1 Samuel 24 - Bíblia Online

Så drog David op derfra og holdt til i fjellborgene ved En-Gedi. 
Da Saul kom tilbake efterat han hadde forfulgt filistrene, fikk han spurt at David var i En-Gedis ørken. 
Da tok Saul tre tusen mann, som han hadde valgt ut blandt hele Israel, og drog avsted for å lete efter David og hans menn på Stenbukk-klippene. 
Han kom da til fårehegnene ved veien; der var en hule, og Saul gikk der inn i sine egne ærender; men David og hans menn satt innerst inne i hulen. 
Da sa Davids menn til ham: Se, nu er den dag kommet om hvilken Herren sa til dig: Nu gir jeg din fiende i din hånd, så du kan gjøre med ham som du finner for godt! Så stod David op og skar hemmelig fliken av Sauls kappe. 
Men derefter slo samvittigheten David, fordi han hadde skåret av fliken på Sauls kappe. 
Og han sa til sine menn: Herren fri mig fra å gjøre slikt mot min herre, mot Herrens salvede, og legge hånd på ham! For Herrens salvede er han. 
Og David irettesatte sine menn med hårde ord og lot dem ikke få lov til å overfalle Saul. Men Saul gikk ut av hulen og gav sig på veien. 
Derefter stod David op og gikk ut av hulen og ropte efter Saul: Herre konge! Da så Saul sig tilbake, og David bøide sig med ansiktet mot jorden og kastet sig ned. 
Og David sa til Saul: Hvorfor hører du på folk som sier: David søker din ulykke? 
Idag har du jo med egne øine sett at Herren idag hadde gitt dig i min hånd i hulen, og det var tale om å drepe dig, men jeg hadde medynk med dig og sa: Jeg vil ikke legge hånd på min herre; for Herrens salvede er han. 
Men se, min far, se, her er fliken av din kappe i min hånd! For når jeg skar fliken av din kappe og ikke drepte dig, så kan du vel skjønne og se at jeg ikke har hatt noget ondt eller nogen misgjerning i sinne og ikke har forsyndet mig mot dig, enda du efterstreber mig og vil ta mitt liv. 
Herren skal dømme mellem mig og dig, og Herren skal hevne mig på dig, men min hånd skal ikke ramme dig; 
det er som det gamle ordsprog sier: Fra ugudelige kommer ugudelighet. Men min hånd skal ikke ramme dig. 
Hvem er det Israels konge har draget ut efter? Hvem er det du forfølger? En død hund, en loppe. 
Så skal da Herren være dommer og dømme mellem mig og dig; han se til og føre min sak og dømme mig fri av din hånd! 
Da nu David hadde talt disse ord til Saul, da sa Saul: Er det du som taler, min sønn David? Og Saul brast i gråt. 
Og han sa til David: Du er rettferdigere enn jeg; for du har gjort godt mot mig, men jeg har gjort ondt mot dig. 
Du har idag vist mig hvor god du har vært mot mig, idet du ikke drepte mig da Herren hadde gitt mig i din hånd. 
Når en mann treffer på sin fiende, lar han ham da gå sin vei i fred? Herren lønne dig for denne dag - for det du har gjort mot mig! 
Jeg vet jo alt at du skal bli konge, og at kongedømmet over Israel skal bli fast i din hånd. 
Så tilsverg mig da nu ved Herren at du ikke vil utrydde mine efterkommere og ikke utslette mitt navn av min fars hus! 
Og David tilsvor Saul det; og Saul drog hjem; men David og hans menn steg op til fjellborgen. 

\23:29\And from there, David went up and took cover in the safe place of En-gedi. 
\24:1\Now when Saul came back from fighting the Philistines, news was given him that David was in the waste land of En-gedi. 
\24:2\Then Saul took three thousand of the best men out of all Israel, and went in search of David and his men on the rocks of the mountain goats. 
\24:3\And on the way he came to a place where sheep were kept, where there was a hollow in the rock; and Saul went in for a private purpose. Now David and his men were in the deepest part of the hollow. 
\24:4\And David's men said to him, Now is the time when the Lord says to you, I will give up your hater into your hands to do with him whatever seems good to you. Then David, getting up, took the skirt of Saul's robe in his hand, cutting off the end of it without his knowledge. 
\24:5\And later, David was full of regret for cutting off Saul's skirt. 
\24:6\And David said to his men, Before the Lord, never let it be said that my hand was lifted up against my lord, the man of the Lord's selection, for the Lord's holy oil has been put on him. 
\24:7\So with these words David kept his servants back, and did not let them make an attack on Saul. And Saul got up and went on his way. 
\24:8\And after that David came out of the hollow rock, and crying after Saul said, My lord the king. And when Saul gave a look back, David went down on his face and gave him honour. 
\24:9\And David said to Saul, Why do you give any attention to those who say that it is my desire to do you wrong? 
\24:10\Look! you have seen today how the Lord gave you up into my hands even now in the hollow of the rocks: and some would have had me put you to death, but I had pity on you: for I said, Never will my hand be lifted up against my lord, who has been marked with the holy oil. 
\24:11\And see, my father, see the skirt of your robe in my hand: for the fact that I took off the skirt of your robe and did not put you to death is witness that I have no evil purpose, and I have done you no wrong, though you are waiting for my life to take it. 
\24:12\May the Lord be judge between me and you, and may the Lord give me my rights against you, but my hand will never be lifted up against you. 
\24:13\There is an old saying, From the evil-doer comes evil: but my hand will never be lifted up against you. 
\24:14\After whom has the king of Israel come out? for whom are you searching? for a dead dog, an insect. 
\24:15\So let the Lord be judge, and give a decision between me and you, and see and give support to my cause, and keep me from falling into your hands. 
\24:16\Now when David had said these words to Saul, Saul said, Is this your voice, David, my son? And Saul was overcome with weeping. 
\24:17\And he said to David, You are right and I am wrong: for you have given me back good, but I have given you evil. 
\24:18\And you have made clear to me how good you have been to me today: because, when the Lord gave me up into your hands, you did not put me to death. 
\24:19\If a man comes across his hater, will he let him get away safe? so may you be rewarded by the Lord for what you have done for me today. 
\24:20\And now I am certain that you will be king, and that the kingdom of Israel will be made strong under your authority. 
\24:21\So give me your oath by the Lord, that you will not put an end to my seed after me or let my name be cut off from my father's family. 
\24:22\And David gave Saul his oath. And Saul went back to his house; but David and his men went up to their safe place. 

1 Samuel 25

Så drog David op derfra og holdt til i fjellborgene ved En-Gedi. 
Da Saul kom tilbake efterat han hadde forfulgt filistrene, fikk han spurt at David var i En-Gedis ørken. 
Da tok Saul tre tusen mann, som han hadde valgt ut blandt hele Israel, og drog avsted for å lete efter David og hans menn på Stenbukk-klippene. 
Han kom da til fårehegnene ved veien; der var en hule, og Saul gikk der inn i sine egne ærender; men David og hans menn satt innerst inne i hulen. 
Da sa Davids menn til ham: Se, nu er den dag kommet om hvilken Herren sa til dig: Nu gir jeg din fiende i din hånd, så du kan gjøre med ham som du finner for godt! Så stod David op og skar hemmelig fliken av Sauls kappe. 
Men derefter slo samvittigheten David, fordi han hadde skåret av fliken på Sauls kappe. 
Og han sa til sine menn: Herren fri mig fra å gjøre slikt mot min herre, mot Herrens salvede, og legge hånd på ham! For Herrens salvede er han. 
Og David irettesatte sine menn med hårde ord og lot dem ikke få lov til å overfalle Saul. Men Saul gikk ut av hulen og gav sig på veien. 
Derefter stod David op og gikk ut av hulen og ropte efter Saul: Herre konge! Da så Saul sig tilbake, og David bøide sig med ansiktet mot jorden og kastet sig ned. 
Og David sa til Saul: Hvorfor hører du på folk som sier: David søker din ulykke? 
Idag har du jo med egne øine sett at Herren idag hadde gitt dig i min hånd i hulen, og det var tale om å drepe dig, men jeg hadde medynk med dig og sa: Jeg vil ikke legge hånd på min herre; for Herrens salvede er han. 
Men se, min far, se, her er fliken av din kappe i min hånd! For når jeg skar fliken av din kappe og ikke drepte dig, så kan du vel skjønne og se at jeg ikke har hatt noget ondt eller nogen misgjerning i sinne og ikke har forsyndet mig mot dig, enda du efterstreber mig og vil ta mitt liv. 
Herren skal dømme mellem mig og dig, og Herren skal hevne mig på dig, men min hånd skal ikke ramme dig; 
det er som det gamle ordsprog sier: Fra ugudelige kommer ugudelighet. Men min hånd skal ikke ramme dig. 
Hvem er det Israels konge har draget ut efter? Hvem er det du forfølger? En død hund, en loppe. 
Så skal da Herren være dommer og dømme mellem mig og dig; han se til og føre min sak og dømme mig fri av din hånd! 
Da nu David hadde talt disse ord til Saul, da sa Saul: Er det du som taler, min sønn David? Og Saul brast i gråt. 
Og han sa til David: Du er rettferdigere enn jeg; for du har gjort godt mot mig, men jeg har gjort ondt mot dig. 
Du har idag vist mig hvor god du har vært mot mig, idet du ikke drepte mig da Herren hadde gitt mig i din hånd. 
Når en mann treffer på sin fiende, lar han ham da gå sin vei i fred? Herren lønne dig for denne dag - for det du har gjort mot mig! 
Jeg vet jo alt at du skal bli konge, og at kongedømmet over Israel skal bli fast i din hånd. 
Så tilsverg mig da nu ved Herren at du ikke vil utrydde mine efterkommere og ikke utslette mitt navn av min fars hus! 
Og David tilsvor Saul det; og Saul drog hjem; men David og hans menn steg op til fjellborgen. 

\23:29\And from there, David went up and took cover in the safe place of En-gedi. 
\24:1\Now when Saul came back from fighting the Philistines, news was given him that David was in the waste land of En-gedi. 
\24:2\Then Saul took three thousand of the best men out of all Israel, and went in search of David and his men on the rocks of the mountain goats. 
\24:3\And on the way he came to a place where sheep were kept, where there was a hollow in the rock; and Saul went in for a private purpose. Now David and his men were in the deepest part of the hollow. 
\24:4\And David's men said to him, Now is the time when the Lord says to you, I will give up your hater into your hands to do with him whatever seems good to you. Then David, getting up, took the skirt of Saul's robe in his hand, cutting off the end of it without his knowledge. 
\24:5\And later, David was full of regret for cutting off Saul's skirt. 
\24:6\And David said to his men, Before the Lord, never let it be said that my hand was lifted up against my lord, the man of the Lord's selection, for the Lord's holy oil has been put on him. 
\24:7\So with these words David kept his servants back, and did not let them make an attack on Saul. And Saul got up and went on his way. 
\24:8\And after that David came out of the hollow rock, and crying after Saul said, My lord the king. And when Saul gave a look back, David went down on his face and gave him honour. 
\24:9\And David said to Saul, Why do you give any attention to those who say that it is my desire to do you wrong? 
\24:10\Look! you have seen today how the Lord gave you up into my hands even now in the hollow of the rocks: and some would have had me put you to death, but I had pity on you: for I said, Never will my hand be lifted up against my lord, who has been marked with the holy oil. 
\24:11\And see, my father, see the skirt of your robe in my hand: for the fact that I took off the skirt of your robe and did not put you to death is witness that I have no evil purpose, and I have done you no wrong, though you are waiting for my life to take it. 
\24:12\May the Lord be judge between me and you, and may the Lord give me my rights against you, but my hand will never be lifted up against you. 
\24:13\There is an old saying, From the evil-doer comes evil: but my hand will never be lifted up against you. 
\24:14\After whom has the king of Israel come out? for whom are you searching? for a dead dog, an insect. 
\24:15\So let the Lord be judge, and give a decision between me and you, and see and give support to my cause, and keep me from falling into your hands. 
\24:16\Now when David had said these words to Saul, Saul said, Is this your voice, David, my son? And Saul was overcome with weeping. 
\24:17\And he said to David, You are right and I am wrong: for you have given me back good, but I have given you evil. 
\24:18\And you have made clear to me how good you have been to me today: because, when the Lord gave me up into your hands, you did not put me to death. 
\24:19\If a man comes across his hater, will he let him get away safe? so may you be rewarded by the Lord for what you have done for me today. 
\24:20\And now I am certain that you will be king, and that the kingdom of Israel will be made strong under your authority. 
\24:21\So give me your oath by the Lord, that you will not put an end to my seed after me or let my name be cut off from my father's family. 
\24:22\And David gave Saul his oath. And Saul went back to his house; but David and his men went up to their safe place. 

1 Samuel 25