2 Coríntios 2 - Bíblia Online

Men også for min egen skyld foresatte jeg mig at jeg ikke atter vilde komme til eder med sorg. 
For hvis jeg gjør eder sorg, hvem er det da som gjør mig glad, uten den som jeg gjør sorg? 
Og just i det øiemed skrev jeg, forat jeg ikke, når jeg kom, skulde få sorg av dem som jeg burde ha glede av, idet jeg har den tillit til eder alle at min glede er eders alles glede. 
For med megen trengsel og angst i hjertet skrev jeg til eder under mange tårer, ikke for å gjøre eder sorg, men forat I skulde kjenne den kjærlighet som jeg særlig har til eder. 
Men er det nogen som har voldt sorg, da er det ikke mig han har voldt sorg, men delvis - at jeg ikke skal være for hård - eder alle. 
Det er nok for ham med den straff han har fått av de fleste, 
så at I derimot heller skal tilgi og trøste ham, forat han ikke skal gå til grunne i ennu større sorg. 
Derfor ber jeg eder å la kjærlighet råde mot ham. 
For derfor var det også jeg skrev, for å få vite om I holder prøve, om I er lydige i alt. 
Men den som I tilgir noget, ham tilgir og jeg; for det jeg har tilgitt - om jeg har hatt noget å tilgi - det har jeg gjort for eders skyld, for Kristi åsyn, forat vi ikke skal dåres av Satan; 
for ikke er vi uvitende om hans tanker. 
Da jeg kom til Troas for Kristi evangeliums skyld, og en dør var mig oplatt i Herren, hadde jeg ingen ro i min ånd, fordi jeg ikke fant Titus, min bror, 
men jeg sa farvel til dem og drog videre til Makedonia. 
Men Gud være takk, som alltid lar oss vinne seier i Kristus og ved oss åpenbarer sin kunnskaps duft på hvert sted! 
For vi er en Kristi vellukt for Gud, blandt dem som blir frelst, og blandt dem som går fortapt, 
for disse en duft av død til død, for hine en duft av liv til liv. Og hvem er vel duelig til dette? 
For vi er ikke, som de mange, slike at vi forfalsker Guds ord til egen vinning; men som i renhet, ja som av Gud, taler vi for Guds åsyn i Kristus. 

But it was my decision for myself, not to come again to you with sorrow. 
For if I give you sorrow, who then will make me glad, but he who is made sad by me? 
And I said this very thing in my letter, for fear that when I came I might have sorrow from those from whom it was right for me to have joy; being certain of this, that my joy is the joy of you all. 
For out of much trouble and pain of heart and much weeping I sent my letter to you; not to give you sorrow, but so that you might see how great is the love which I have to you. 
But if anyone has been a cause of sorrow, he has been so, not to me only, but in some measure to all of you (I say this that I may not be over-hard on you). 
Let it be enough for such a man to have undergone the punishment which the church put on him; 
So that now, on the other hand, it is right for him to have forgiveness and comfort from you, for fear that his sorrow may be over-great. 
For which cause my desire is that you will make your love to him clear by your acts. 
And for the same reason I sent you a letter so that I might be certain of your desire to do my orders in all things. 
But if you give forgiveness to anyone, I do the same: for if I have given forgiveness for anything, I have done it because of you, in the person of Christ; 
So that Satan may not get the better of us: for we are not without knowledge of his designs. 
Now when I came to Troas for the good news of Christ, and there was an open door for me in the Lord, 
I had no rest in my spirit because Titus my brother was not there: so I went away from them, and came into Macedonia. 
But praise be to God who makes us strong to overcome in Christ, and makes clear through us in every place the value of the knowledge of him. 
For we are a sweet perfume of Christ to God in those who are getting salvation and in those who are going to destruction; 
To the one it is a perfume of death to death; to the other a perfume of life to life. And who is enough for such things? 
For we are not like the great number who make use of the word of God for profit: but our words are true, as from God, being said as before God in Christ. 

2 Coríntios 3

Men også for min egen skyld foresatte jeg mig at jeg ikke atter vilde komme til eder med sorg. 
For hvis jeg gjør eder sorg, hvem er det da som gjør mig glad, uten den som jeg gjør sorg? 
Og just i det øiemed skrev jeg, forat jeg ikke, når jeg kom, skulde få sorg av dem som jeg burde ha glede av, idet jeg har den tillit til eder alle at min glede er eders alles glede. 
For med megen trengsel og angst i hjertet skrev jeg til eder under mange tårer, ikke for å gjøre eder sorg, men forat I skulde kjenne den kjærlighet som jeg særlig har til eder. 
Men er det nogen som har voldt sorg, da er det ikke mig han har voldt sorg, men delvis - at jeg ikke skal være for hård - eder alle. 
Det er nok for ham med den straff han har fått av de fleste, 
så at I derimot heller skal tilgi og trøste ham, forat han ikke skal gå til grunne i ennu større sorg. 
Derfor ber jeg eder å la kjærlighet råde mot ham. 
For derfor var det også jeg skrev, for å få vite om I holder prøve, om I er lydige i alt. 
Men den som I tilgir noget, ham tilgir og jeg; for det jeg har tilgitt - om jeg har hatt noget å tilgi - det har jeg gjort for eders skyld, for Kristi åsyn, forat vi ikke skal dåres av Satan; 
for ikke er vi uvitende om hans tanker. 
Da jeg kom til Troas for Kristi evangeliums skyld, og en dør var mig oplatt i Herren, hadde jeg ingen ro i min ånd, fordi jeg ikke fant Titus, min bror, 
men jeg sa farvel til dem og drog videre til Makedonia. 
Men Gud være takk, som alltid lar oss vinne seier i Kristus og ved oss åpenbarer sin kunnskaps duft på hvert sted! 
For vi er en Kristi vellukt for Gud, blandt dem som blir frelst, og blandt dem som går fortapt, 
for disse en duft av død til død, for hine en duft av liv til liv. Og hvem er vel duelig til dette? 
For vi er ikke, som de mange, slike at vi forfalsker Guds ord til egen vinning; men som i renhet, ja som av Gud, taler vi for Guds åsyn i Kristus. 

But it was my decision for myself, not to come again to you with sorrow. 
For if I give you sorrow, who then will make me glad, but he who is made sad by me? 
And I said this very thing in my letter, for fear that when I came I might have sorrow from those from whom it was right for me to have joy; being certain of this, that my joy is the joy of you all. 
For out of much trouble and pain of heart and much weeping I sent my letter to you; not to give you sorrow, but so that you might see how great is the love which I have to you. 
But if anyone has been a cause of sorrow, he has been so, not to me only, but in some measure to all of you (I say this that I may not be over-hard on you). 
Let it be enough for such a man to have undergone the punishment which the church put on him; 
So that now, on the other hand, it is right for him to have forgiveness and comfort from you, for fear that his sorrow may be over-great. 
For which cause my desire is that you will make your love to him clear by your acts. 
And for the same reason I sent you a letter so that I might be certain of your desire to do my orders in all things. 
But if you give forgiveness to anyone, I do the same: for if I have given forgiveness for anything, I have done it because of you, in the person of Christ; 
So that Satan may not get the better of us: for we are not without knowledge of his designs. 
Now when I came to Troas for the good news of Christ, and there was an open door for me in the Lord, 
I had no rest in my spirit because Titus my brother was not there: so I went away from them, and came into Macedonia. 
But praise be to God who makes us strong to overcome in Christ, and makes clear through us in every place the value of the knowledge of him. 
For we are a sweet perfume of Christ to God in those who are getting salvation and in those who are going to destruction; 
To the one it is a perfume of death to death; to the other a perfume of life to life. And who is enough for such things? 
For we are not like the great number who make use of the word of God for profit: but our words are true, as from God, being said as before God in Christ. 

2 Coríntios 3