Atos 20 - Bíblia Online

Da nu opstyret hadde lagt sig, kalte Paulus disiplene til sig og for mante dem og bød dem farvel; så drog han avsted for å fare til Makedonia. 
Efterat han nu hadde reist gjennem disse landskaper og hadde formant dem med mange ord, kom han til Grekenland; 
der blev han i tre måneder, og fordi jødene lurte på ham da han var i ferd med å seile til Syria, satte han sig fore å vende tilbake gjennem Makedonia. 
Han hadde da følge til Asia av Sopater, Pyrrus' sønn, fra Berøa, og blandt tessalonikerne av Aristarkus og Sekundus, og av Gajus fra Derbe og Timoteus, og av Tykikus og Trofimus fra Asia. 
Disse drog i forveien og bidde på oss i Troas; 
men vi seilte ut fra Filippi efter de usyrede brøds dager, og kom fem dager efter til dem i Troas; der blev vi i syv dager. 
På den første dag i uken var vi samlet for å bryte brødet; Paulus holdt da samtaler med dem, for han skulde fare derfra den næste dag, og han drog sin tale ut like til midt på natten. 
Det var mange lamper i salen hvor vi var samlet. 
Men en ung mann ved navn Eutykus satt i vinduet og var falt i dyp søvn, da Paulus talte med dem i lang tid, og i søvne styrtet han ut og falt ned fra tredje stokkverk, Og blev tatt død op. 
Men Paulus gikk ned og kastet sig over ham og favnet ham og sa: Vær ikke urolige! hans sjel er i ham. 
Så gikk han op igjen og brøt brødet og åt av det; og efterat han hadde talt lenge med dem, like til daggry, drog han avsted. 
De førte da gutten levende bort og blev høilig trøstet. 
Vi hadde imens gått ombord i skibet og seilte til Assus, hvor vi skulde ta Paulus ombord; for det hadde han pålagt oss; selv vilde han gå til fots. 
Da han nu møtte oss i Assus, tok vi ham ombord, og kom til Mitylene, 
Og derfra seilte vi videre og kom den næste dag bent ut for Kios; annen dag gikk vi innom Samos og lå over i Trogillium, og kom dagen efter til Milet. 
For Paulus hadde satt sig fore å seile Efesus forbi, så han ikke skulde bli heftet i Asia; for han hastet for å nå frem til Jerusalem til pinsedag, om det var ham mulig. 
Fra Milet sendte han da bud til Efesus og kalte menighetens eldste til sig. 
Da de var kommet til ham, sa han til dem: I vet hvordan min ferd iblandt eder var hele tiden fra den første dag jeg kom til Asia, 
at jeg tjente Herren med all ydmykhet og under tårer og prøvelser som jeg måtte utstå ved jødenes efterstrebelser; 
hvorledes jeg ikke holdt tilbake noget av det som kunde være eder til gagn, men forkynte eder det og lærte eder det offentlig og i husene, 
idet jeg vidnet både for jøder og for grekere om omvendelsen til Gud og troen på vår Herre Jesus Kristus. 
Og nu se, bundet av Ånden drar jeg til Jerusalem, og vet ikke hvad som skal møte mig der, 
men bare at den Hellige Ånd i by efter by vidner for mig og sier at bånd og trengsler venter mig. 
Men for mig selv akter jeg ikke mitt liv et ord verdt, når jeg bare kan fullende mitt løp og den tjeneste som jeg fikk av den Herre Jesus: å vidne om Guds nådes evangelium. 
Og nu, se, jeg vet at I aldri mere skal se mitt åsyn, alle I som jeg gikk omkring iblandt og forkynte riket. 
Derfor vidner jeg for eder på denne dag at jeg er ren for alles blod; 
for jeg holdt ikke noget tilbake, men forkynte eder hele Guds råd. 
Så gi da akt på eder selv, og på hele den hjord som den Hellige Ånd satte eder til tilsynsmenn i, for å vokte Guds menighet, som han vant sig ved sitt eget blod! 
Jeg vet at efter min bortgang skal det komme glupende ulver inn blandt eder, som ikke skåner hjorden; 
ja, blandt eder selv skal det fremstå menn som fører forvendt tale for å lokke disiplene efter sig. 
Våk derfor, og kom i hu at jeg i tre år ikke holdt op, hverken natt eller dag, å formane hver eneste en med tårer! 
Og nu overgir jeg eder til Gud og hans nådes ord, han som er mektig til å opbygge eder og gi eder arvelodd blandt alle dem som er blitt helliget. 
Jeg attrådde ikke sølv eller gull eller klær av nogen; 
I vet selv at det jeg selv trengte, og de som var med mig, det har disse hender arbeidet for. 
I alle deler viste jeg eder at således bør vi ved strevsomt arbeid ta oss av de skrøpelige og komme den Herre Jesu ord i hu, som han selv har sagt: Det er saligere å gi enn å ta. 
Da han hadde sagt dette, falt han på kne og bad sammen med dem alle. 
De brast da alle i sterk gråt, og de falt Paulus om halsen og kysset ham; 
men mest sørget de over det ord han hadde sagt, at de aldri mere skulde se hans åsyn. Derefter fulgte de ham til skibet. 

And after the noise had come to an end, Paul, having sent for the disciples and given them comfort, went away from them to Macedonia. 
And when he had gone through those parts and given them much teaching, he came into Greece. 
And when he had been there three months, because the Jews had made a secret design against him when he was about to take ship for Syria, he made a decision to go back through Macedonia. 
And Sopater of Beroea, the son of Pyrrhus, and Aristarchus and Secundus of Thessalonica, and Gaius of Derbe, and Timothy, and Tychicus and Trophimus of Asia, went with him as far as Asia. 
But these had gone before, and were waiting for us at Troas. 
And we went away from Philippi by ship after the days of unleavened bread, and came to them at Troas in five days; and we were there for seven days. 
And on the first day of the week, when we had come together for the holy meal, Paul gave them a talk, for it was his purpose to go away on the day after; and he went on talking till after the middle of the night. 
And there were a number of lights in the room where we had come together. 
And a certain young man named Eutychus, who was seated in the window, went into a deep sleep; and while Paul went on talking, being overcome by sleep, he had a fall from the third floor, and was taken up dead. 
And Paul went down and, falling on him, took him in his arms and said, Do not be troubled, for his life is in him. 
And when he had gone up, and had taken the broken bread, he went on talking to them for a long time, even till dawn, and then he went away. 
And they took the boy in, living, and were greatly comforted. 
But we, going before him by ship, went to Assos with the purpose of taking Paul in there: for so he had given orders, because he himself was coming by land. 
And when he came up with us at Assos, we took him in the ship and went on to Mitylene. 
And going from there by sea, we came on the day after opposite Chios, and touching at Samos on the day after that, we came on the third day to Miletus. 
For Paul's purpose was to go past Ephesus, so that he might not be kept in Asia; for he was going quickly, in order, if possible, to be at Jerusalem on the day of Pentecost. 
And from Miletus he sent to Ephesus for the rulers of the church. 
And when they had come, he said to them, You yourselves have seen what my life has been like all the time from the day when I first came into Asia, 
Doing the Lord's work without pride, through all the sorrow and troubles which came on me because of the evil designs of the Jews: 
And how I kept back nothing which might be of profit to you, teaching you publicly and privately, 
Preaching to Jews and to Greeks the need for a turning of the heart to God, and faith in the Lord Jesus Christ. 
And now, as you see, I am going to Jerusalem, a prisoner in spirit, having no knowledge of what will come to me there: 
Only that the Holy Spirit makes clear to me in every town that prison and pains are waiting for me. 
But I put no value on my life, if only at the end of it I may see the work complete which was given to me by the Lord Jesus, to be a witness of the good news of the grace of God. 
And now I am conscious that you, among whom I have gone about preaching the kingdom, will not see my face again. 
And so I say to you this day that I am clean from the blood of all men. 
For I have not kept back from you anything of the purpose of God. 
Give attention to yourselves, and to all the flock which the Holy Spirit has given into your care, to give food to the church of God, for which he gave his blood. 
I am conscious that after I am gone, evil wolves will come in among you, doing damage to the flock; 
And from among yourselves will come men who will give wrong teaching, turning away the disciples after them. 
So keep watch, having in mind that for three years without resting I was teaching every one of you, day and night, with weeping. 
And now, I give you into the care of God and the word of his grace, which is able to make you strong and to give you your heritage among all the saints. 
I have had no desire for any man's silver or gold or clothing. 
You yourselves have seen that with these hands I got what was necessary for me and those who were with me. 
In all things I was an example to you of how, in your lives, you are to give help to the feeble, and keep in memory the words of the Lord Jesus, how he himself said, There is a greater blessing in giving than in getting. 
And having said these words, he went down on his knees in prayer with them all. 
And they were all weeping, falling on Paul's neck and kissing him, 
Being sad most of all because he had said that they would not see his face again. And so they went with him to the ship. 

Atos 21

Da nu opstyret hadde lagt sig, kalte Paulus disiplene til sig og for mante dem og bød dem farvel; så drog han avsted for å fare til Makedonia. 
Efterat han nu hadde reist gjennem disse landskaper og hadde formant dem med mange ord, kom han til Grekenland; 
der blev han i tre måneder, og fordi jødene lurte på ham da han var i ferd med å seile til Syria, satte han sig fore å vende tilbake gjennem Makedonia. 
Han hadde da følge til Asia av Sopater, Pyrrus' sønn, fra Berøa, og blandt tessalonikerne av Aristarkus og Sekundus, og av Gajus fra Derbe og Timoteus, og av Tykikus og Trofimus fra Asia. 
Disse drog i forveien og bidde på oss i Troas; 
men vi seilte ut fra Filippi efter de usyrede brøds dager, og kom fem dager efter til dem i Troas; der blev vi i syv dager. 
På den første dag i uken var vi samlet for å bryte brødet; Paulus holdt da samtaler med dem, for han skulde fare derfra den næste dag, og han drog sin tale ut like til midt på natten. 
Det var mange lamper i salen hvor vi var samlet. 
Men en ung mann ved navn Eutykus satt i vinduet og var falt i dyp søvn, da Paulus talte med dem i lang tid, og i søvne styrtet han ut og falt ned fra tredje stokkverk, Og blev tatt død op. 
Men Paulus gikk ned og kastet sig over ham og favnet ham og sa: Vær ikke urolige! hans sjel er i ham. 
Så gikk han op igjen og brøt brødet og åt av det; og efterat han hadde talt lenge med dem, like til daggry, drog han avsted. 
De førte da gutten levende bort og blev høilig trøstet. 
Vi hadde imens gått ombord i skibet og seilte til Assus, hvor vi skulde ta Paulus ombord; for det hadde han pålagt oss; selv vilde han gå til fots. 
Da han nu møtte oss i Assus, tok vi ham ombord, og kom til Mitylene, 
Og derfra seilte vi videre og kom den næste dag bent ut for Kios; annen dag gikk vi innom Samos og lå over i Trogillium, og kom dagen efter til Milet. 
For Paulus hadde satt sig fore å seile Efesus forbi, så han ikke skulde bli heftet i Asia; for han hastet for å nå frem til Jerusalem til pinsedag, om det var ham mulig. 
Fra Milet sendte han da bud til Efesus og kalte menighetens eldste til sig. 
Da de var kommet til ham, sa han til dem: I vet hvordan min ferd iblandt eder var hele tiden fra den første dag jeg kom til Asia, 
at jeg tjente Herren med all ydmykhet og under tårer og prøvelser som jeg måtte utstå ved jødenes efterstrebelser; 
hvorledes jeg ikke holdt tilbake noget av det som kunde være eder til gagn, men forkynte eder det og lærte eder det offentlig og i husene, 
idet jeg vidnet både for jøder og for grekere om omvendelsen til Gud og troen på vår Herre Jesus Kristus. 
Og nu se, bundet av Ånden drar jeg til Jerusalem, og vet ikke hvad som skal møte mig der, 
men bare at den Hellige Ånd i by efter by vidner for mig og sier at bånd og trengsler venter mig. 
Men for mig selv akter jeg ikke mitt liv et ord verdt, når jeg bare kan fullende mitt løp og den tjeneste som jeg fikk av den Herre Jesus: å vidne om Guds nådes evangelium. 
Og nu, se, jeg vet at I aldri mere skal se mitt åsyn, alle I som jeg gikk omkring iblandt og forkynte riket. 
Derfor vidner jeg for eder på denne dag at jeg er ren for alles blod; 
for jeg holdt ikke noget tilbake, men forkynte eder hele Guds råd. 
Så gi da akt på eder selv, og på hele den hjord som den Hellige Ånd satte eder til tilsynsmenn i, for å vokte Guds menighet, som han vant sig ved sitt eget blod! 
Jeg vet at efter min bortgang skal det komme glupende ulver inn blandt eder, som ikke skåner hjorden; 
ja, blandt eder selv skal det fremstå menn som fører forvendt tale for å lokke disiplene efter sig. 
Våk derfor, og kom i hu at jeg i tre år ikke holdt op, hverken natt eller dag, å formane hver eneste en med tårer! 
Og nu overgir jeg eder til Gud og hans nådes ord, han som er mektig til å opbygge eder og gi eder arvelodd blandt alle dem som er blitt helliget. 
Jeg attrådde ikke sølv eller gull eller klær av nogen; 
I vet selv at det jeg selv trengte, og de som var med mig, det har disse hender arbeidet for. 
I alle deler viste jeg eder at således bør vi ved strevsomt arbeid ta oss av de skrøpelige og komme den Herre Jesu ord i hu, som han selv har sagt: Det er saligere å gi enn å ta. 
Da han hadde sagt dette, falt han på kne og bad sammen med dem alle. 
De brast da alle i sterk gråt, og de falt Paulus om halsen og kysset ham; 
men mest sørget de over det ord han hadde sagt, at de aldri mere skulde se hans åsyn. Derefter fulgte de ham til skibet. 

And after the noise had come to an end, Paul, having sent for the disciples and given them comfort, went away from them to Macedonia. 
And when he had gone through those parts and given them much teaching, he came into Greece. 
And when he had been there three months, because the Jews had made a secret design against him when he was about to take ship for Syria, he made a decision to go back through Macedonia. 
And Sopater of Beroea, the son of Pyrrhus, and Aristarchus and Secundus of Thessalonica, and Gaius of Derbe, and Timothy, and Tychicus and Trophimus of Asia, went with him as far as Asia. 
But these had gone before, and were waiting for us at Troas. 
And we went away from Philippi by ship after the days of unleavened bread, and came to them at Troas in five days; and we were there for seven days. 
And on the first day of the week, when we had come together for the holy meal, Paul gave them a talk, for it was his purpose to go away on the day after; and he went on talking till after the middle of the night. 
And there were a number of lights in the room where we had come together. 
And a certain young man named Eutychus, who was seated in the window, went into a deep sleep; and while Paul went on talking, being overcome by sleep, he had a fall from the third floor, and was taken up dead. 
And Paul went down and, falling on him, took him in his arms and said, Do not be troubled, for his life is in him. 
And when he had gone up, and had taken the broken bread, he went on talking to them for a long time, even till dawn, and then he went away. 
And they took the boy in, living, and were greatly comforted. 
But we, going before him by ship, went to Assos with the purpose of taking Paul in there: for so he had given orders, because he himself was coming by land. 
And when he came up with us at Assos, we took him in the ship and went on to Mitylene. 
And going from there by sea, we came on the day after opposite Chios, and touching at Samos on the day after that, we came on the third day to Miletus. 
For Paul's purpose was to go past Ephesus, so that he might not be kept in Asia; for he was going quickly, in order, if possible, to be at Jerusalem on the day of Pentecost. 
And from Miletus he sent to Ephesus for the rulers of the church. 
And when they had come, he said to them, You yourselves have seen what my life has been like all the time from the day when I first came into Asia, 
Doing the Lord's work without pride, through all the sorrow and troubles which came on me because of the evil designs of the Jews: 
And how I kept back nothing which might be of profit to you, teaching you publicly and privately, 
Preaching to Jews and to Greeks the need for a turning of the heart to God, and faith in the Lord Jesus Christ. 
And now, as you see, I am going to Jerusalem, a prisoner in spirit, having no knowledge of what will come to me there: 
Only that the Holy Spirit makes clear to me in every town that prison and pains are waiting for me. 
But I put no value on my life, if only at the end of it I may see the work complete which was given to me by the Lord Jesus, to be a witness of the good news of the grace of God. 
And now I am conscious that you, among whom I have gone about preaching the kingdom, will not see my face again. 
And so I say to you this day that I am clean from the blood of all men. 
For I have not kept back from you anything of the purpose of God. 
Give attention to yourselves, and to all the flock which the Holy Spirit has given into your care, to give food to the church of God, for which he gave his blood. 
I am conscious that after I am gone, evil wolves will come in among you, doing damage to the flock; 
And from among yourselves will come men who will give wrong teaching, turning away the disciples after them. 
So keep watch, having in mind that for three years without resting I was teaching every one of you, day and night, with weeping. 
And now, I give you into the care of God and the word of his grace, which is able to make you strong and to give you your heritage among all the saints. 
I have had no desire for any man's silver or gold or clothing. 
You yourselves have seen that with these hands I got what was necessary for me and those who were with me. 
In all things I was an example to you of how, in your lives, you are to give help to the feeble, and keep in memory the words of the Lord Jesus, how he himself said, There is a greater blessing in giving than in getting. 
And having said these words, he went down on his knees in prayer with them all. 
And they were all weeping, falling on Paul's neck and kissing him, 
Being sad most of all because he had said that they would not see his face again. And so they went with him to the ship. 

Atos 21