Atos 13 - Bíblia Online

I Antiokia, i menigheten der, var det profeter og lærere: Barnabas og Simeon, som kaltes Niger, og LUKius fra Kyrene og Manaen, fosterbror til fjerdingsfyrsten Herodes, og Saulus. 
Mens de holdt gudstjeneste og fastet, sa den Hellige Ånd: Ta ut for mig Barnabas og Saulus til den gjerning som jeg har kalt dem til! 
Da lot de dem dra ut efterat de hadde fastet og bedt og lagt hendene på dem. 
Da de nu således var utsendt av den Hellige Ånd, drog de ned til Seleukia og seilte derfra til Kypern, 
og da de var kommet til Salamis, forkynte de Guds ord i jødenes synagoger; de hadde også Johannes med, som skulde gå dem til hånde. 
Efterat de nu hadde vandret gjennem hele øen like til Pafus, traff de på en trollmann, en falsk profet, en jøde ved navn Barjesus, 
som var hos landshøvdingen Sergius Paulus, en forstandig mann. Denne kalte Barnabas og Saulus til sig og bad om å få høre Guds ord. 
Men Elymas, trollmannen for således uttydes hans navn stod dem imot og søkte å vende landshøvdingen bort fra troen. 
Da blev Saulus, som også kaltes Paulus, fylt av den Hellige Ånd, og han så skarpt på ham og sa: 
Du som er full av all svik og all ondskap, du djevelens barn, all rettferdighets fiende! vil du ikke holde op med å forvende Herrens rette veier? 
Og nu, se, Herrens hånd er over dig, og du skal bli blind og til en tid ikke se solen. Og straks falt det skodde og mørke over ham, og han gikk omkring og søkte efter nogen som kunde lede ham ved hånden. 
Da kom landshøvdingen til troen, da han så det som var skjedd, og han undret sig storlig over Herrens lære. 
Paulus og de som var med ham, seilte da ut fra Pafus og kom til Perge i Pamfylia, men Johannes skilte sig fra dem og vendte tilbake til Jerusalem. 
Men de drog videre fra Perge og kom til Antiokia i Pisidia, og gikk inn i synagogen på sabbatsdagen og satte sig der. 
Efter oplesningen av loven og profetene sendte da synagoge-forstanderne bud til dem og sa: Brødre! har I noget formaningsord til folket, så tal! 
Da stod Paulus op og slo til lyd med hånden og sa: Israelittiske menn og I som frykter Gud! Hør: 
Dette folks, Israels, Gud utvalgte våre fedre, og han lot folket vokse sig stort under utlendigheten i Egypten, og med løftet arm førte han dem ut derfra, 
og omkring firti år bar han dem på faderarm i ørkenen, 
og han utryddet syv folkeslag i Kana'ans land og skiftet deres land ut til arv for dem, i omkring fire hundre og femti år. 
Siden gav han dem dommere inntil profeten Samuel. 
Og derefter krevde de en konge, og Gud gav dem Saul, Kis' sønn, en mann av Benjamins stamme, i firti år, 
og efterat han hadde avsatt ham, opreiste han dem David til konge, som han også gav dette vidnesbyrd: Jeg fant David, Isais sønn, en mann efter mitt hjerte; han skal gjøre all min vilje. 
Av hans ætt førte han efter sitt løfte en frelser frem for Israel, Jesus, 
efterat Johannes forut for hans fremtreden hadde forkynt omvendelses dåp for hele Israels folk. 
Men da Johannes fullendte sitt løp, sa han: Den I holder mig for å være, er jeg ikke; men se, det kommer en efter mig, hvis sko jeg ikke er verdig til å løse av hans føtter. 
Brødre, sønner av Abrahams ætt og de iblandt eder som frykter Gud! til eder blev ordet om denne frelse utsendt. 
For de som bor i Jerusalem, og deres rådsherrer kjente ham ikke, og ved å dømme ham opfylte de profetenes ord som blir lest hver sabbat, 
og enda de ikke fant nogen dødsskyld hos ham, bad de Pilatus at han måtte bli slått ihjel. 
Og da de hadde fullbyrdet alt som er skrevet om ham, tok de ham ned av treet og la ham i en grav. 
Men Gud opvakte ham fra de døde, 
og han åpenbarte sig i flere dager for dem som hadde draget op med ham fra Galilea til Jerusalem, de som nu er hans vidner for folket. 
Og vi forkynner eder evangeliet om det løfte som blev gitt til fedrene, at dette har Gud opfylt for oss, deres barn, idet han opreiste Jesus, 
således som det også er skrevet i den annen salme: Du er min Sønn; jeg har født dig idag. 
Men at han har opreist ham fra de døde, så han ikke mere skal vende tilbake til tilintetgjørelse, det har han sagt således: Jeg vil gi eder de hellige løfter til David, de trofaste. 
Derfor sier han også på et annet sted: Du skal ikke overgi din hellige til å se tilintetgjørelse. 
For David sov inn, efterat han i sin levetid hadde tjent Guds råd, og han blev samlet med sine fedre og så tilintetgjørelse; 
men den som Gud opvakte, han så ikke tilintetgjørelse. 
Så være det eder da vitterlig, brødre, at ved ham forkynnes eder syndenes forlatelse, 
og fra alt det som I ikke kunde rettferdiggjøres fra ved Mose lov, rettferdiggjøres i ham enhver som tror. 
Se da til at ikke det kommer over eder som er sagt hos profetene: 
Se, I foraktere, og undre eder og bli til intet! for en gjerning gjør jeg i eders dager, en gjerning som I ikke vil tro om nogen forteller eder det. 
Da de gikk ut, bad folk dem om at disse ord måtte bli talt til dem den følgende sabbat. 
Og da synagoge-tjenesten var til ende, fulgte mange av jødene og av de gudsdyrkere som hadde tatt ved jødenes tro, med Paulus og Barnabas; disse talte da med dem og formante dem til å holde fast ved Guds nåde. 
På den næste sabbat samlet da næsten hele byen sig for å høre Herrens ord. 
Men da jødene så folkehopen, blev de fulle av nidkjærhet og motsa det som blev sagt av Paulus, ja motsa og spottet. 
Da tok Paulus og Barnabas til orde og sa dem rent ut: Det var nødvendig at Guds ord blev talt først til eder; men siden I støter det fra eder og ikke akter eder verdige til det evige liv, så vender vi oss nu til hedningene. 
For så er Herrens bud til oss: Jeg har satt dig til et lys for hedninger, forat du skal være til frelse inntil jordens ende. 
Da hedningene hørte det, blev de glade og priste Herrens ord, og de tok ved troen så mange som var utsett til evig liv. 
Og Herrens ord utbredte sig over hele landet. 
Men jødene satte op de fornemme kvinner som var tilhengere av jødenes tro, og de første menn i byen, og de reiste en forfølgelse mot Paulus og Barnabas, og drev dem bort fra sine landemerker. 
De rystet da støvet av sine føtter mot dem, og kom til Ikonium. 
Men disiplene blev fylt av glede og den Hellige Ånd. 

Now there were at Antioch, in the church there, prophets and teachers, Barnabas, and Symeon who was named Niger, and Lucius of Cyrene, and Manaen, a relation of Herod the king, and Saul. 
And while they were doing the Lord's work, and going without food, the Holy Spirit said, Let Barnabas and Saul be given to me for the special work for which they have been marked out by me. 
Then, after prayer and going without food they put their hands on them, and sent them away. 
So, being sent out by the Holy Spirit, they went down to Seleucia; and from there they went by ship to Cyprus. 
And at Salamis they were preaching the word of God in the Synagogues of the Jews: and John was with them, helping them. 
And when they had gone through all the island to Paphos, they came across a certain wonder-worker and false prophet, a Jew whose name was Bar-Jesus; 
Who was with the ruler, Sergius Paulus, an able man. This man sent for Barnabas and Saul, desiring to have knowledge of the word of God. 
But Elymas, the wonder-worker (for that is the sense of his name), put himself against them, with the purpose of turning the ruler from the faith. 
But Saul, whose other name is Paul, being full of the Holy Spirit, looking hard at him, said, 
O you, who are full of false tricks and evil ways, a son of the Evil One, hating all righteousness, will you for ever be turning people from the right ways of the Lord? 
And now, see, the hand of the Lord is on you, and you will be blind and not able to see the sun for a time. And straight away a dark mist came down on him; and he went about looking for a guide. 
Then the ruler, when he saw what was done, had faith, being full of wonder at the teaching of the Lord. 
Then Paul and those who were with him went by ship from Paphos and came to Perga in Pamphylia: and there John went away from them and came back to Jerusalem. 
But they, going through from Perga, came to Antioch in Pisidia; and they went into the Synagogue on the Sabbath and were seated. 
And after the reading of the law and the prophets, the rulers of the Synagogue sent to them, saying, Brothers, if you have a word of comfort for the people, say on. 
And Paul, getting up and making a sign with his hand, said, Men of Israel, and you who have the fear of God, give ear. 
The God of this people Israel made selection of our fathers, lifting the people up from their low condition when they were living in the land of Egypt, and with a strong arm took them out of it. 
And for about forty years he put up with their ways in the waste land. 
And having put to destruction seven nations in the land of Canaan, he gave them the land for their heritage for about four hundred and fifty years. 
And after these things he gave them judges, till the time of Samuel the prophet. 
Then at their request for a king, God gave them Saul, the son of Kish, a man of the family of Benjamin, who was their king for forty years. 
And having put him on one side, he made David their king, to whom he gave witness, saying, I have taken David, the son of Jesse, a man dear to my heart, who will do all my pleasure. 
From this man's seed has God given to Israel a Saviour, even Jesus, as he gave his word; 
For whose coming John made ready the way by preaching to all the people of Israel the baptism which goes with a change of heart. 
And when John was completing his work, he said, What do I seem to you to be? I am not he; but one is coming after me, whose shoes I am not good enough to undo. 
My brothers, children of the family of Abraham, and those among you who have the fear of God, to us the word of this salvation is sent. 
For the men of Jerusalem and their rulers, having no knowledge of him, or of the sayings of the prophets which come to their ears every Sabbath day, gave effect to them by judging him. 
And though no cause of death was seen in him, they made a request to Pilate that he might be put to death. 
And when they had done all the things said in the Writings about him, they took him down from the tree, and put him in the place of the dead. 
But God gave him back from the dead: 
And for a number of days he was seen by those who came with him from Galilee to Jerusalem, who are now his witnesses before the people. 
And we are giving you the good news of the undertaking made to the fathers, 
Which God has now put into effect for our children, by sending Jesus; as it says in the second Psalm, You are my Son; this day I have given you being. 
And about his coming back from the dead, never again to go to destruction, he has said these words, I will give you the holy and certain mercies of David. 
Because he says in another Psalm, You will not let your Holy One see destruction. 
Now David, having done God's work for his generation, went to sleep, and was put with his fathers, and his body came to destruction: 
But he, who was lifted up by God, did not see destruction. 
And so, let it be clear to you, my brothers, that through this man forgiveness of sins is offered to you: 
And through him everyone who has faith is made free from all those things, from which the law of Moses was not able to make you free. 
So take care that these words of the prophets do not come true for you; 
See, you doubters, have wonder and come to your end; for I will do a thing in your days to which you will not give belief, even if it is made clear to you. 
And when they went out, they made a request that these words might be said to them again on the Sabbath after. 
Now when the meeting was ended, a number of the Jews and of the God-fearing Gentiles who had become Jews, went after Paul and Barnabas: who put before them how important it was to keep on in the grace of God. 
And on the Sabbath after, almost all the town came together to give hearing to the word of God. 
But when the Jews saw such a great number of people, they were full of envy and said evil words against Paul's preaching. 
Then Paul and Barnabas without fear said, It was necessary for the word of God to be given to you first; but because you will have nothing to do with it, and have no desire for eternal life, it will now be offered to the Gentiles. 
For so the Lord has given us orders, saying, I have given you for a light to the Gentiles so that you may be for salvation to the ends of the earth. 
And the Gentiles, hearing this, were glad and gave glory to the word of God: and those marked out by God for eternal life had faith. 
And the word of the Lord went through all the country. 
But the Jews, working up the feelings of the God-fearing women of high position and of the chief men of the town, got an attack started against Paul and Barnabas, driving them out of those parts. 
But they, shaking off the dust of that place from their feet, came to Iconium. 
And the disciples were full of joy and of the Holy Spirit. 

Atos 14

I Antiokia, i menigheten der, var det profeter og lærere: Barnabas og Simeon, som kaltes Niger, og LUKius fra Kyrene og Manaen, fosterbror til fjerdingsfyrsten Herodes, og Saulus. 
Mens de holdt gudstjeneste og fastet, sa den Hellige Ånd: Ta ut for mig Barnabas og Saulus til den gjerning som jeg har kalt dem til! 
Da lot de dem dra ut efterat de hadde fastet og bedt og lagt hendene på dem. 
Da de nu således var utsendt av den Hellige Ånd, drog de ned til Seleukia og seilte derfra til Kypern, 
og da de var kommet til Salamis, forkynte de Guds ord i jødenes synagoger; de hadde også Johannes med, som skulde gå dem til hånde. 
Efterat de nu hadde vandret gjennem hele øen like til Pafus, traff de på en trollmann, en falsk profet, en jøde ved navn Barjesus, 
som var hos landshøvdingen Sergius Paulus, en forstandig mann. Denne kalte Barnabas og Saulus til sig og bad om å få høre Guds ord. 
Men Elymas, trollmannen for således uttydes hans navn stod dem imot og søkte å vende landshøvdingen bort fra troen. 
Da blev Saulus, som også kaltes Paulus, fylt av den Hellige Ånd, og han så skarpt på ham og sa: 
Du som er full av all svik og all ondskap, du djevelens barn, all rettferdighets fiende! vil du ikke holde op med å forvende Herrens rette veier? 
Og nu, se, Herrens hånd er over dig, og du skal bli blind og til en tid ikke se solen. Og straks falt det skodde og mørke over ham, og han gikk omkring og søkte efter nogen som kunde lede ham ved hånden. 
Da kom landshøvdingen til troen, da han så det som var skjedd, og han undret sig storlig over Herrens lære. 
Paulus og de som var med ham, seilte da ut fra Pafus og kom til Perge i Pamfylia, men Johannes skilte sig fra dem og vendte tilbake til Jerusalem. 
Men de drog videre fra Perge og kom til Antiokia i Pisidia, og gikk inn i synagogen på sabbatsdagen og satte sig der. 
Efter oplesningen av loven og profetene sendte da synagoge-forstanderne bud til dem og sa: Brødre! har I noget formaningsord til folket, så tal! 
Da stod Paulus op og slo til lyd med hånden og sa: Israelittiske menn og I som frykter Gud! Hør: 
Dette folks, Israels, Gud utvalgte våre fedre, og han lot folket vokse sig stort under utlendigheten i Egypten, og med løftet arm førte han dem ut derfra, 
og omkring firti år bar han dem på faderarm i ørkenen, 
og han utryddet syv folkeslag i Kana'ans land og skiftet deres land ut til arv for dem, i omkring fire hundre og femti år. 
Siden gav han dem dommere inntil profeten Samuel. 
Og derefter krevde de en konge, og Gud gav dem Saul, Kis' sønn, en mann av Benjamins stamme, i firti år, 
og efterat han hadde avsatt ham, opreiste han dem David til konge, som han også gav dette vidnesbyrd: Jeg fant David, Isais sønn, en mann efter mitt hjerte; han skal gjøre all min vilje. 
Av hans ætt førte han efter sitt løfte en frelser frem for Israel, Jesus, 
efterat Johannes forut for hans fremtreden hadde forkynt omvendelses dåp for hele Israels folk. 
Men da Johannes fullendte sitt løp, sa han: Den I holder mig for å være, er jeg ikke; men se, det kommer en efter mig, hvis sko jeg ikke er verdig til å løse av hans føtter. 
Brødre, sønner av Abrahams ætt og de iblandt eder som frykter Gud! til eder blev ordet om denne frelse utsendt. 
For de som bor i Jerusalem, og deres rådsherrer kjente ham ikke, og ved å dømme ham opfylte de profetenes ord som blir lest hver sabbat, 
og enda de ikke fant nogen dødsskyld hos ham, bad de Pilatus at han måtte bli slått ihjel. 
Og da de hadde fullbyrdet alt som er skrevet om ham, tok de ham ned av treet og la ham i en grav. 
Men Gud opvakte ham fra de døde, 
og han åpenbarte sig i flere dager for dem som hadde draget op med ham fra Galilea til Jerusalem, de som nu er hans vidner for folket. 
Og vi forkynner eder evangeliet om det løfte som blev gitt til fedrene, at dette har Gud opfylt for oss, deres barn, idet han opreiste Jesus, 
således som det også er skrevet i den annen salme: Du er min Sønn; jeg har født dig idag. 
Men at han har opreist ham fra de døde, så han ikke mere skal vende tilbake til tilintetgjørelse, det har han sagt således: Jeg vil gi eder de hellige løfter til David, de trofaste. 
Derfor sier han også på et annet sted: Du skal ikke overgi din hellige til å se tilintetgjørelse. 
For David sov inn, efterat han i sin levetid hadde tjent Guds råd, og han blev samlet med sine fedre og så tilintetgjørelse; 
men den som Gud opvakte, han så ikke tilintetgjørelse. 
Så være det eder da vitterlig, brødre, at ved ham forkynnes eder syndenes forlatelse, 
og fra alt det som I ikke kunde rettferdiggjøres fra ved Mose lov, rettferdiggjøres i ham enhver som tror. 
Se da til at ikke det kommer over eder som er sagt hos profetene: 
Se, I foraktere, og undre eder og bli til intet! for en gjerning gjør jeg i eders dager, en gjerning som I ikke vil tro om nogen forteller eder det. 
Da de gikk ut, bad folk dem om at disse ord måtte bli talt til dem den følgende sabbat. 
Og da synagoge-tjenesten var til ende, fulgte mange av jødene og av de gudsdyrkere som hadde tatt ved jødenes tro, med Paulus og Barnabas; disse talte da med dem og formante dem til å holde fast ved Guds nåde. 
På den næste sabbat samlet da næsten hele byen sig for å høre Herrens ord. 
Men da jødene så folkehopen, blev de fulle av nidkjærhet og motsa det som blev sagt av Paulus, ja motsa og spottet. 
Da tok Paulus og Barnabas til orde og sa dem rent ut: Det var nødvendig at Guds ord blev talt først til eder; men siden I støter det fra eder og ikke akter eder verdige til det evige liv, så vender vi oss nu til hedningene. 
For så er Herrens bud til oss: Jeg har satt dig til et lys for hedninger, forat du skal være til frelse inntil jordens ende. 
Da hedningene hørte det, blev de glade og priste Herrens ord, og de tok ved troen så mange som var utsett til evig liv. 
Og Herrens ord utbredte sig over hele landet. 
Men jødene satte op de fornemme kvinner som var tilhengere av jødenes tro, og de første menn i byen, og de reiste en forfølgelse mot Paulus og Barnabas, og drev dem bort fra sine landemerker. 
De rystet da støvet av sine føtter mot dem, og kom til Ikonium. 
Men disiplene blev fylt av glede og den Hellige Ånd. 

Now there were at Antioch, in the church there, prophets and teachers, Barnabas, and Symeon who was named Niger, and Lucius of Cyrene, and Manaen, a relation of Herod the king, and Saul. 
And while they were doing the Lord's work, and going without food, the Holy Spirit said, Let Barnabas and Saul be given to me for the special work for which they have been marked out by me. 
Then, after prayer and going without food they put their hands on them, and sent them away. 
So, being sent out by the Holy Spirit, they went down to Seleucia; and from there they went by ship to Cyprus. 
And at Salamis they were preaching the word of God in the Synagogues of the Jews: and John was with them, helping them. 
And when they had gone through all the island to Paphos, they came across a certain wonder-worker and false prophet, a Jew whose name was Bar-Jesus; 
Who was with the ruler, Sergius Paulus, an able man. This man sent for Barnabas and Saul, desiring to have knowledge of the word of God. 
But Elymas, the wonder-worker (for that is the sense of his name), put himself against them, with the purpose of turning the ruler from the faith. 
But Saul, whose other name is Paul, being full of the Holy Spirit, looking hard at him, said, 
O you, who are full of false tricks and evil ways, a son of the Evil One, hating all righteousness, will you for ever be turning people from the right ways of the Lord? 
And now, see, the hand of the Lord is on you, and you will be blind and not able to see the sun for a time. And straight away a dark mist came down on him; and he went about looking for a guide. 
Then the ruler, when he saw what was done, had faith, being full of wonder at the teaching of the Lord. 
Then Paul and those who were with him went by ship from Paphos and came to Perga in Pamphylia: and there John went away from them and came back to Jerusalem. 
But they, going through from Perga, came to Antioch in Pisidia; and they went into the Synagogue on the Sabbath and were seated. 
And after the reading of the law and the prophets, the rulers of the Synagogue sent to them, saying, Brothers, if you have a word of comfort for the people, say on. 
And Paul, getting up and making a sign with his hand, said, Men of Israel, and you who have the fear of God, give ear. 
The God of this people Israel made selection of our fathers, lifting the people up from their low condition when they were living in the land of Egypt, and with a strong arm took them out of it. 
And for about forty years he put up with their ways in the waste land. 
And having put to destruction seven nations in the land of Canaan, he gave them the land for their heritage for about four hundred and fifty years. 
And after these things he gave them judges, till the time of Samuel the prophet. 
Then at their request for a king, God gave them Saul, the son of Kish, a man of the family of Benjamin, who was their king for forty years. 
And having put him on one side, he made David their king, to whom he gave witness, saying, I have taken David, the son of Jesse, a man dear to my heart, who will do all my pleasure. 
From this man's seed has God given to Israel a Saviour, even Jesus, as he gave his word; 
For whose coming John made ready the way by preaching to all the people of Israel the baptism which goes with a change of heart. 
And when John was completing his work, he said, What do I seem to you to be? I am not he; but one is coming after me, whose shoes I am not good enough to undo. 
My brothers, children of the family of Abraham, and those among you who have the fear of God, to us the word of this salvation is sent. 
For the men of Jerusalem and their rulers, having no knowledge of him, or of the sayings of the prophets which come to their ears every Sabbath day, gave effect to them by judging him. 
And though no cause of death was seen in him, they made a request to Pilate that he might be put to death. 
And when they had done all the things said in the Writings about him, they took him down from the tree, and put him in the place of the dead. 
But God gave him back from the dead: 
And for a number of days he was seen by those who came with him from Galilee to Jerusalem, who are now his witnesses before the people. 
And we are giving you the good news of the undertaking made to the fathers, 
Which God has now put into effect for our children, by sending Jesus; as it says in the second Psalm, You are my Son; this day I have given you being. 
And about his coming back from the dead, never again to go to destruction, he has said these words, I will give you the holy and certain mercies of David. 
Because he says in another Psalm, You will not let your Holy One see destruction. 
Now David, having done God's work for his generation, went to sleep, and was put with his fathers, and his body came to destruction: 
But he, who was lifted up by God, did not see destruction. 
And so, let it be clear to you, my brothers, that through this man forgiveness of sins is offered to you: 
And through him everyone who has faith is made free from all those things, from which the law of Moses was not able to make you free. 
So take care that these words of the prophets do not come true for you; 
See, you doubters, have wonder and come to your end; for I will do a thing in your days to which you will not give belief, even if it is made clear to you. 
And when they went out, they made a request that these words might be said to them again on the Sabbath after. 
Now when the meeting was ended, a number of the Jews and of the God-fearing Gentiles who had become Jews, went after Paul and Barnabas: who put before them how important it was to keep on in the grace of God. 
And on the Sabbath after, almost all the town came together to give hearing to the word of God. 
But when the Jews saw such a great number of people, they were full of envy and said evil words against Paul's preaching. 
Then Paul and Barnabas without fear said, It was necessary for the word of God to be given to you first; but because you will have nothing to do with it, and have no desire for eternal life, it will now be offered to the Gentiles. 
For so the Lord has given us orders, saying, I have given you for a light to the Gentiles so that you may be for salvation to the ends of the earth. 
And the Gentiles, hearing this, were glad and gave glory to the word of God: and those marked out by God for eternal life had faith. 
And the word of the Lord went through all the country. 
But the Jews, working up the feelings of the God-fearing women of high position and of the chief men of the town, got an attack started against Paul and Barnabas, driving them out of those parts. 
But they, shaking off the dust of that place from their feet, came to Iconium. 
And the disciples were full of joy and of the Holy Spirit. 

Atos 14