Atos 10 - Bíblia Online

Det var en mann i Cesarea ved navn Kornelius, høvedsmann ved den hærdeling som kaltes den italiske; 
han var en from mann og fryktet Gud med hele sitt hus og gav mange almisser til folket og bad alltid til Gud. 
Og han så grandgivelig i et syn, omkring den niende time på dagen, en Guds engel som kom inn til ham og sa til ham: Kornelius! 
Men han stirret på ham og blev forferdet og sa: Hvad er det, Herre? Han svarte ham: Dine bønner og dine almisser er steget op til ihukommelse for Gud. 
Og nu, send nogen menn til Joppe og hent til dig en mann ved navn Simon, som kalles med tilnavn Peter; 
han bor hos en garver som heter Simon, og som har et hus ved havet. 
Da nu engelen som talte til ham, var faret fra ham, kalte han til sig to av sine tjenere og en from stridsmann av dem som alltid var om ham, 
og han fortalte dem det alt sammen, og sendte dem avsted til Joppe. 
Den næste dag, mens disse var på veien og nærmet sig til byen, gikk Peter ved den sjette time op på taket for å bede. 
Han blev da sulten og vilde ha noget å ete. Mens de nu laget det til, kom det en henrykkelse over ham, 
og han ser himmelen åpnet og noget dale ned, likesom en stor duk, som blev senket ned på jorden efter de fire hjørner; 
i den var det alle slags firføtte og krypende dyr som lever på jorden, og alle slags himmelens fugler. 
Og det kom en røst til ham: Stå op, Peter! slakt og et! 
Men Peter sa: Ingenlunde, Herre! aldri har jeg ett noget vanhellig eller urent. 
Og det kom atter en røst, for annen gang, til ham: Det som Gud har renset, det må ikke du gjøre til urent. 
Dette skjedde tre ganger, og straks blev det tatt op igjen til himmelen. 
Mens nu Peter var tvilrådig med sig selv om hvad det syn vel skulde bety som han hadde sett, se, da stod de menn som var utsendt av Kornelius, for porten, efterat de hadde spurt sig frem til Simons hus, 
og de ropte inn og spurte om Simon som kaltes med tilnavn Peter, bodde der. 
Mens Peter nu grundet på synet, sa Ånden til ham: Se, tre menn leter efter dig; 
stå op og gå ned, og dra med dem uten å tvile! for det er jeg som har sendt dem. 
Da gikk Peter ned til mennene og sa: Se, jeg er den som I leter efter; hvad er årsaken til at I er kommet hit? 
De sa: Kornelius, en høvedsmann, en rettferdig og gudfryktig mann, som har godt vidnesbyrd av hele jødenes folk, fikk det bud av en hellig engel at han skulde hente dig til sitt hus og høre hvad du har å si. 
Han kalte dem da inn og gav dem herberge. Og den næste dag stod han op og drog avsted med dem, og nogen av brødrene fra Joppe gikk med ham. 
Dagen efter kom de til Cesarea, og Kornelius hadde kalt sammen sine frender og nærmeste venner og ventet på dem. 
Da nu Peter trådte inn, gikk Kornelius ham i møte og falt ned for hans føtter og tilbad ham. 
Men Peter reiste ham op og sa: Stå op! Også jeg er et menneske. 
Og idet han samtalte med ham, gikk han inn, og der fant han mange samlet, 
og han sa til dem: I vet hvor utillatelig det er for en jøde å omgåes med nogen av et annet folk eller å gå inn til ham; men Gud viste mig at jeg ikke skulde kalle noget menneske vanhellig eller urent; 
derfor kom jeg også uten innvending da jeg blev budsendt. Jeg spør altså: Av hvad årsak sendte I bud efter mig? 
Da sa Kornelius: For fire dager siden - det var da som nu ved den niende time - bad jeg i mitt hus, og se, en mann stod for mig i skinnende klædebon, 
og han sier: Kornelius! din bønn er hørt, og dine almisser er ihukommet for Guds åsyn; 
send derfor bud til Joppe og kall til dig Simon som kalles med tilnavnet Peter! han har herberge hos Simon, en garver, ved havet; og han skal tale til dig når han kommer hit. 
Derfor sendte jeg straks bud til dig, og du gjorde vel at du kom. Nu er vi da alle til stede for Guds åsyn for å høre alt som er dig pålagt av Herren. 
Peter oplot da sin munn og sa: Jeg skjønner i sannhet at Gud ikke gjør forskjell på folk; 
men blandt ethvert folkeslag tar han imot den som frykter ham og gjør rettferdighet. 
Det ord som han sendte ut til Israels barn, idet han i evangeliet forkynte fred ved Jesus Kristus han er alles Herre 
det ord kjenner I, det som utgikk over hele Judea efter å ha tatt sin begynnelse fra Galilea efter den dåp som Johannes forkynte - 
hvorledes Gud salvet Jesus fra Nasaret med den Hellige Ånd og kraft, han som gikk omkring og gjorde vel og helbredet alle som var overveldet av djevelen, fordi Gud var med ham. 
Og vi er vidner om alt det han gjorde både i jødenes land og i Jerusalem, han som de slo ihjel, idet de hengte ham på et tre. 
Ham opvakte Gud på den tredje dag, og gav ham å åpenbare sig, 
ikke for hele folket, men for de vidner som var forut valgt av Gud, for oss, vi som åt og drakk sammen med ham efterat han var opstanden fra de døde. 
Og han bød oss å forkynne for folket og vidne at han er den som av Gud er bestemt til å være dommer over levende og døde. 
Ham gir alle profetene det vidnesbyrd at hver den som tror på ham, får syndenes forlatelse ved hans navn. 
Mens Peter ennu talte disse ord, falt den Hellige Ånd på alle dem som hørte ordet. 
Og alle de troende av omskjærelsen som var kommet med Peter, blev forferdet over at den Hellige Ånds gave var blitt utgytt også over hedningene; 
for de hørte dem tale med tunger og lovprise Gud. 
Da svarte Peter: Mon nogen kan nekte dem vannet, så de ikke skulde bli døpt, de som har fått den Hellige Ånd likesom vi? 
Og han bød at de skulde døpes i Jesu Kristi navn. De bad ham da bli der nogen dager. 

Now there was a certain man in Caesarea, named Cornelius, the captain of the Italian band of the army; 
A serious-minded man, fearing God with all his family; he gave much money to the poor, and made prayer to God at all times. 
He saw in a vision, clearly, at about the ninth hour of the day, an angel of the Lord coming to him and saying to him, Cornelius! 
And he, looking on him in fear, said, What is it, Lord? And he said to him, Your prayers and your offerings have come up to God, and he has kept them in mind. 
Now send men to Joppa, and get one Simon, named Peter, 
Who is living with Simon, a leather-worker, whose house is by the sea. 
And when the angel who said these words to him had gone away, he sent for two of his house-servants, and a God-fearing man of the army, one of those who were waiting on him at all times; 
And having given them an account of everything, he sent them to Joppa. 
Now the day after, when they were on their journey and were near the town, Peter went up to the top of the house for prayer, about the sixth hour: 
And he was in need of food: but while they were getting it ready, a deep sleep came on him; 
And he saw the heavens opening, and a vessel coming down, like a great cloth let down on the earth, 
In which were all sorts of beasts and birds. 
And a voice came to him, saying, Come, Peter; take them for food. 
But Peter said, No, Lord; for I have never taken food which is common or unclean. 
And the voice came to him a second time, What God has made clean, do not you make common. 
And this was done three times: and then the vessel was taken back into heaven. 
Now while Peter was in doubt as to the purpose of this vision, the men who were sent by Cornelius, having made search for Simon's house, came to the door, 
To see if Simon, named Peter, was living there. 
And, while Peter was turning the vision over in his mind, the Spirit said to him, See, three men are looking for you. 
Go down, then, and go with them, doubting nothing, for I have sent them. 
And Peter went down to the men, and said, I am the man you are looking for: why have you come? 
And they said, Cornelius, a captain, an upright and God-fearing man, respected by all the nation of the Jews, had word from God by an angel to send for you to his house, and to give hearing to your words. 
So he took them in for the night. And the day after, he went with them, taking some of the brothers from Joppa with him. 
And the day after that, they came to Caesarea. And Cornelius was waiting for them, having got together his relations and his near friends. 
And when Peter came in, Cornelius came to him and, falling down at his feet, gave him worship. 
But Peter, lifting him up, said, Get up, for I am a man as you are. 
And saying these words, he went in, and saw that a great number of people had come together; 
And he said to them, You yourselves have knowledge that it is against the law for a man who is a Jew to be in the company of one who is of another nation; but God has made it clear to me that no man may be named common or unclean: 
And so I came without question, when I was sent for. What then is your purpose in sending for me? 
And Cornelius said, Four days from now I was in my house in prayer at the ninth hour; and I saw before me a man in shining clothing, 
Who said, Cornelius, your prayer has come to the ears of God, and your offerings are kept in his memory. 
Send, then, to Joppa, and get Simon, named Peter, to come to you; he is living in the house of Simon, a leather-worker, by the sea. 
So, straight away, I sent for you; and you have done well to come. And now, we are all present before God, ready to give attention to all the things which the Lord has given you to say. 
Then Peter said, Truly, I see clearly that God is no respecter of persons: 
But in every nation, the man who has fear of him and does righteousness is pleasing to him. 
The word which he sent to the children of Israel, giving the good news of peace through Jesus Christ (who is Lord of all)-- 
That word you yourselves have knowledge of, which was made public through all Judaea, starting from Galilee, after the baptism of which John was the preacher, 
About Jesus of Nazareth, how God gave the Holy Spirit to him, with power: and how he went about doing good and making well all who were troubled by evil spirits, for God was with him. 
And we are witnesses of all the things which he did in the country of the Jews and in Jerusalem; whom they put to death, hanging him on a tree. 
On the third day God gave him back to life, and let him be seen, 
Not by all the people, but by witnesses marked out before by God, even by us, who took food and drink with him after he came back from the dead. 
And he gave us orders to give news of this to the people, and to give public witness that this is he whom God has made judge of the living and the dead. 
To him all the prophets give witness, that through his name everyone who has faith in him will have forgiveness of sins. 
While Peter was saying these words, the Holy Spirit came on all those who were hearing the word. 
And the Jews of the faith, who had come with Peter, were full of wonder, because the Holy Spirit was given to the Gentiles, 
And they were talking in tongues, and giving glory to God. Then Peter said, 
Will any man say that these may not have baptism who have been given the Holy Spirit as we have? 
And he gave orders for them to have baptism in the name of Jesus Christ. Then they kept him with them for some days. 

Atos 11

Det var en mann i Cesarea ved navn Kornelius, høvedsmann ved den hærdeling som kaltes den italiske; 
han var en from mann og fryktet Gud med hele sitt hus og gav mange almisser til folket og bad alltid til Gud. 
Og han så grandgivelig i et syn, omkring den niende time på dagen, en Guds engel som kom inn til ham og sa til ham: Kornelius! 
Men han stirret på ham og blev forferdet og sa: Hvad er det, Herre? Han svarte ham: Dine bønner og dine almisser er steget op til ihukommelse for Gud. 
Og nu, send nogen menn til Joppe og hent til dig en mann ved navn Simon, som kalles med tilnavn Peter; 
han bor hos en garver som heter Simon, og som har et hus ved havet. 
Da nu engelen som talte til ham, var faret fra ham, kalte han til sig to av sine tjenere og en from stridsmann av dem som alltid var om ham, 
og han fortalte dem det alt sammen, og sendte dem avsted til Joppe. 
Den næste dag, mens disse var på veien og nærmet sig til byen, gikk Peter ved den sjette time op på taket for å bede. 
Han blev da sulten og vilde ha noget å ete. Mens de nu laget det til, kom det en henrykkelse over ham, 
og han ser himmelen åpnet og noget dale ned, likesom en stor duk, som blev senket ned på jorden efter de fire hjørner; 
i den var det alle slags firføtte og krypende dyr som lever på jorden, og alle slags himmelens fugler. 
Og det kom en røst til ham: Stå op, Peter! slakt og et! 
Men Peter sa: Ingenlunde, Herre! aldri har jeg ett noget vanhellig eller urent. 
Og det kom atter en røst, for annen gang, til ham: Det som Gud har renset, det må ikke du gjøre til urent. 
Dette skjedde tre ganger, og straks blev det tatt op igjen til himmelen. 
Mens nu Peter var tvilrådig med sig selv om hvad det syn vel skulde bety som han hadde sett, se, da stod de menn som var utsendt av Kornelius, for porten, efterat de hadde spurt sig frem til Simons hus, 
og de ropte inn og spurte om Simon som kaltes med tilnavn Peter, bodde der. 
Mens Peter nu grundet på synet, sa Ånden til ham: Se, tre menn leter efter dig; 
stå op og gå ned, og dra med dem uten å tvile! for det er jeg som har sendt dem. 
Da gikk Peter ned til mennene og sa: Se, jeg er den som I leter efter; hvad er årsaken til at I er kommet hit? 
De sa: Kornelius, en høvedsmann, en rettferdig og gudfryktig mann, som har godt vidnesbyrd av hele jødenes folk, fikk det bud av en hellig engel at han skulde hente dig til sitt hus og høre hvad du har å si. 
Han kalte dem da inn og gav dem herberge. Og den næste dag stod han op og drog avsted med dem, og nogen av brødrene fra Joppe gikk med ham. 
Dagen efter kom de til Cesarea, og Kornelius hadde kalt sammen sine frender og nærmeste venner og ventet på dem. 
Da nu Peter trådte inn, gikk Kornelius ham i møte og falt ned for hans føtter og tilbad ham. 
Men Peter reiste ham op og sa: Stå op! Også jeg er et menneske. 
Og idet han samtalte med ham, gikk han inn, og der fant han mange samlet, 
og han sa til dem: I vet hvor utillatelig det er for en jøde å omgåes med nogen av et annet folk eller å gå inn til ham; men Gud viste mig at jeg ikke skulde kalle noget menneske vanhellig eller urent; 
derfor kom jeg også uten innvending da jeg blev budsendt. Jeg spør altså: Av hvad årsak sendte I bud efter mig? 
Da sa Kornelius: For fire dager siden - det var da som nu ved den niende time - bad jeg i mitt hus, og se, en mann stod for mig i skinnende klædebon, 
og han sier: Kornelius! din bønn er hørt, og dine almisser er ihukommet for Guds åsyn; 
send derfor bud til Joppe og kall til dig Simon som kalles med tilnavnet Peter! han har herberge hos Simon, en garver, ved havet; og han skal tale til dig når han kommer hit. 
Derfor sendte jeg straks bud til dig, og du gjorde vel at du kom. Nu er vi da alle til stede for Guds åsyn for å høre alt som er dig pålagt av Herren. 
Peter oplot da sin munn og sa: Jeg skjønner i sannhet at Gud ikke gjør forskjell på folk; 
men blandt ethvert folkeslag tar han imot den som frykter ham og gjør rettferdighet. 
Det ord som han sendte ut til Israels barn, idet han i evangeliet forkynte fred ved Jesus Kristus han er alles Herre 
det ord kjenner I, det som utgikk over hele Judea efter å ha tatt sin begynnelse fra Galilea efter den dåp som Johannes forkynte - 
hvorledes Gud salvet Jesus fra Nasaret med den Hellige Ånd og kraft, han som gikk omkring og gjorde vel og helbredet alle som var overveldet av djevelen, fordi Gud var med ham. 
Og vi er vidner om alt det han gjorde både i jødenes land og i Jerusalem, han som de slo ihjel, idet de hengte ham på et tre. 
Ham opvakte Gud på den tredje dag, og gav ham å åpenbare sig, 
ikke for hele folket, men for de vidner som var forut valgt av Gud, for oss, vi som åt og drakk sammen med ham efterat han var opstanden fra de døde. 
Og han bød oss å forkynne for folket og vidne at han er den som av Gud er bestemt til å være dommer over levende og døde. 
Ham gir alle profetene det vidnesbyrd at hver den som tror på ham, får syndenes forlatelse ved hans navn. 
Mens Peter ennu talte disse ord, falt den Hellige Ånd på alle dem som hørte ordet. 
Og alle de troende av omskjærelsen som var kommet med Peter, blev forferdet over at den Hellige Ånds gave var blitt utgytt også over hedningene; 
for de hørte dem tale med tunger og lovprise Gud. 
Da svarte Peter: Mon nogen kan nekte dem vannet, så de ikke skulde bli døpt, de som har fått den Hellige Ånd likesom vi? 
Og han bød at de skulde døpes i Jesu Kristi navn. De bad ham da bli der nogen dager. 

Now there was a certain man in Caesarea, named Cornelius, the captain of the Italian band of the army; 
A serious-minded man, fearing God with all his family; he gave much money to the poor, and made prayer to God at all times. 
He saw in a vision, clearly, at about the ninth hour of the day, an angel of the Lord coming to him and saying to him, Cornelius! 
And he, looking on him in fear, said, What is it, Lord? And he said to him, Your prayers and your offerings have come up to God, and he has kept them in mind. 
Now send men to Joppa, and get one Simon, named Peter, 
Who is living with Simon, a leather-worker, whose house is by the sea. 
And when the angel who said these words to him had gone away, he sent for two of his house-servants, and a God-fearing man of the army, one of those who were waiting on him at all times; 
And having given them an account of everything, he sent them to Joppa. 
Now the day after, when they were on their journey and were near the town, Peter went up to the top of the house for prayer, about the sixth hour: 
And he was in need of food: but while they were getting it ready, a deep sleep came on him; 
And he saw the heavens opening, and a vessel coming down, like a great cloth let down on the earth, 
In which were all sorts of beasts and birds. 
And a voice came to him, saying, Come, Peter; take them for food. 
But Peter said, No, Lord; for I have never taken food which is common or unclean. 
And the voice came to him a second time, What God has made clean, do not you make common. 
And this was done three times: and then the vessel was taken back into heaven. 
Now while Peter was in doubt as to the purpose of this vision, the men who were sent by Cornelius, having made search for Simon's house, came to the door, 
To see if Simon, named Peter, was living there. 
And, while Peter was turning the vision over in his mind, the Spirit said to him, See, three men are looking for you. 
Go down, then, and go with them, doubting nothing, for I have sent them. 
And Peter went down to the men, and said, I am the man you are looking for: why have you come? 
And they said, Cornelius, a captain, an upright and God-fearing man, respected by all the nation of the Jews, had word from God by an angel to send for you to his house, and to give hearing to your words. 
So he took them in for the night. And the day after, he went with them, taking some of the brothers from Joppa with him. 
And the day after that, they came to Caesarea. And Cornelius was waiting for them, having got together his relations and his near friends. 
And when Peter came in, Cornelius came to him and, falling down at his feet, gave him worship. 
But Peter, lifting him up, said, Get up, for I am a man as you are. 
And saying these words, he went in, and saw that a great number of people had come together; 
And he said to them, You yourselves have knowledge that it is against the law for a man who is a Jew to be in the company of one who is of another nation; but God has made it clear to me that no man may be named common or unclean: 
And so I came without question, when I was sent for. What then is your purpose in sending for me? 
And Cornelius said, Four days from now I was in my house in prayer at the ninth hour; and I saw before me a man in shining clothing, 
Who said, Cornelius, your prayer has come to the ears of God, and your offerings are kept in his memory. 
Send, then, to Joppa, and get Simon, named Peter, to come to you; he is living in the house of Simon, a leather-worker, by the sea. 
So, straight away, I sent for you; and you have done well to come. And now, we are all present before God, ready to give attention to all the things which the Lord has given you to say. 
Then Peter said, Truly, I see clearly that God is no respecter of persons: 
But in every nation, the man who has fear of him and does righteousness is pleasing to him. 
The word which he sent to the children of Israel, giving the good news of peace through Jesus Christ (who is Lord of all)-- 
That word you yourselves have knowledge of, which was made public through all Judaea, starting from Galilee, after the baptism of which John was the preacher, 
About Jesus of Nazareth, how God gave the Holy Spirit to him, with power: and how he went about doing good and making well all who were troubled by evil spirits, for God was with him. 
And we are witnesses of all the things which he did in the country of the Jews and in Jerusalem; whom they put to death, hanging him on a tree. 
On the third day God gave him back to life, and let him be seen, 
Not by all the people, but by witnesses marked out before by God, even by us, who took food and drink with him after he came back from the dead. 
And he gave us orders to give news of this to the people, and to give public witness that this is he whom God has made judge of the living and the dead. 
To him all the prophets give witness, that through his name everyone who has faith in him will have forgiveness of sins. 
While Peter was saying these words, the Holy Spirit came on all those who were hearing the word. 
And the Jews of the faith, who had come with Peter, were full of wonder, because the Holy Spirit was given to the Gentiles, 
And they were talking in tongues, and giving glory to God. Then Peter said, 
Will any man say that these may not have baptism who have been given the Holy Spirit as we have? 
And he gave orders for them to have baptism in the name of Jesus Christ. Then they kept him with them for some days. 

Atos 11