henne til slør.
16 Men dersom nogen vil være trettekjær, da har ikke vi en sådan skikk, heller ikke Guds menigheter.
17 Men idet jeg påbyder dette, roser jeg ikke at I kommer sammen, ikke til det bedre, men til det verre.
18 For for det første, når I kommer sammen i menighets-samling, hører jeg at det er splid iblandt eder, og for en del tror jeg det;
19 for det må være partier iblandt eder, forat de ekte kan bli åpenbare iblandt eder.
20 Når I altså kommer sammen, da blir det ikke Herrens nattverd I eter;
21 for idet I eter, tar hver på forhånd sin egen mat, og den ene er hungrig, og den annen er drukken.
22 Har I da ikke hus til å ete og drikke i? eller forakter I Guds menighet og vanærer dem som intet har? Hvad skal jeg si til eder? skal jeg rose eder? I dette roser jeg eder ikke.
23 For jeg har mottatt fra Herren dette som jeg også har overgitt eder, at den Herre Jesus i den natt da han blev forrådt, tok et brød,
24 takket og brøt det og sa: Dette er mitt legeme, som er for eder; gjør dette til minne om mig!
25 Likeså også kalken efter aftensmåltidet, idet han sa: Denne kalk er den nye pakt i mitt blod; gjør dette, så ofte som I drikker den, til minne om mig!
26 For så ofte som I eter dette brød og drikker denne kalk, forkynner I Herrens død, inntil han kommer.
27 Derfor, hver som eter brødet eller drikker Herrens kalk uverdig, han blir skyldig i Herrens legeme og blod.
28 Men hvert menneske prøve sig selv, og så ete han av brødet og drikke av kalken!
29 for den som eter og drikker, han eter og drikker sig selv til dom dersom han ikke gjør forskjell på Herrens legeme.
30 Derfor er det mange skrøpelige og syke iblandt eder, og mange sovner inn.
31 Men dersom vi dømte oss selv, blev vi ikke dømt;
32 men når vi dømmes, da refses vi av Herren, forat vi ikke skal fordømmes sammen med verden.
33 Derfor, mine brødre, når I kommer sammen for å ete, da del med hverandre;
34 og hvis nogen hungrer, da ete han hjemme, forat I ikke skal komme sammen til dom! Det annet skal jeg foreskrive når jeg kommer.
1 So take me for your example, even as I take Christ for mine.
2 Now I am pleased to see that you keep me in memory in all things, and that you give attention to the teaching which was handed down from me to you.
3 But it is important for you to keep this fact in mind, that the head of every man is Christ; and the head of the woman is the man, and the head of Christ is God.
4 Every man who takes part in prayer, or gives teaching as a prophet, with his head covered, puts shame on his head.
5 But every woman who does so with her head unveiled, puts shame on her head: for it is the same as if her hair was cut off.
6 For if a woman is not veiled, let her hair be cut off; but if it is a shame to a woman to have her hair cut off, let her be veiled.
7 For it is not right for a man to have his head covered, because he is the image and glory of God: but the woman is the glory of the man.
8 For the man did not come from the woman, but the woman from the man.
9 And the man was not made for the woman, but the woman for the man.
10 For this reason it is right for the woman to have a sign of authority on her head, because of the angels.
11 But the woman is not separate from the man, and the man is not separate from the woman in the Lord.
12 For as the woman is from the man, so the man is through the woman; but all things are from God.
13 Be judges yourselves of the question: does it seem right for a woman to take part in prayer unveiled?
14 Does it not seem natural to you that if a man has long hair, it is a cause of shame to him?
15 But if a woman has long hair, it is a glory to her: for her hair is given to her for a covering.
16 But if any man will not be ruled in this question, this is not our way of doing things, and it is not done in the churches of God.
17 But in giving you this order, there is one thing about which I am not pleased: it is that when you come together it is not for the better but for the worse.
18 For first of all, it has come to my ears that when you come together in the church, there are divisions among you, and I take the statement to be true in part.
19 For divisions are necessary among you, in order that those who have God's approval may be clearly seen among you.
20 But now, when you come together, it is not possible to take the holy meal of the Lord:
21 For when you take your food, everyone takes his meal before the other; and one has not enough food, and another is the worse for drink.
22 What? have you not houses to take your meals in? or have you no respect for the church of God, putting the poor to shame? What am I to say to you? am I to give you praise? certainly not.
23 For it was handed down to me from the Lord, as I gave it to you, that the Lord Jesus, on the night when Judas was false to him, took bread,
24 And when it had been broken with an act of praise, he said, This is my body which is for you: do this in memory of me.
25 In the same way, with the cup, after the meal, he said, This cup is the new testament in my blood: do this, whenever you take it, in memory of me.
26 For whenever you take the bread and the cup you give witness to the Lord's death till he comes.
27 If, then, anyone takes the bread or the cup of the Lord in the wrong spirit, he will be responsible for the body and blood of the Lord.
28 But let no man take of the bread and the cup without testing himself.
29 For a man puts himself in danger, if he takes part in the holy meal without being conscious that it is the Lord's body.
30 For this cause a number of you are feeble and ill, and a number are dead.
31 But if we were true judges of ourselves, punishment would not come on us.
32 But if punishment does come, it is sent by the Lord, so that we may be safe when the world is judged.
33 So then, my brothers, when you come together to the holy meal of the Lord, let there be waiting for one another.
34 If any man is in need of food, let him take his meal in his house; so that you may not come together to your damage. And the rest I will put in order when I come.