2 Coríntios 10 - Bíblia Online

Men jeg, Paulus, formaner eder ved Kristi saktmodighet og mildhet, jeg som for eders øine er ydmyk iblandt eder, men fraværende er djerv mot eder; 
men jeg ber om at når jeg nu kommer, må jeg slippe for å være djerv med den frimodighet hvormed jeg akter å gå dristig frem mot somme folk som akter oss for slike som vandrer på kjødelig vis. 
For om vi enn vandrer i kjødet, så strider vi dog ikke på kjødelig vis; 
for våre stridsvåben er ikke kjødelige, men mektige for Gud til å omstyrte festnings-verker, 
idet vi omstyrter tankebygninger og enhver høide som reiser sig mot kunnskapen om Gud, og tar enhver tanke til fange under lydigheten mot Kristus, 
og er rede til å straffe all ulydighet, når først eders lydighet er blitt fullkommen. 
I ser bare på det utvortes! Om nogen er viss med sig selv at han hører Kristus til, han dømme atter hos sig selv at likesom han hører Kristus til, således og vi. 
For om jeg enn vil rose mig noget mere av vår makt, som Herren har gitt oss til å opbygge eder og ikke til å nedbryte, så vil jeg ikke bli til skamme, 
forat jeg ikke skal synes likesom å ville skremme eder med mine brev. 
For brevene, sier de, er myndige og djerve; men det legemlige nærvær er skrøpelig, og hans tale aktes for intet. 
Den som taler så, han må tenke sig det at slik som vi fraværende er i ord i våre brev, slik er vi og nærværende i gjerning. 
For vi tør ikke regne oss iblandt eller ligne oss med visse folk som gir sig selv skussmål; men når disse måler sig med sig selv og ligner sig med sig selv, så mangler de forstand; 
vi derimot vil ikke rose oss over all måte, men efter målet av det område Gud har tildelt oss som mål: at vi skulde nå frem like til eder. 
For vi strekker oss ikke ut over vårt mål, som om vi ikke var nådd frem til eder - vi er jo kommet like til eder med Kristi evangelium - 
idet vi ikke roser oss over all måte, av andres arbeide, men har det håp at eders tro vil vokse, og vi således bli overvettes store iblandt eder efter vårt mål, 
så vi kan føre evangeliet frem til de land som ligger på hin side av eder, og ikke innenfor andres område rose oss av det som alt er virket. 
Men den som roser sig, rose sig i Herren! 
for ikke den som gir sig selv skussmål, holder prøve, men den som Herren gir skussmål. 

Now I, Paul, myself make request to you by the quiet and gentle behaviour of Christ, I who am poor in spirit when with you, but who say what is in my mind to you without fear when I am away from you: 
Yes, I make my request to you, so that when I am with you I may not have to make use of the authority which may be needed against some to whom we seem to be walking after the flesh. 
For though we may be living in the flesh, we are not fighting after the way of the flesh 
(For the arms with which we are fighting are not those of the flesh, but are strong before God for the destruction of high places); 
Putting an end to reasonings, and every high thing which is lifted up against the knowledge of God, and causing every thought to come under the authority of Christ; 
Being ready to give punishment to whatever is against his authority, after you have made it clear that you are completely under his control. 
Give attention to the things which are before you. If any man seems to himself to be Christ's, let him keep in mind that we are as much Christ's as he is. 
For though I might take pride in our authority (which the Lord gave for building you up, and not for your destruction), it will not be a cause of shame to me: 
That I may not seem to have the desire of causing you fear by my letters. 
For his letters, they say, have weight and are strong; but in body he is feeble, and his way of talking has little force. 
Let those who say this keep in mind that, what we are in word by letters when we are away, so will we be in act when we are present. 
For we will not make comparison of ourselves with some of those who say good things about themselves: but these, measuring themselves by themselves, and making comparison of themselves with themselves, are not wise. 
We will not give glory to ourselves in over-great measure, but after the measure of the rule which God has given us, a measure which comes even to you. 
For we have no need to make ourselves seem more than we are, as if our authority did not come as far as to you: for we came even as far as you with the good news of Christ: 
Not taking credit to ourselves for what is not our business, that is, for the work of others; but having hope that, with the growth of your faith, we may get the credit for an increase which is the effect of our work, 
So that we may be able to go on and take the good news to countries still farther away than you are, and not take credit for another man's work in making things ready to our hand. 
But whoever has a desire for glory, let his glory be in the Lord. 
For the Lord's approval of a man is not dependent on his opinion of himself, but on the Lord's opinion of him. 

2 Coríntios 11

Men jeg, Paulus, formaner eder ved Kristi saktmodighet og mildhet, jeg som for eders øine er ydmyk iblandt eder, men fraværende er djerv mot eder; 
men jeg ber om at når jeg nu kommer, må jeg slippe for å være djerv med den frimodighet hvormed jeg akter å gå dristig frem mot somme folk som akter oss for slike som vandrer på kjødelig vis. 
For om vi enn vandrer i kjødet, så strider vi dog ikke på kjødelig vis; 
for våre stridsvåben er ikke kjødelige, men mektige for Gud til å omstyrte festnings-verker, 
idet vi omstyrter tankebygninger og enhver høide som reiser sig mot kunnskapen om Gud, og tar enhver tanke til fange under lydigheten mot Kristus, 
og er rede til å straffe all ulydighet, når først eders lydighet er blitt fullkommen. 
I ser bare på det utvortes! Om nogen er viss med sig selv at han hører Kristus til, han dømme atter hos sig selv at likesom han hører Kristus til, således og vi. 
For om jeg enn vil rose mig noget mere av vår makt, som Herren har gitt oss til å opbygge eder og ikke til å nedbryte, så vil jeg ikke bli til skamme, 
forat jeg ikke skal synes likesom å ville skremme eder med mine brev. 
For brevene, sier de, er myndige og djerve; men det legemlige nærvær er skrøpelig, og hans tale aktes for intet. 
Den som taler så, han må tenke sig det at slik som vi fraværende er i ord i våre brev, slik er vi og nærværende i gjerning. 
For vi tør ikke regne oss iblandt eller ligne oss med visse folk som gir sig selv skussmål; men når disse måler sig med sig selv og ligner sig med sig selv, så mangler de forstand; 
vi derimot vil ikke rose oss over all måte, men efter målet av det område Gud har tildelt oss som mål: at vi skulde nå frem like til eder. 
For vi strekker oss ikke ut over vårt mål, som om vi ikke var nådd frem til eder - vi er jo kommet like til eder med Kristi evangelium - 
idet vi ikke roser oss over all måte, av andres arbeide, men har det håp at eders tro vil vokse, og vi således bli overvettes store iblandt eder efter vårt mål, 
så vi kan føre evangeliet frem til de land som ligger på hin side av eder, og ikke innenfor andres område rose oss av det som alt er virket. 
Men den som roser sig, rose sig i Herren! 
for ikke den som gir sig selv skussmål, holder prøve, men den som Herren gir skussmål. 

Now I, Paul, myself make request to you by the quiet and gentle behaviour of Christ, I who am poor in spirit when with you, but who say what is in my mind to you without fear when I am away from you: 
Yes, I make my request to you, so that when I am with you I may not have to make use of the authority which may be needed against some to whom we seem to be walking after the flesh. 
For though we may be living in the flesh, we are not fighting after the way of the flesh 
(For the arms with which we are fighting are not those of the flesh, but are strong before God for the destruction of high places); 
Putting an end to reasonings, and every high thing which is lifted up against the knowledge of God, and causing every thought to come under the authority of Christ; 
Being ready to give punishment to whatever is against his authority, after you have made it clear that you are completely under his control. 
Give attention to the things which are before you. If any man seems to himself to be Christ's, let him keep in mind that we are as much Christ's as he is. 
For though I might take pride in our authority (which the Lord gave for building you up, and not for your destruction), it will not be a cause of shame to me: 
That I may not seem to have the desire of causing you fear by my letters. 
For his letters, they say, have weight and are strong; but in body he is feeble, and his way of talking has little force. 
Let those who say this keep in mind that, what we are in word by letters when we are away, so will we be in act when we are present. 
For we will not make comparison of ourselves with some of those who say good things about themselves: but these, measuring themselves by themselves, and making comparison of themselves with themselves, are not wise. 
We will not give glory to ourselves in over-great measure, but after the measure of the rule which God has given us, a measure which comes even to you. 
For we have no need to make ourselves seem more than we are, as if our authority did not come as far as to you: for we came even as far as you with the good news of Christ: 
Not taking credit to ourselves for what is not our business, that is, for the work of others; but having hope that, with the growth of your faith, we may get the credit for an increase which is the effect of our work, 
So that we may be able to go on and take the good news to countries still farther away than you are, and not take credit for another man's work in making things ready to our hand. 
But whoever has a desire for glory, let his glory be in the Lord. 
For the Lord's approval of a man is not dependent on his opinion of himself, but on the Lord's opinion of him. 

2 Coríntios 11