1 Coríntios 15 - Bíblia Online

Jeg kunngjør eder, brødre, det evangelium som jeg forkynte eder, som I og tok imot, som I og står fast i, 
som I og blir frelst ved dersom I holder fast ved det ord hvormed jeg forkynte eder det, såfremt I ikke forgjeves er kommet til troen. 
For jeg overgav eder blandt de første ting det som jeg selv mottok, at Kristus døde for våre synder efter skriftene, 
og at han blev begravet, 
og at han opstod på den tredje dag efter skriftene, 
og at han blev sett av Kefas, derefter av de tolv. 
Derefter blev han sett av mere enn fem hundre brødre på én gang - av dem er de fleste ennu i live, men nogen er hensovet. 
Derefter blev han sett av Jakob, derefter av alle apostlene. 
Men sist av alle blev han og sett av mig som det ufullbårne foster; for jeg er den ringeste av apostlene og er ikke verd å kalles apostel, fordi jeg har forfulgt Guds menighet; 
men av Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot mig har ikke vært forgjeves, men jeg har arbeidet mere enn de alle, dog ikke jeg, men Guds nåde som er med mig. 
Hvad enten det da er jeg eller de andre, så forkynner vi således, og således kom I til troen. 
Men forkynnes det om Kristus at han er opstanden fra de døde, hvorledes kan da nogen iblandt eder si at det ikke er nogen opstandelse av døde? 
Men er det ikke nogen opstandelse av døde, da er heller ikke Kristus opstanden; 
men er Kristus ikke opstanden, da er vår forkynnelse intet, da er også eders tro intet; 
da finnes vi og å være falske vidner om Gud, fordi vi har vidnet mot Gud at han har opvakt Kristus, som han dog ikke har opvakt såfremt altså de døde ikke opstår. 
For dersom de døde ikke opstår, da er heller ikke Kristus opstanden; 
men er Kristus ikke opstanden, da er eders tro unyttig, da er I ennu i eders synder, 
da er altså også de fortapt som er hensovet i Kristus. 
Har vi bare i dette liv satt vårt håp til Kristus, da er vi de ynkverdigste av alle mennesker. 
Men nu er Kristus opstanden fra de døde og er blitt førstegrøden av de hensovede. 
For eftersom døden er kommet ved et menneske, så er og de dødes opstandelse kommet ved et menneske; 
for likesom alle dør i Adam, så skal og alle levendegjøres i Kristus. 
Men hver i sin egen avdeling: Kristus er førstegrøden; derefter skal de som hører Kristus til, levendegjøres ved hans komme; 
derefter kommer enden, når han overgir riket til Gud og Faderen, efterat han har tilintetgjort all makt og all myndighet og velde. 
For han skal være konge inntil han får lagt alle sine fiender under sine føtter. 
Den siste fiende som tilintetgjøres, er døden; 
for han har lagt alt under hans føtter. Men når han sier at alt er ham underlagt, så er det klart at han er undtatt som har underlagt ham alt; 
men når alt er ham underlagt, da skal og Sønnen selv underlegge sig ham som la alt under ham, forat Gud skal være alt i alle. 
Hvad gjør da de som lar sig døpe for de døde? Dersom de døde i det hele tatt ikke opstår, hvorfor lar de sig da døpe for dem? 
Hvorfor setter også vi oss hver time i fare? 
Jeg dør hver dag, så sant som jeg kan rose mig av eder, brødre, i Kristus Jesus, vår Herre. 
Var det på menneskelig vis jeg stred med ville dyr i Efesus, hvad vinning har jeg da av det? Dersom de døde ikke opstår, da la oss ete og drikke, for imorgen dør vi! 
Far ikke vill! Dårlig omgang forderver gode seder. 
Våkn op for alvor og synd ikke! for somme har ikke kjennskap til Gud; til skam for eder sier jeg det. 
Men en kunde si: Hvorledes opstår de døde? og med hvad slags legeme kommer de frem? 
Du dåre! det du sår, blir ikke levendegjort uten det dør. 
Og når du sår, sår du ikke det legeme som skal bli, men et nakent korn, kan hende av hvete eller av noget annet slag; 
men Gud gir det et legeme efter sin vilje, og hvert slags sæd sitt eget legeme. 
Ikke alt kjøtt er det samme kjøtt, men ett er kjøtt i mennesker, et annet i fe, et annet i fugler, et annet i fisker. 
Og der er himmelske legemer, og der er jordiske legemer; men én herlighet har de himmelske legemer, en annen de jordiske. 
Én glans har solen, og en annen månen, og en annen stjernene; for den ene stjerne skiller sig fra den andre i glans. 
Så er det og med de dødes opstandelse. Det såes i forgjengelighet; det opstår i uforgjengelighet; 
det såes i vanære, det opstår i herlighet; det såes i skrøpelighet, det opstår i kraft; 
der såes et naturlig legeme, der opstår et åndelig legeme. Så visst som det gis et naturlig legeme, gis det og et åndelig legeme. 
Således er det og skrevet: Det første menneske, Adam, blev til en levende sjel; den siste Adam er blitt til en levendegjørende ånd. 
Men det åndelige er ikke det første, men det naturlige, derefter det åndelige. 
Det første menneske var av jorden, jordisk; det annet menneske er av himmelen. 
Sådan som den jordiske var, så er og de jordiske, og sådan som den himmelske er, så skal og de himmelske være, 
og likesom vi har båret den jordiskes billede, så skal vi og bære den himmelskes billede. 
Men dette sier jeg, brødre, at kjød og blod kan ikke arve Guds rike, heller ikke arver forgjengelighet uforgjengelighet. 
Se, jeg sier eder en hemmelighet: Vi skal ikke alle hensove, men vi skal alle forvandles, 
i et nu, i et øieblikk, ved den siste basun. For basunen skal lyde, og de døde skal opstå uforgjengelige, og vi skal forvandles. 
For dette forgjengelige skal bli iklædd uforgjengelighet, og dette dødelige bli iklædd udødelighet. 
Og når dette forgjengelige er iklædd uforgjengelighet, og dette dødelige er iklædd udødelighet, da opfylles det ord som er skrevet: Døden er opslukt til seier. 
Død, hvor er din brodd? Død, hvor er din seier? 
Men dødens brodd er synden, og syndens kraft er loven; 
men Gud være takk, som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus! 
Derfor, mine elskede brødre, vær faste, urokkelige, alltid rike i Herrens gjerning, da I vet at eders arbeide ikke er unyttig i Herren! 

Now I am going to make clear to you, my brothers, what the good news was which I gave to you, and which you took, and on which your faith is based, 
By which you have salvation; that is to say, the form in which it was given to you, if it is fixed in your minds, and if your faith in it is not without effect. 
For I gave to you first of all what was handed down to me, how Christ underwent death for our sins, as it says in the Writings; 
And he was put in the place of the dead; and on the third day he came back from the dead, as it says in the Writings; 
And he was seen by Cephas; then by the twelve; 
Then by more than five hundred brothers at the same time, most of whom are still living, but some are sleeping; 
Then he was seen by James; then by all the Apostles. 
And last of all, as by one whose birth was out of the right time, he was seen by me. 
For I am the least of the Apostles, having no right to be named an Apostle, because of my cruel attacks on the church of God. 
But by the grace of God, I am what I am: and his grace which was given to me has not been for nothing; for I did more work than all of them; though not I, but the grace of God which was with me. 
If then it is I who am the preacher, or they, this is our word, and to this you have given your faith. 
Now if the good news says that Christ came back from the dead, how do some of you say that there is no coming back from the dead? 
But if there is no coming back from the dead, then Christ has not come back from the dead: 
And if Christ did not come again from the dead, then our good news and your faith in it are of no effect. 
Yes, and we are seen to be false witnesses of God; because we gave witness of God that by his power Christ came again from the dead: which is not true if there is no coming back from the dead. 
For if it is not possible for the dead to come to life again, then Christ has not come to life again: 
And if that is so, your faith is of no effect; you are still in your sins. 
And, in addition, the dead in Christ have gone to destruction. 
If in this life only we have hope in Christ, we are of all men most unhappy. 
But now Christ has truly come back from the dead, the first-fruits of those who are sleeping. 
For as by man came death, so by man there is a coming back from the dead. 
For as in Adam death comes to all, so in Christ will all come back to life. 
But every man in his right order: Christ the first-fruits; then those who are Christ's at his coming. 
Then comes the end, when he will give up the kingdom to God, even the Father; when he will have put an end to all rule and to all authority and power. 
For his rule will go on till he has put all those who are against him under his feet. 
The last power to come to an end is death. 
For, as it says, He has put all things under his feet. But when he says, All things are put under him, it is clear that it is not said about him who put all things under him. 
And when all things have been put under him, then will the Son himself be under him who put all things under him, so that God may be all in all. 
Again, what will they do who are given baptism for the dead? if the dead do not come back at all, why are people given baptism for them? 
And why are we in danger every hour? 
Yes, truly, by your pride in me, my brothers in Christ Jesus our Lord, my life is one long death. 
If, after the way of men, I was fighting with beasts at Ephesus, what profit is it to me? If the dead do not come to life again, let us take our pleasure in feasting, for tomorrow we come to an end. 
Do not be tricked by false words: evil company does damage to good behaviour. 
Be awake to righteousness and keep yourselves from sin; for some have no knowledge of God: I say this to put you to shame. 
But someone will say, How do the dead come back? and with what sort of body do they come? 
Foolish man, it is necessary for the seed which you put into the earth to undergo death in order that it may come to life again: 
And when you put it into the earth, you do not put in the body which it will be, but only the seed, of grain or some other sort of plant; 
But God gives it a body, as it is pleasing to him, and to every seed its special body. 
All flesh is not the same flesh: but there is one flesh of men, another of beasts, another of birds, and another of fishes. 
And there are bodies of heaven and bodies of earth, but the glory of the one is different from that of the other. 
There is one glory of the sun, and another glory of the moon, and another glory of the stars; for the glory of one star is different from that of another. 
So is it with the coming back from the dead. It is planted in death; it comes again in life: 
It is planted in shame; it comes again in glory: feeble when it is planted, it comes again in power: 
It is planted a natural body; it comes again as a body of the spirit. If there is a natural body, there is equally a body of the spirit. 
And so it is said, The first man Adam was a living soul. The last Adam is a life-giving spirit. 
But that which is natural comes before that which is of the spirit. 
The first man is from the earth, and of the earth: the second man is from heaven. 
Those who are of the earth are like the man who was from the earth: and those who are of heaven are like the one from heaven. 
And in the same way as we have taken on us the image of the man from the earth, so we will take on us the image of the one from heaven. 
Now I say this, my brothers, that it is not possible for flesh and blood to have a part in the kingdom of God; and death may not have a part in life. 
See, I am giving you the revelation of a secret: we will not all come to the sleep of death, but we will all be changed. 
In a second, in the shutting of an eye, at the sound of the last horn: for at that sound the dead will come again, free for ever from the power of death, and we will be changed. 
For this body which comes to destruction will be made free from the power of death, and the man who is under the power of death will put on eternal life. 
But when this has taken place, then that which was said in the Writings will come true, Death is overcome by life. 
O death, where is your power? O death, where are your pains? 
The pain of death is sin; and the power of sin is the law: 
But praise be to God who gives us strength to overcome through our Lord Jesus Christ. 
For this cause, my dear brothers, be strong in purpose and unmoved, ever giving yourselves to the work of the Lord, because you are certain that your work is not without effect in the Lord. 

1 Coríntios 16

Jeg kunngjør eder, brødre, det evangelium som jeg forkynte eder, som I og tok imot, som I og står fast i, 
som I og blir frelst ved dersom I holder fast ved det ord hvormed jeg forkynte eder det, såfremt I ikke forgjeves er kommet til troen. 
For jeg overgav eder blandt de første ting det som jeg selv mottok, at Kristus døde for våre synder efter skriftene, 
og at han blev begravet, 
og at han opstod på den tredje dag efter skriftene, 
og at han blev sett av Kefas, derefter av de tolv. 
Derefter blev han sett av mere enn fem hundre brødre på én gang - av dem er de fleste ennu i live, men nogen er hensovet. 
Derefter blev han sett av Jakob, derefter av alle apostlene. 
Men sist av alle blev han og sett av mig som det ufullbårne foster; for jeg er den ringeste av apostlene og er ikke verd å kalles apostel, fordi jeg har forfulgt Guds menighet; 
men av Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot mig har ikke vært forgjeves, men jeg har arbeidet mere enn de alle, dog ikke jeg, men Guds nåde som er med mig. 
Hvad enten det da er jeg eller de andre, så forkynner vi således, og således kom I til troen. 
Men forkynnes det om Kristus at han er opstanden fra de døde, hvorledes kan da nogen iblandt eder si at det ikke er nogen opstandelse av døde? 
Men er det ikke nogen opstandelse av døde, da er heller ikke Kristus opstanden; 
men er Kristus ikke opstanden, da er vår forkynnelse intet, da er også eders tro intet; 
da finnes vi og å være falske vidner om Gud, fordi vi har vidnet mot Gud at han har opvakt Kristus, som han dog ikke har opvakt såfremt altså de døde ikke opstår. 
For dersom de døde ikke opstår, da er heller ikke Kristus opstanden; 
men er Kristus ikke opstanden, da er eders tro unyttig, da er I ennu i eders synder, 
da er altså også de fortapt som er hensovet i Kristus. 
Har vi bare i dette liv satt vårt håp til Kristus, da er vi de ynkverdigste av alle mennesker. 
Men nu er Kristus opstanden fra de døde og er blitt førstegrøden av de hensovede. 
For eftersom døden er kommet ved et menneske, så er og de dødes opstandelse kommet ved et menneske; 
for likesom alle dør i Adam, så skal og alle levendegjøres i Kristus. 
Men hver i sin egen avdeling: Kristus er førstegrøden; derefter skal de som hører Kristus til, levendegjøres ved hans komme; 
derefter kommer enden, når han overgir riket til Gud og Faderen, efterat han har tilintetgjort all makt og all myndighet og velde. 
For han skal være konge inntil han får lagt alle sine fiender under sine føtter. 
Den siste fiende som tilintetgjøres, er døden; 
for han har lagt alt under hans føtter. Men når han sier at alt er ham underlagt, så er det klart at han er undtatt som har underlagt ham alt; 
men når alt er ham underlagt, da skal og Sønnen selv underlegge sig ham som la alt under ham, forat Gud skal være alt i alle. 
Hvad gjør da de som lar sig døpe for de døde? Dersom de døde i det hele tatt ikke opstår, hvorfor lar de sig da døpe for dem? 
Hvorfor setter også vi oss hver time i fare? 
Jeg dør hver dag, så sant som jeg kan rose mig av eder, brødre, i Kristus Jesus, vår Herre. 
Var det på menneskelig vis jeg stred med ville dyr i Efesus, hvad vinning har jeg da av det? Dersom de døde ikke opstår, da la oss ete og drikke, for imorgen dør vi! 
Far ikke vill! Dårlig omgang forderver gode seder. 
Våkn op for alvor og synd ikke! for somme har ikke kjennskap til Gud; til skam for eder sier jeg det. 
Men en kunde si: Hvorledes opstår de døde? og med hvad slags legeme kommer de frem? 
Du dåre! det du sår, blir ikke levendegjort uten det dør. 
Og når du sår, sår du ikke det legeme som skal bli, men et nakent korn, kan hende av hvete eller av noget annet slag; 
men Gud gir det et legeme efter sin vilje, og hvert slags sæd sitt eget legeme. 
Ikke alt kjøtt er det samme kjøtt, men ett er kjøtt i mennesker, et annet i fe, et annet i fugler, et annet i fisker. 
Og der er himmelske legemer, og der er jordiske legemer; men én herlighet har de himmelske legemer, en annen de jordiske. 
Én glans har solen, og en annen månen, og en annen stjernene; for den ene stjerne skiller sig fra den andre i glans. 
Så er det og med de dødes opstandelse. Det såes i forgjengelighet; det opstår i uforgjengelighet; 
det såes i vanære, det opstår i herlighet; det såes i skrøpelighet, det opstår i kraft; 
der såes et naturlig legeme, der opstår et åndelig legeme. Så visst som det gis et naturlig legeme, gis det og et åndelig legeme. 
Således er det og skrevet: Det første menneske, Adam, blev til en levende sjel; den siste Adam er blitt til en levendegjørende ånd. 
Men det åndelige er ikke det første, men det naturlige, derefter det åndelige. 
Det første menneske var av jorden, jordisk; det annet menneske er av himmelen. 
Sådan som den jordiske var, så er og de jordiske, og sådan som den himmelske er, så skal og de himmelske være, 
og likesom vi har båret den jordiskes billede, så skal vi og bære den himmelskes billede. 
Men dette sier jeg, brødre, at kjød og blod kan ikke arve Guds rike, heller ikke arver forgjengelighet uforgjengelighet. 
Se, jeg sier eder en hemmelighet: Vi skal ikke alle hensove, men vi skal alle forvandles, 
i et nu, i et øieblikk, ved den siste basun. For basunen skal lyde, og de døde skal opstå uforgjengelige, og vi skal forvandles. 
For dette forgjengelige skal bli iklædd uforgjengelighet, og dette dødelige bli iklædd udødelighet. 
Og når dette forgjengelige er iklædd uforgjengelighet, og dette dødelige er iklædd udødelighet, da opfylles det ord som er skrevet: Døden er opslukt til seier. 
Død, hvor er din brodd? Død, hvor er din seier? 
Men dødens brodd er synden, og syndens kraft er loven; 
men Gud være takk, som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus! 
Derfor, mine elskede brødre, vær faste, urokkelige, alltid rike i Herrens gjerning, da I vet at eders arbeide ikke er unyttig i Herren! 

Now I am going to make clear to you, my brothers, what the good news was which I gave to you, and which you took, and on which your faith is based, 
By which you have salvation; that is to say, the form in which it was given to you, if it is fixed in your minds, and if your faith in it is not without effect. 
For I gave to you first of all what was handed down to me, how Christ underwent death for our sins, as it says in the Writings; 
And he was put in the place of the dead; and on the third day he came back from the dead, as it says in the Writings; 
And he was seen by Cephas; then by the twelve; 
Then by more than five hundred brothers at the same time, most of whom are still living, but some are sleeping; 
Then he was seen by James; then by all the Apostles. 
And last of all, as by one whose birth was out of the right time, he was seen by me. 
For I am the least of the Apostles, having no right to be named an Apostle, because of my cruel attacks on the church of God. 
But by the grace of God, I am what I am: and his grace which was given to me has not been for nothing; for I did more work than all of them; though not I, but the grace of God which was with me. 
If then it is I who am the preacher, or they, this is our word, and to this you have given your faith. 
Now if the good news says that Christ came back from the dead, how do some of you say that there is no coming back from the dead? 
But if there is no coming back from the dead, then Christ has not come back from the dead: 
And if Christ did not come again from the dead, then our good news and your faith in it are of no effect. 
Yes, and we are seen to be false witnesses of God; because we gave witness of God that by his power Christ came again from the dead: which is not true if there is no coming back from the dead. 
For if it is not possible for the dead to come to life again, then Christ has not come to life again: 
And if that is so, your faith is of no effect; you are still in your sins. 
And, in addition, the dead in Christ have gone to destruction. 
If in this life only we have hope in Christ, we are of all men most unhappy. 
But now Christ has truly come back from the dead, the first-fruits of those who are sleeping. 
For as by man came death, so by man there is a coming back from the dead. 
For as in Adam death comes to all, so in Christ will all come back to life. 
But every man in his right order: Christ the first-fruits; then those who are Christ's at his coming. 
Then comes the end, when he will give up the kingdom to God, even the Father; when he will have put an end to all rule and to all authority and power. 
For his rule will go on till he has put all those who are against him under his feet. 
The last power to come to an end is death. 
For, as it says, He has put all things under his feet. But when he says, All things are put under him, it is clear that it is not said about him who put all things under him. 
And when all things have been put under him, then will the Son himself be under him who put all things under him, so that God may be all in all. 
Again, what will they do who are given baptism for the dead? if the dead do not come back at all, why are people given baptism for them? 
And why are we in danger every hour? 
Yes, truly, by your pride in me, my brothers in Christ Jesus our Lord, my life is one long death. 
If, after the way of men, I was fighting with beasts at Ephesus, what profit is it to me? If the dead do not come to life again, let us take our pleasure in feasting, for tomorrow we come to an end. 
Do not be tricked by false words: evil company does damage to good behaviour. 
Be awake to righteousness and keep yourselves from sin; for some have no knowledge of God: I say this to put you to shame. 
But someone will say, How do the dead come back? and with what sort of body do they come? 
Foolish man, it is necessary for the seed which you put into the earth to undergo death in order that it may come to life again: 
And when you put it into the earth, you do not put in the body which it will be, but only the seed, of grain or some other sort of plant; 
But God gives it a body, as it is pleasing to him, and to every seed its special body. 
All flesh is not the same flesh: but there is one flesh of men, another of beasts, another of birds, and another of fishes. 
And there are bodies of heaven and bodies of earth, but the glory of the one is different from that of the other. 
There is one glory of the sun, and another glory of the moon, and another glory of the stars; for the glory of one star is different from that of another. 
So is it with the coming back from the dead. It is planted in death; it comes again in life: 
It is planted in shame; it comes again in glory: feeble when it is planted, it comes again in power: 
It is planted a natural body; it comes again as a body of the spirit. If there is a natural body, there is equally a body of the spirit. 
And so it is said, The first man Adam was a living soul. The last Adam is a life-giving spirit. 
But that which is natural comes before that which is of the spirit. 
The first man is from the earth, and of the earth: the second man is from heaven. 
Those who are of the earth are like the man who was from the earth: and those who are of heaven are like the one from heaven. 
And in the same way as we have taken on us the image of the man from the earth, so we will take on us the image of the one from heaven. 
Now I say this, my brothers, that it is not possible for flesh and blood to have a part in the kingdom of God; and death may not have a part in life. 
See, I am giving you the revelation of a secret: we will not all come to the sleep of death, but we will all be changed. 
In a second, in the shutting of an eye, at the sound of the last horn: for at that sound the dead will come again, free for ever from the power of death, and we will be changed. 
For this body which comes to destruction will be made free from the power of death, and the man who is under the power of death will put on eternal life. 
But when this has taken place, then that which was said in the Writings will come true, Death is overcome by life. 
O death, where is your power? O death, where are your pains? 
The pain of death is sin; and the power of sin is the law: 
But praise be to God who gives us strength to overcome through our Lord Jesus Christ. 
For this cause, my dear brothers, be strong in purpose and unmoved, ever giving yourselves to the work of the Lord, because you are certain that your work is not without effect in the Lord. 

1 Coríntios 16