1 Reis 17 - Bíblia Online

Da sa tisbitten Elias, en av dem som var flyttet inn i Gilead, til Akab: Så sant Herren, Israels Gud, lever, han hvis tjener jeg er: Det skal i disse år ikke komme dugg eller regn uten efter mitt ord. 
Og Herrens ord kom til ham, og det lød således: 
Gå herfra og ta veien mot øst og skjul dig ved bekken Krit østenfor Jordan! 
Du skal drikke av bekken, og jeg har befalt ravnene å forsørge dig der. 
Så gikk han og gjorde som Herren hadde sagt; han gikk til bekken Krit østenfor Jordan og opholdt sig der, 
og ravnene kom til ham med brød og kjøtt om morgenen og med brød og kjøtt om aftenen, og han drakk av bekken. 
Men da det var gått en tid, blev bekken uttørret; for det kom ikke regn i landet. 
Da kom Herrens ord til ham, og det lød således: 
Stå op og gå til Sarepta, som hører til Sidon, og bli der! Jeg har befalt en enke der å forsørge dig. 
Han stod op og gikk til Sarepta, og da han kom til byporten, fikk han se en enke som gikk og sanket ved; han ropte på henne og sa: Hent mig litt vann i en skål, så jeg kan få drikke! 
Da hun nu gikk for å hente det, ropte han efter henne og sa: Ta med et stykke brød til mig! 
Da sa hun: Så sant Herren din Gud lever: Jeg eier ikke en brødskive, men har bare en håndfull mel i krukken og litt olje i kruset, og nu går jeg her og sanker et par stykker ved for å gå hjem og lage det til for mig og min sønn, så vi kan ete det og så dø. 
Men Elias sa til henne: Frykt ikke! Gå hjem og lag det til, som du har sagt! Lag bare først et lite brød til mig av det og kom ut til mig med det! Siden kan du så lage til noget for dig og din sønn. 
For så sier Herren, Israels Gud: Melkrukken skal ikke bli tom og oljekruset ikke fattes olje like til den dag Herren sender regn over jorden. 
Og hun gikk og gjorde som Elias hadde sagt, og de hadde mat, både han og hun og hennes hus, i lang tid; 
melkrukken blev ikke tom, og oljekrukken fattedes ikke olje, efter det ord som Herren hadde talt gjennem Elias. 
Men nogen tid efter hendte det at sønn til konen som eide huset, blev syk; og hans sykdom blev så svær at det til slutt ikke mere var livsånde i ham. 
Da sa hun til Elias: Hvad har jeg med dig å gjøre, du Guds mann? Du er kommet til mig for å minne mig om min synd og la min sønn dø. 
Han svarte henne: Gi mig din sønn hit! Så tok han ham fra hennes fang og bar ham op på loftet, hvor han bodde, og la ham på sin seng. 
Og han ropte til Herren og sa: Herre min Gud! Har du da også ført ulykke over denne enke hos hvem jeg bor som gjest, ved å la hennes sønn dø? 
Så strakte han sig tre ganger bortover barnet og ropte til Herren og sa: Herre min Gud! La dette barns sjel vende tilbake til det! 
Og Herren hørte Elias' bønn, og barnets sjel vendte tilbake, så det blev levende igjen. 
Og Elias tok barnet og bar det fra loftet ned i huset og gav det til dets mor; og han sa: Se, din sønn lever. 
Da sa kvinnen til Elias: Nu vet jeg at du er en Guds mann, og at Herrens ord i din munn er sannhet. 

And Elijah the Tishbite, of Tishbe in Gilead, said to Ahab, By the living Lord, the God of Israel, whose servant I am, there will be no dew or rain in these years, but only at my word. 
Then the word of the Lord came to him, saying, 
Go from here in the direction of the east, and keep yourself in a secret place by the stream Cherith, east of Jordan. 
The water of the stream will be your drink, and by my orders the ravens will give you food there. 
So he went and did as the Lord said, living by the stream Cherith, east of Jordan. 
And the ravens took him bread in the morning and meat in the evening; and the water of the stream was his drink. 
Now after a time the stream became dry, because there was no rain in the land. 
Then the word of the Lord came to him, saying, 
Up! go now to Zarephath, in Zidon, and make your living-place there; I have given orders to a widow woman there to see that you have food. 
So he got up and went to Zarephath; and when he came to the door of the town, he saw a widow woman getting sticks together; and crying out to her he said, Will you give me a little water in a vessel for my drink? 
And when she was going to get it, he said to her, And get me with it a small bit of bread. 
Then she said, By the life of the Lord your God, I have nothing but a little meal in my store, and a drop of oil in the bottle; and now I am getting two sticks together so that I may go in and make it ready for me and my son, so that we may have a meal before our death. 
And Elijah said to her, Have no fear; go and do as you have said, but first make me a little cake of it and come and give it to me, and then make something for yourself and your son. 
For this is the word of the Lord, the God of Israel: The store of meal will not come to an end, and the bottle will never be without oil, till the day when the Lord sends rain on the earth. 
So she went and did as Elijah said; and she and he and her family had food for a long time. 
The store of meal did not come to an end, and the bottle was never without oil, as the Lord had said by the mouth of Elijah. 
Now after this, the son of the woman of the house became ill, so ill that there was no breath in him. 
And she said to Elijah, What have I to do with you, O man of God? have you come to put God in mind of my sin, and to put my son to death? 
And he said to her, Give your son to me. And lifting him out of her arms, he took him up to his room and put him down on his bed. 
And crying to the Lord he said, O Lord my God, have you sent evil even on the widow whose guest I am, by causing her son's death? 
And stretching herself out on the child three times, he made his prayer to the Lord, saying, O Lord my God, be pleased to let this child's life come back to him again. 
And the Lord gave ear to the voice of Elijah, and the child's spirit came into him again, and he came back to life. 
And Elijah took the child down from his room into the house and gave him to his mother and said to her, See, your son is living. 
Then the woman said to Elijah, Now I am certain that you are a man of God, and that the word of the Lord in your mouth is true. 

1 Reis 18

Da sa tisbitten Elias, en av dem som var flyttet inn i Gilead, til Akab: Så sant Herren, Israels Gud, lever, han hvis tjener jeg er: Det skal i disse år ikke komme dugg eller regn uten efter mitt ord. 
Og Herrens ord kom til ham, og det lød således: 
Gå herfra og ta veien mot øst og skjul dig ved bekken Krit østenfor Jordan! 
Du skal drikke av bekken, og jeg har befalt ravnene å forsørge dig der. 
Så gikk han og gjorde som Herren hadde sagt; han gikk til bekken Krit østenfor Jordan og opholdt sig der, 
og ravnene kom til ham med brød og kjøtt om morgenen og med brød og kjøtt om aftenen, og han drakk av bekken. 
Men da det var gått en tid, blev bekken uttørret; for det kom ikke regn i landet. 
Da kom Herrens ord til ham, og det lød således: 
Stå op og gå til Sarepta, som hører til Sidon, og bli der! Jeg har befalt en enke der å forsørge dig. 
Han stod op og gikk til Sarepta, og da han kom til byporten, fikk han se en enke som gikk og sanket ved; han ropte på henne og sa: Hent mig litt vann i en skål, så jeg kan få drikke! 
Da hun nu gikk for å hente det, ropte han efter henne og sa: Ta med et stykke brød til mig! 
Da sa hun: Så sant Herren din Gud lever: Jeg eier ikke en brødskive, men har bare en håndfull mel i krukken og litt olje i kruset, og nu går jeg her og sanker et par stykker ved for å gå hjem og lage det til for mig og min sønn, så vi kan ete det og så dø. 
Men Elias sa til henne: Frykt ikke! Gå hjem og lag det til, som du har sagt! Lag bare først et lite brød til mig av det og kom ut til mig med det! Siden kan du så lage til noget for dig og din sønn. 
For så sier Herren, Israels Gud: Melkrukken skal ikke bli tom og oljekruset ikke fattes olje like til den dag Herren sender regn over jorden. 
Og hun gikk og gjorde som Elias hadde sagt, og de hadde mat, både han og hun og hennes hus, i lang tid; 
melkrukken blev ikke tom, og oljekrukken fattedes ikke olje, efter det ord som Herren hadde talt gjennem Elias. 
Men nogen tid efter hendte det at sønn til konen som eide huset, blev syk; og hans sykdom blev så svær at det til slutt ikke mere var livsånde i ham. 
Da sa hun til Elias: Hvad har jeg med dig å gjøre, du Guds mann? Du er kommet til mig for å minne mig om min synd og la min sønn dø. 
Han svarte henne: Gi mig din sønn hit! Så tok han ham fra hennes fang og bar ham op på loftet, hvor han bodde, og la ham på sin seng. 
Og han ropte til Herren og sa: Herre min Gud! Har du da også ført ulykke over denne enke hos hvem jeg bor som gjest, ved å la hennes sønn dø? 
Så strakte han sig tre ganger bortover barnet og ropte til Herren og sa: Herre min Gud! La dette barns sjel vende tilbake til det! 
Og Herren hørte Elias' bønn, og barnets sjel vendte tilbake, så det blev levende igjen. 
Og Elias tok barnet og bar det fra loftet ned i huset og gav det til dets mor; og han sa: Se, din sønn lever. 
Da sa kvinnen til Elias: Nu vet jeg at du er en Guds mann, og at Herrens ord i din munn er sannhet. 

And Elijah the Tishbite, of Tishbe in Gilead, said to Ahab, By the living Lord, the God of Israel, whose servant I am, there will be no dew or rain in these years, but only at my word. 
Then the word of the Lord came to him, saying, 
Go from here in the direction of the east, and keep yourself in a secret place by the stream Cherith, east of Jordan. 
The water of the stream will be your drink, and by my orders the ravens will give you food there. 
So he went and did as the Lord said, living by the stream Cherith, east of Jordan. 
And the ravens took him bread in the morning and meat in the evening; and the water of the stream was his drink. 
Now after a time the stream became dry, because there was no rain in the land. 
Then the word of the Lord came to him, saying, 
Up! go now to Zarephath, in Zidon, and make your living-place there; I have given orders to a widow woman there to see that you have food. 
So he got up and went to Zarephath; and when he came to the door of the town, he saw a widow woman getting sticks together; and crying out to her he said, Will you give me a little water in a vessel for my drink? 
And when she was going to get it, he said to her, And get me with it a small bit of bread. 
Then she said, By the life of the Lord your God, I have nothing but a little meal in my store, and a drop of oil in the bottle; and now I am getting two sticks together so that I may go in and make it ready for me and my son, so that we may have a meal before our death. 
And Elijah said to her, Have no fear; go and do as you have said, but first make me a little cake of it and come and give it to me, and then make something for yourself and your son. 
For this is the word of the Lord, the God of Israel: The store of meal will not come to an end, and the bottle will never be without oil, till the day when the Lord sends rain on the earth. 
So she went and did as Elijah said; and she and he and her family had food for a long time. 
The store of meal did not come to an end, and the bottle was never without oil, as the Lord had said by the mouth of Elijah. 
Now after this, the son of the woman of the house became ill, so ill that there was no breath in him. 
And she said to Elijah, What have I to do with you, O man of God? have you come to put God in mind of my sin, and to put my son to death? 
And he said to her, Give your son to me. And lifting him out of her arms, he took him up to his room and put him down on his bed. 
And crying to the Lord he said, O Lord my God, have you sent evil even on the widow whose guest I am, by causing her son's death? 
And stretching herself out on the child three times, he made his prayer to the Lord, saying, O Lord my God, be pleased to let this child's life come back to him again. 
And the Lord gave ear to the voice of Elijah, and the child's spirit came into him again, and he came back to life. 
And Elijah took the child down from his room into the house and gave him to his mother and said to her, See, your son is living. 
Then the woman said to Elijah, Now I am certain that you are a man of God, and that the word of the Lord in your mouth is true. 

1 Reis 18