1 For om hjelpen til de hellige har jeg ikke nødig å skrive til eder;
2 jeg kjenner jo eders redebonhet, som jeg roser eder for hos makedonierne, idet jeg sier: Akaia har vært rede like fra ifjor; og eders nidkjærhet tilskyndte så mange.
3 Men jeg sender brødrene, forat ikke den ros vi har gitt eder, skal bli til intet i dette stykke, forat I, som jeg har sagt, må være rede,
4 så vi, for ikke å si I selv, ikke skal bli til skamme i denne tillit når det kommer makedoniere med mig og finner eder uferdige.
5 Derfor aktet jeg det nødvendig å tilskynde brødrene til å dra i forveien til eder og forut få i stand den gave I før har lovt, at den må være ferdig som en velsignelse, og ikke som en karrig gave.
6 Men dette sier jeg: Den som karrig sår, skal karrig høste, og den som sår med velsignelser, skal høste med velsignelser.
7 Hver gi så som han setter sig fore i sitt hjerte, ikke med sorg eller av tvang! for Gud elsker en glad giver.
8 Og Gud er mektig til å gi eder all nåde i rikelig mål, forat I alltid i alle ting kan ha alt det I trenger til, og således rikelig kan gjøre all god gjerning,
9 som skrevet er: Han strødde ut, han gav de fattige; hans rettferdighet blir til evig tid.
10 Og han som gir såmannen såkorn og brød til å ete, han skal og gi eder utsæd og øke den og gi vekst til fruktene av eders rettferdighet,
11 idet I blir rike i alle ting til all opriktig kjærlighet, som ved oss virker takksigelse til Gud.
12 For den hjelp som ydes ved denne tjeneste, råder ikke bare bot på de helliges trang, men bærer også rik frukt ved manges takksigelser til Gud,
13 idet de ved det hjertelag som denne hjelp viser, kommer til å prise Gud for eders lydighet til å bekjenne Kristi evangelium og for opriktigheten i eders samfund med dem og med alle,
14 idet også de med bønn for eder lenges efter eder på grunn av den Guds nåde som er så overvettes rik over eder.
15 Gud være takk for sin usigelige gave!
1 But there is no need for me to say anything in my letter about the giving to the saints:
2 For I have before made clear to those of Macedonia my pride in your ready mind, saying to them that Achaia has been ready for a year back; and a great number have been moved to do the same by your example.
3 But I have sent the brothers, so that the good things we said about you may be seen to be true, and that, as I said, you may be ready:
4 For fear that, if any from Macedonia come with me, and you are not ready, we (not to say, you) might be put to shame in this thing.
5 So it seemed to me wise for the brothers to go before, and see that the amount which you had undertaken to give was ready, so that it might be a cause for praise, and not as if we were making profit out of you.
6 But in the Writings it says, He who puts in only a small number of seeds, will get in the same; and he who puts them in from a full hand, will have produce in full measure from them.
7 Let every man do after the purpose of his heart; not giving with grief, or by force: for God takes pleasure in a ready giver.
8 And God is able to give you all grace in full measure; so that ever having enough of all things, you may be full of every good work:
9 As it is said in the Writings, He has sent out far and wide, he has given to the poor; his righteousness is for ever.
10 And he who gives seed for putting into the field and bread for food, will take care of the growth of your seed, at the same time increasing the fruits of your righteousness;
11 Your wealth being increased in everything, with a simple mind, causing praise to God through us.
12 For this work of giving not only takes care of the needs of the saints, but is the cause of much praise to God;
13 For when, through this work of giving, they see what you are, they give glory to God for the way in which you have given yourselves to the good news of Christ, and for the wealth of your giving to them and to all;
14 While their hearts go out to you in love and in prayer for you, because of the great grace of God which is in you.
15 Praise be to God for what he has given, which words have no power to say.