2 Coríntios 1 - Bíblia Online

Paulus, ved Guds vilje Kristi Jesu apostel, og broderen Timoteus - til den Guds menighet som er i Korint, tillikemed alle de hellige som er i hele Akaia: 
Nåde være med eder og fred fra Gud vår Fader og den Herre Jesus Kristus! 
Lovet være Gud og vår Herre Jesu Kristi Fader, miskunns Fader og all trøsts Gud, 
han som trøster oss i all vår trengsel, forat vi skal kunne trøste dem som er i all slags trengsel, med den trøst hvormed vi selv blir trøstet av Gud! 
For likesom Kristi lidelser kommer rikelig over oss, så er og vår trøst rikelig ved Kristus. 
Men lider vi trengsel, da er det eder til trøst og frelse; trøstes vi, da er det eder til en trøst som viser sig kraftig i tålmod under de samme lidelser som vi lider; 
og vårt håp om eder er fast, da vi vet at likesom I har del i lidelsene, så skal I og ha del i trøsten. 
For vi vil ikke, brødre, at I skal være uvitende om at den trengsel som kom over oss i Asia, var overmåte tung, mere enn vi kunde bære, så vi endog mistvilte om livet; 
ja, vi hadde opgjort med oss selv at vi måtte dø, forat vi ikke skulde sette vår lit til oss selv, men til Gud, som opvekker de døde, 
han som fridde oss og frir oss fra slik en død, han som vi har det håp til at han og herefter vil fri oss derfra, 
idet også I kommer oss til hjelp med bønn, forat det fra manges munn må lyde rikelig takksigelse for oss, for den nåde som er oss gitt. 
For dette er vår ros: vår samvittighets vidnesbyrd om at vi har vandret i verden, og særlig hos eder, i Guds hellighet og renhet, ikke i kjødelig visdom, men i Guds nåde. 
For vi skriver ikke annet til eder enn det I leser eller skjønner, og jeg håper at I og skal skjønne det inntil enden 
- likesom I jo for en del har skjønt oss - at vi er eders ros, likesom og I er vår på den Herre Jesu dag. 
Og i tillit til dette vilde jeg komme til eder først, forat I skulde få ennu en nåde, 
og fra eder dra til Makedonia, og så fra Makedonia igjen komme til eder og få følge av eder til Judea. 
Da jeg nu altså vilde dette, gikk jeg da kan hende lettsindig frem? eller hvad jeg foresetter mig, foresetter jeg mig det på kjødelig vis, så at der hos mig skulde være både ja, ja og nei, nei? 
Så sant Gud er trofast: mitt ord til eder er ikke ja og nei! 
For Guds Sønn, Kristus Jesus, han som blev forkynt iblandt eder ved oss, ved mig og Silvanus og Timoteus, han var ikke ja og nei, men ja er der blitt i ham; 
for så mange som Guds løfter er, i ham har de sitt ja, derfor får de og ved ham sitt amen, Gud til ære ved oss. 
Men den som binder oss tillikemed eder fast til Kristus, og som salvet oss, det er Gud, 
han som og satte sitt innsegl på oss og gav Ånden til pant i våre hjerter. 
Men jeg kaller Gud til vidne for min sjel at det var for å skåne eder jeg ennu ikke er kommet til Korint; 
ikke at vi er herrer over eders tro, men vi arbeider med på eders glede; for I står i troen. 

Paul, an Apostle of Jesus Christ by the purpose of God, and Timothy the brother, to the church of God which is in Corinth, with all the saints who are in all Achaia: 
Grace to you and peace from God our Father and the Lord Jesus Christ. 
Praise be to the God and Father of our Lord Jesus Christ, the Father of mercies and the God of all comfort; 
Who gives us comfort in all our troubles, so that we may be able to give comfort to others who are in trouble, through the comfort with which we ourselves are comforted by God. 
For as we undergo more of the pain which Christ underwent, so through Christ does our comfort become greater. 
But if we are troubled, it is for your comfort and salvation; or if we are comforted, it is for your comfort, which takes effect through your quiet undergoing of the same troubles which we undergo: 
And our hope for you is certain; in the knowledge that as you take part in the troubles, so you will take part in the comfort. 
For it is our desire that you may not be without knowledge of our trouble which came on us in Asia, that the weight of it was very great, more than our power, so that it seemed that we had no hope even of life: 
Yes, we ourselves have had the answer of death in ourselves, so that our hope might not be in ourselves, but in God who is able to give life to the dead: 
Who gave us salvation from so great a death: on whom we have put our hope that he will still go on to give us salvation; 
You at the same time helping together by your prayer for us; so that for what has been given to us through a number of persons, praise may go up to God for us from all of them. 
For our glory is in this, in the knowledge which we have that our way of life in the world, and most of all in relation to you, has been holy and true in the eyes of God; not in the wisdom of the flesh, but in the grace of God. 
For in our letters we say no other things to you, but those which you are reading, and to which you give agreement, and, it is my hope, will go on doing so to the end: 
Even as you have been ready, in part, to say that we are your glory, in the same way that you are ours, in the day of the Lord Jesus. 
And being certain of this, it was my purpose to come to you before, so that you might have a second grace; 
And by way of Corinth to go into Macedonia, and from there to come back again to you, so that you might send me on my way to Judaea. 
If then I had such a purpose, did I seem to be changing suddenly? or am I guided in my purposes by the flesh, saying, Yes, today, and, No, tomorrow? 
As God is true, our word to you is not Yes and No. 
For the Son of God, Jesus Christ, whom we were preaching among you, even I and Silvanus and Timothy, was not Yes and No, but in him is Yes. 
For he is the Yes to all the undertakings of God: and by him all the words of God are made certain and put into effect, to the glory of God through us. 
Now he who makes our faith strong together with you, in Christ, and has given us of his grace, is God; 
And it is he who has put his stamp on us, even the Spirit, as the sign in our hearts of the coming glory. 
But God is my witness that it was in pity for you that I did not come to Corinth at that time. 
Not that we have authority over your faith, but we are helpers of your joy: for it is faith which is your support. 

2 Coríntios 2

Paulus, ved Guds vilje Kristi Jesu apostel, og broderen Timoteus - til den Guds menighet som er i Korint, tillikemed alle de hellige som er i hele Akaia: 
Nåde være med eder og fred fra Gud vår Fader og den Herre Jesus Kristus! 
Lovet være Gud og vår Herre Jesu Kristi Fader, miskunns Fader og all trøsts Gud, 
han som trøster oss i all vår trengsel, forat vi skal kunne trøste dem som er i all slags trengsel, med den trøst hvormed vi selv blir trøstet av Gud! 
For likesom Kristi lidelser kommer rikelig over oss, så er og vår trøst rikelig ved Kristus. 
Men lider vi trengsel, da er det eder til trøst og frelse; trøstes vi, da er det eder til en trøst som viser sig kraftig i tålmod under de samme lidelser som vi lider; 
og vårt håp om eder er fast, da vi vet at likesom I har del i lidelsene, så skal I og ha del i trøsten. 
For vi vil ikke, brødre, at I skal være uvitende om at den trengsel som kom over oss i Asia, var overmåte tung, mere enn vi kunde bære, så vi endog mistvilte om livet; 
ja, vi hadde opgjort med oss selv at vi måtte dø, forat vi ikke skulde sette vår lit til oss selv, men til Gud, som opvekker de døde, 
han som fridde oss og frir oss fra slik en død, han som vi har det håp til at han og herefter vil fri oss derfra, 
idet også I kommer oss til hjelp med bønn, forat det fra manges munn må lyde rikelig takksigelse for oss, for den nåde som er oss gitt. 
For dette er vår ros: vår samvittighets vidnesbyrd om at vi har vandret i verden, og særlig hos eder, i Guds hellighet og renhet, ikke i kjødelig visdom, men i Guds nåde. 
For vi skriver ikke annet til eder enn det I leser eller skjønner, og jeg håper at I og skal skjønne det inntil enden 
- likesom I jo for en del har skjønt oss - at vi er eders ros, likesom og I er vår på den Herre Jesu dag. 
Og i tillit til dette vilde jeg komme til eder først, forat I skulde få ennu en nåde, 
og fra eder dra til Makedonia, og så fra Makedonia igjen komme til eder og få følge av eder til Judea. 
Da jeg nu altså vilde dette, gikk jeg da kan hende lettsindig frem? eller hvad jeg foresetter mig, foresetter jeg mig det på kjødelig vis, så at der hos mig skulde være både ja, ja og nei, nei? 
Så sant Gud er trofast: mitt ord til eder er ikke ja og nei! 
For Guds Sønn, Kristus Jesus, han som blev forkynt iblandt eder ved oss, ved mig og Silvanus og Timoteus, han var ikke ja og nei, men ja er der blitt i ham; 
for så mange som Guds løfter er, i ham har de sitt ja, derfor får de og ved ham sitt amen, Gud til ære ved oss. 
Men den som binder oss tillikemed eder fast til Kristus, og som salvet oss, det er Gud, 
han som og satte sitt innsegl på oss og gav Ånden til pant i våre hjerter. 
Men jeg kaller Gud til vidne for min sjel at det var for å skåne eder jeg ennu ikke er kommet til Korint; 
ikke at vi er herrer over eders tro, men vi arbeider med på eders glede; for I står i troen. 

Paul, an Apostle of Jesus Christ by the purpose of God, and Timothy the brother, to the church of God which is in Corinth, with all the saints who are in all Achaia: 
Grace to you and peace from God our Father and the Lord Jesus Christ. 
Praise be to the God and Father of our Lord Jesus Christ, the Father of mercies and the God of all comfort; 
Who gives us comfort in all our troubles, so that we may be able to give comfort to others who are in trouble, through the comfort with which we ourselves are comforted by God. 
For as we undergo more of the pain which Christ underwent, so through Christ does our comfort become greater. 
But if we are troubled, it is for your comfort and salvation; or if we are comforted, it is for your comfort, which takes effect through your quiet undergoing of the same troubles which we undergo: 
And our hope for you is certain; in the knowledge that as you take part in the troubles, so you will take part in the comfort. 
For it is our desire that you may not be without knowledge of our trouble which came on us in Asia, that the weight of it was very great, more than our power, so that it seemed that we had no hope even of life: 
Yes, we ourselves have had the answer of death in ourselves, so that our hope might not be in ourselves, but in God who is able to give life to the dead: 
Who gave us salvation from so great a death: on whom we have put our hope that he will still go on to give us salvation; 
You at the same time helping together by your prayer for us; so that for what has been given to us through a number of persons, praise may go up to God for us from all of them. 
For our glory is in this, in the knowledge which we have that our way of life in the world, and most of all in relation to you, has been holy and true in the eyes of God; not in the wisdom of the flesh, but in the grace of God. 
For in our letters we say no other things to you, but those which you are reading, and to which you give agreement, and, it is my hope, will go on doing so to the end: 
Even as you have been ready, in part, to say that we are your glory, in the same way that you are ours, in the day of the Lord Jesus. 
And being certain of this, it was my purpose to come to you before, so that you might have a second grace; 
And by way of Corinth to go into Macedonia, and from there to come back again to you, so that you might send me on my way to Judaea. 
If then I had such a purpose, did I seem to be changing suddenly? or am I guided in my purposes by the flesh, saying, Yes, today, and, No, tomorrow? 
As God is true, our word to you is not Yes and No. 
For the Son of God, Jesus Christ, whom we were preaching among you, even I and Silvanus and Timothy, was not Yes and No, but in him is Yes. 
For he is the Yes to all the undertakings of God: and by him all the words of God are made certain and put into effect, to the glory of God through us. 
Now he who makes our faith strong together with you, in Christ, and has given us of his grace, is God; 
And it is he who has put his stamp on us, even the Spirit, as the sign in our hearts of the coming glory. 
But God is my witness that it was in pity for you that I did not come to Corinth at that time. 
Not that we have authority over your faith, but we are helpers of your joy: for it is faith which is your support. 

2 Coríntios 2