1 Coríntios 13 - Bíblia Online

Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg en lydende malm eller en klingende bjelle. 
Og om jeg eier profetisk gave og kjenner alle hemmeligheter og all kunnskap, og om jeg har all tro, så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg intet. 
Og om jeg gir til føde for fattige alt det jeg eier, og om jeg gir mitt legeme til å brennes, men ikke har kjærlighet, da gagner det mig intet. 
Kjærligheten er langmodig, er velvillig; kjærligheten bærer ikke avind, kjærligheten brammer ikke, opblåses ikke, 
den gjør intet usømmelig, søker ikke sitt eget, blir ikke bitter, gjemmer ikke på det onde; 
den gleder sig ikke over urettferdighet, men gleder sig ved sannhet; 
den utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt. 
Kjærligheten faller aldri bort; men hvad enten det er profetiske gaver, da skal de få ende, eller det er tunger, da skal de ophøre, eller det er kunnskap, da skal den få ende. 
For vi skjønner stykkevis og taler profetisk stykkevis; 
men når det fullkomne kommer, da skal det som er stykkevis, få ende. 
Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, dømte jeg som et barn; men da jeg blev mann, la jeg av det barnslige. 
For nu ser vi i et speil, i en gåte; men da skal vi se åsyn til åsyn; nu kjenner jeg stykkevis, men da skal jeg kjenne fullt ut, likesom jeg også fullt ut er kjent. 
Men nu blir de stående disse tre, tro, håp, kjærlighet, og størst blandt dem er kjærligheten. 

If I make use of the tongues of men and of angels, and have not love, I am like sounding brass, or a loud-tongued bell. 
And if I have a prophet's power, and have knowledge of all secret things; and if I have all faith, by which mountains may be moved from their place, but have not love, I am nothing. 
And if I give all my goods to the poor, and if I give my body to be burned, but have not love, it is of no profit to me. 
Love is never tired of waiting; love is kind; love has no envy; love has no high opinion of itself, love has no pride; 
Love's ways are ever fair, it takes no thought for itself; it is not quickly made angry, it takes no account of evil; 
It takes no pleasure in wrongdoing, but has joy in what is true; 
Love has the power of undergoing all things, having faith in all things, hoping all things. 
Though the prophet's word may come to an end, tongues come to nothing, and knowledge have no more value, love has no end. 
For our knowledge is only in part, and the prophet's word gives only a part of what is true: 
But when that which is complete is come, then that which is in part will be no longer necessary. 
When I was a child, I made use of a child's language, I had a child's feelings and a child's thoughts: now that I am a man, I have put away the things of a child. 
For now we see things in a glass, darkly; but then face to face: now my knowledge is in part; then it will be complete, even as God's knowledge of me. 
But now we still have faith, hope, love, these three; and the greatest of these is love. 

1 Coríntios 14

Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg en lydende malm eller en klingende bjelle. 
Og om jeg eier profetisk gave og kjenner alle hemmeligheter og all kunnskap, og om jeg har all tro, så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg intet. 
Og om jeg gir til føde for fattige alt det jeg eier, og om jeg gir mitt legeme til å brennes, men ikke har kjærlighet, da gagner det mig intet. 
Kjærligheten er langmodig, er velvillig; kjærligheten bærer ikke avind, kjærligheten brammer ikke, opblåses ikke, 
den gjør intet usømmelig, søker ikke sitt eget, blir ikke bitter, gjemmer ikke på det onde; 
den gleder sig ikke over urettferdighet, men gleder sig ved sannhet; 
den utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt. 
Kjærligheten faller aldri bort; men hvad enten det er profetiske gaver, da skal de få ende, eller det er tunger, da skal de ophøre, eller det er kunnskap, da skal den få ende. 
For vi skjønner stykkevis og taler profetisk stykkevis; 
men når det fullkomne kommer, da skal det som er stykkevis, få ende. 
Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, dømte jeg som et barn; men da jeg blev mann, la jeg av det barnslige. 
For nu ser vi i et speil, i en gåte; men da skal vi se åsyn til åsyn; nu kjenner jeg stykkevis, men da skal jeg kjenne fullt ut, likesom jeg også fullt ut er kjent. 
Men nu blir de stående disse tre, tro, håp, kjærlighet, og størst blandt dem er kjærligheten. 

If I make use of the tongues of men and of angels, and have not love, I am like sounding brass, or a loud-tongued bell. 
And if I have a prophet's power, and have knowledge of all secret things; and if I have all faith, by which mountains may be moved from their place, but have not love, I am nothing. 
And if I give all my goods to the poor, and if I give my body to be burned, but have not love, it is of no profit to me. 
Love is never tired of waiting; love is kind; love has no envy; love has no high opinion of itself, love has no pride; 
Love's ways are ever fair, it takes no thought for itself; it is not quickly made angry, it takes no account of evil; 
It takes no pleasure in wrongdoing, but has joy in what is true; 
Love has the power of undergoing all things, having faith in all things, hoping all things. 
Though the prophet's word may come to an end, tongues come to nothing, and knowledge have no more value, love has no end. 
For our knowledge is only in part, and the prophet's word gives only a part of what is true: 
But when that which is complete is come, then that which is in part will be no longer necessary. 
When I was a child, I made use of a child's language, I had a child's feelings and a child's thoughts: now that I am a man, I have put away the things of a child. 
For now we see things in a glass, darkly; but then face to face: now my knowledge is in part; then it will be complete, even as God's knowledge of me. 
But now we still have faith, hope, love, these three; and the greatest of these is love. 

1 Coríntios 14